Helsebarometeret: 36 prosent mener regjeringen må prioritere helse i neste budsjett

For åttende gang lanserer Kantar Helsepolitisk barometer. Undersøkelsen er et spleiselag mellom enkelte organisasjoner og private aktører. Norsk Sykepleierforbund har tidligere deltatt, men ikke i år.

Regjeringen gjør ikke nok

Over 2000 personer har deltatt i undersøkelsen som utgjør årets Helsebarometer. Resultatene ble lagt frem i dag, torsdag 30. mars, klokka 12. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol deltok på seminaret.

Årets barometer ga et tydelig signal til regjeringen om at de som deltok i undersøkelsen ikke synes de gjør en god nok jobb. 71 prosent er helt eller delvis enige i påstanden: «Regjeringen gjør ikke nok jobb for å møte utfordringen med flere eldre og økende sykdomsbyrde».

Det er langt flere enn i 2018. Da sa halvparten av de spurte at de var helt eller delvis enig samme påstand.

I tillegg svarer 54 prosent at de tror kapasiteten i det offentlige helsevesenet vil være dårligere om fem år. Kun 13 prosent har tro på at den vil bli bedre.

Helse er viktigst

På spørsmål om hvilke oppgaver som er vår tids største utfordringer, har trenden skiftet fra i fjor. I 2022 var klimaendringer og krig høyt oppe på listen. I år er økende sosiale forskjeller og oppgavene i helsetjenesten, det vi desidert er mest bekymret for. 

På spørsmål om hva regjeringen bør prioritere i statsbudsjettet, er det et overveldende flertall som svarer helse og omsorg. 36 prosent av de spurte svarer det er viktigst. Nummer to på liste er klima med 12 prosent, og skole og utdanning på tredjeplass med ni prosent.

44 prosent mener at regjeringen de neste årene må prioritere å skaffe nok helsepersonell med riktig kompetanse. Psykisk helse og rusbehandling kommer på andre plass. Fornyelse og forenkling av helsetjenesten kommer på tredjeplass over hva respondentene mener bør prioriteres høyest.

Sju av ti sier helsemyndighetene ikke gjør nok jobb for at personer med psykiske lidelser får den hjelpen de trenger der de bor. Samtidig er det bare 35 prosent av de spurte som vet at kommunen har plikt til å tilby behandling til de som sliter psykisk.

Privat eller offentlig spiller liten rolle

Uavhengig av hvilket parti de spurte stemmer på, er det flertall i alle partier for at det offentlige og private må jobbe tettere sammen. Totalt mener 82 prosent av de spurte det. Andelen er høyest i de borgerlige partiene. SV-velgerne har lavest andel med 66 prosent.

Her er noen flere funn fra Helsebarometeret:

• 78 prosent av de spurte mener det er greit at private leverer offentlig finansierte helse- og omsorgstjenester hvis det gjør at de får den hjelpen de trenger.
• 63 prosent mener det er positivt at private sykehus bistår det offentlige med å dekke samfunnets behov for behandling.
• 62 prosent sier de foretrekker å bli behandlet på et privat sykehus for å slippe å stå i kø i det offentlige helsevesenet.
• 67 prosent er villige til å betale for å være sikret lettere og raskere tilgang til nødvendig helsetjeneste.

71 prosent mener regjeringen ikke gjør nok

Norsk Sykepleierforbund har levert spørsmål til Helsepolitisk barometer tidligere i år, men denne gangen er de altså ikke med.

– Hvorfor valgte NSF å ikke delta i Helsebarometeret i år?

– Det er en vurdering vi tar fra år til år og i år. Vi bestiller og gjennomfører undersøkelser, rapporter og kunnskapsinnhentinger hvert år, også sammen med andre. I år valgte vi å ikke prioritere å være deltaker i Helsepolitisk barometer. Men vi har ikke lukket døren for at vi kan bli med igjen, sier NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen.

Tallene viser at 71 prosent mener regjeringen ikke gjør nok for å møte utfordringen med flere eldre og økende sykdomsbyrde. Overrasker det NSF?

– Nei, sier Larsen, og legger til:

– Våre medlemmer som står lengst framme i tjenestene ser hver dag behovet for større investeringer i vårt felles helsevesen og konsekvensene av år med forsømmelser. Med de mange historiene om for dårlig helsehjelp på både sykehus og sykehjem vi kan lese om nesten daglig, overrasker det meg heller ikke at befolkningen bekymrer seg. 

I takt med folket

Larsen minner om at det bare vil bli flere som trenger mer helsehjelp framover, og mangelen på sykepleiere og annet helsepersonell blir ikke mindre uten at noe gjøres.

– Dette ser befolkningen – de peker jo også på at nok helsepersonell med rett kompetanse er det regjeringen bør prioritere i årene fremover. Her er befolkningen og NSF helt i takt, sier hun.

Folk flest er opptatt av å få hjelp fra sykepleiere, og ikke hvor sykepleierne er ansatt. Noe svarene i Helsebarometeret tyder på når det gjelder spørsmål rundt privat og offentlig helsetilbud.

– Dette er ikke et problem for NSF. Vi ivaretar sykepleierne uavhengig av hvor de arbeider, sier Larsen.

Hun mener likevel det er grunn til å tenke seg om.

Rammer svake grupper

– For oss som land derimot er det bekymringsfullt om den offentlige helsetjenesten svekkes på grunn av mangel på sykepleiere. Den offentlige helsetjenesten svekkes fordi arbeidsgiverne og politikerne ikke tar sitt ansvar for lønn- og arbeidsvilkår nettopp i offentlige tjenester, sier hun.

Larsen mener det på sikt vil det føre til at de av oss som har råd til å betale for helsetjenester får tilbud, mens grupper som barn og unge, skrøpelige eldre, personer med kroniske sykdommer eller rus- og avhengighetslidelser, vil få reduserte tjenestetilbud.

– Dette er pasientgrupper som NSFs sykepleiere er opptatt av, og dermed NSF, sier hun.

– Regjeringen må spisse ørene

På spørsmål om hva regjeringen bør prioritere i statsbudsjettet, er det et overveldende flertall som svarer helse og omsorg. 36 prosent av de spurte svarer det er viktigst. 44 prosent mener at regjeringen de neste årene må prioritere å skaffe nok helsepersonell med riktig kompetanse.

– Dette er vel gode nyheter for NSF?

– Ja. Her får regjeringen spisse ørene så de hører hva folk mener er viktigst. Norsk Sykepleierforbund er helt enig med befolkningen i at helsetjenesten må prioriteres høyere, og det haster. Vi har klare forventninger til revidert nasjonalbudsjett og neste statsbudsjett, sier Larsen.

Viktig at regjeringen leser 

– Vil NSF bruke årets Helsebarometer til noe?

– Det er en viktig undersøkelse som vi leser med interesse og bruker der den er relevant. Like viktig er det at politikerne leser den. Årets resultater forteller oss at det er en stigende utålmodighet og uro hos velgerne knyttet til om Stortinget og regjeringen vil gi helse den plassen folk forventer i de offentlige budsjettene, sier hun.