Helhetlig omsorg for personer med alvorlig psykisk lidelse

«Comprehensive care for persons with severe mental disorders - Elements of relevance throughout all phases»

I sitt doktorgradsarbeid har Arne Emil Okkenhaug sammenlignet personer som senere utviklet schizofreni, med de som ikke gjorde det. Det viste seg at de som senere utviklet schizofreni blant annet var mindre fysisk aktive, mer ensomme og utøvet negativ helserisikoatferd. Funnene ble tatt med i en tverrkulturell tilpasning og validering av et svensk kvalitetssikkerhetsverktøy.

• Doktorand: Arne Emil Okkenhaug
• Disputas: 5. juni 2023
• Utgått fra: NTNU

Tre svar fra Okkenhaug

1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Ved å studere omstendigheter som har betydning for helsen til ungdommer som senere utvikler schizofreni, har vi identifisert faktorer som kan forebygges, og som kan virke helsefremmende hvis de jobbes systematisk med. Samtidig har vi vist at det er mulig å identifisere svakheter i psykisk helsevern og rus som ikke oppdages i sykehusenes rapporteringssystemer. Svakhetene kan muligens påvirke hyppigheten av pasientskader, da halvparten av pasientskader vurderes som mulig å forebygge.
2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Det er gjennomført to studier. En rettet mot fungering før utvikling av schizofreni og en rettet mot pasientskader i psykisk helsevern og rus. Den første studien har endt opp med to artikler, med et prospektivt case-kontroll design. Siste studie består av en kvalitativ artikkel der et kvalitetsverktøy oversettes og valideres til norske forhold. Siste artikkel er kvantitativ og rapporter skader og svakheter (markører/triggere for skade) som vi fant etter å ha undersøkt 240 journaler.
3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Helsepersonell som er opptatt av 1) etisk bevissthet, 2) å lytte, kjenne til og forstå pasientens verden og 3) kvalitet- og pasientsikkerhet.