SSB: Sykepleiertettheten i Norge er helt på topp

Tellemåte og kildebruk påvirker resultatene når man skal sammenlikne tall og statistikk på sykepleiere i ulike land, ifølge SSB.

Ekspertene i statistikkbyrået stiller spørsmålet: «Hva er egentlig et tilstrekkelig antall sykepleiere for et land?»

SSB skriver at Norge ifølge tall fra OECD ligger på toppen når det gjelder antall sykepleiere. Tall fra 2019 viser at Norge har 17,9 sykepleiere per 1000 innbyggere, mens eksempelvis Sverige har 10,9 og Danmark 10,1. Sveits har best dekningsgrad med 18 sykepleiere per 1000 innbyggere, ifølge OECD-tallene.

SSB skriver at sykepleiere i administrative stillinger telles med. Om disse ekskluderes, faller andelen per 100 innbyggere fra 17,9 til 16,2. Statistikkbyrået medgir at de teller med litt for mange praktiserende sykepleiere når de ikke tar hensyn til hvilke yrker sykepleierne har. Grafen under viser hvordan tallene vil se ut om de administrative sykepleierne tas bort.

Helsepersonellkommisjonen brukte OECD-tall for å illustrere at sykepleiermangelen i Norge ikke er så prekær.

Kommisjonens leder Gunnar Bovim kommenterte det slik i februar i år: 

– Vi har dobbelt så mange sykepleiere i Norge som i Finland. Vi så etter forklaringer på dette, sa han til Sykepleien.

Helsefagarbeidere telles ikke med i Norge

Alle de tre landene som i den første grafen ligger nærmest Norge i sykepleierdekning, Sveits, Island og Finland, inkluderer det som kalles «associate professional nurses» i tallene. Denne gruppen utgjør omtrent en tredel av det totale antallet rapporterte sykepleiere for disse landene.

I tallene for Norge er ikke «associate professional nurses» inkludert.

I Norge er helsefagarbeidere den yrkesgruppen som er mest sammenliknbar med «associate professional nurses», mener SSB-ekspertene.

Når SSB rapporterer tall for sykepleiere i Norge, inkluderer de utelukkende utdannede og godkjente sykepleiere. Andre typer helsepersonell, som helsefagarbeidere og hjelpepleiere, blir rapportert i en egen kategori: «Caring personell (personal care workers)».

Hvis disse yrkesgruppene hadde blitt inkludert i Norges tall, ville antallet sykepleiere per 1000 innbyggere økt fra 17,9 til 31,4, står det i SSB-rapporten.

Vikarer faller utenfor statistikken

Andre sykepleiere som ikke er med i statistikken, er eksempelvis sykepleiere som er ansatt i bemanningsbyrå, og som leies ut til helsetjenesten. Fordi bemanningsbyrået er registrert i en annen næring enn de næringene vi har listet over, blir ikke disse sykepleierne talt med.

Et annet eksempel er sykepleiere som har flere jobber, hvor jobben med størst stillingsbrøk er utenfor helsetjenesten. I tellingen har SSB bare tatt med arbeidsforholdet som utgjør flest timer i uken.

Geir Hjemås, en av ekspertene i SSB, sier til Sykepleien at sammenlikningen mellom landene må gjøres med stor forsiktighet.

Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, skriver i en e-post at det er bra med høy sykepleiertetthet i Norge.

– Fordi omfattende internasjonal forskning viser at sykepleierdekning, kvalitet og pasientsikkerhet henger tett sammen.

– Mangel på sykepleiere i sykehus fører til økt dødelighet, flere komplikasjoner, flere feil blant de sykepleierne eller personellet som er til stede. Det fører til reinnleggelser, utskiftninger av personell, høy bruk av vikarer og økte utgifter, mener Larsen.

– Hvorfor er sykepleiertettheten så høy i Norge?

– Med artikkelen viser SSB at det er utfordrende å sammenlikne sykepleierstatistikk mellom land. Det blir som å sammenlikne epler og pærer. Blant annet viser begrepet «nurse» i denne sammenheng til svært ulike kompetansenivåer og yrkesgrupper. Sammenlikninger mellom land må derfor forstås i kontekst som kompetansenivå, geografisk avstand og bosettingsmønstre, kvinner i arbeid og pårørendearbeid samt kvalitet på tjenestetilbud, skriver forbundslederen.

NSF-lederen nevner også en rekke andre faktorer forbundet mener er viktige:

• Kommunehelsetjenesten muliggjør bosetting over hele landet.
• Det er en tjeneste med høyere kvalitet enn andre land. 
• Norske arbeidstakere jobber kortere arbeidsuker enn det som er vanlig i mange andre land, og de har rettigheter som foreldrepermisjon og ferie.
• Pandemien viste oss at god sykepleierdekning også er avgjørende for beredskapen i møter med kriser. Det vil komme flere kriser.

Larsen mener at vi ikke må glemme hvor viktig bidrag til økonomien det er at vi har så høy yrkesdeltakelse blant norske kvinner.

– Mange sier oljen er det som har bidratt til at Norge har så sterk økonomi. Men i 2013 hadde vi dobbelt så mange sysselsatte kvinner som i 1972.

– Forskere beregnet i 2013 gjennom Fastlands-BNP at den samlede verdiskapingen ville vært 3300 milliarder kroner lavere i hele perioden dersom kvinners sysselsettingsnivå hadde ligget stabilt siden 1972, skriver Larsen.