Ett år med Kjerkol: – Ting vil ta litt lengre tid

Etter ett år med posten som helse- og omsorgsminister ser Ingvild Kjerkol at mye ennå er ugjort. 

Her svarer hun i et e-post-intervju med Sykepleien om status på ettårsdagen for Ap/Sp-regjeringen. 

– Vi har kommet godt i gang

– Hvordan har året vært kort oppsummert?

– Det har vært meningsfullt. Utfordringene har avløst hverandre, fra pandemi til krig i Europa, men vi har likevel kommet godt i gang med å realisere Hurdalsplattformen og utvikle vår felles helsetjeneste for fagfolk, pasienter og deres pårørende, svarer Kjerkol i e-posten.

 – Kan du trekke frem en ting som har vært særlig utfordrende?

– Krigen i Europa har vært og er særlig utfordrende fordi det berører all politikk og oss alle, svarer hun.

 Spiseforstyrrelser har gjort størst inntrykk

– Har du en historie som har gjort særlig inntrykk på deg i året som har gått?

– Jeg har møtt mange mennesker i helsetjenesten som har gjort inntrykk, men å treffe unge pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser og deres nærmeste har gjort spesielt inntrykk, sier Kjerkol og legger til:

– Disse møtene understreker hvorfor det har vært viktig for oss å styrke innsatsen for å forebygge spiseforstyrrelser og satse på arbeidet med psykisk helse.

 – Vi har trygget grunnfinansieringen i sykehusene

– Er du fornøyd med det du har fått utrettet?

– Jeg mener vi har kommet godt i gang med prosjektet vårt. Vår felles helsetjeneste er ikke bare pasientens helsetjeneste, men også fagfolkenes arbeidssted. Vi har trygget grunnfinansieringen i sykehusene, og vi har tatt et viktig steg i retning av å komme oss ut av fastlegekrisa med vårt forslag til statsbudsjettet for neste år, sier hun.

Ifølge Kjerkol er målet å sikre en bærekraftig helsetjeneste som gir gode og likeverdige helsetjenester i hele landet.

– Ting vil ta litt lengre tid

– Noe du er misfornøyd med at du ikke har fått gjort?

– Jeg har mye ugjort, men noe vil ta litt lengre tid på grunn av situasjonen vi er i med krig i Europa og en tøffere økonomisk virkelighet. Jeg er ikke en person som dveler for lenge ved hver korsvei, men velger å se framover. 

– Hva har du gjort eller fått til for å dempe sykepleiermangelen?

– Vi har startet arbeidet med å utdanne, rekruttere og beholde flere fagfolk i tjenesten. Det er de viktigste stikkordene for å dempe sykepleiermangelen, sier hun.

Regjeringen har bevilget 64 millioner kroner til 200 utdanningsstillinger for spesialsykepleiere i 2022. For 2023 foreslår regjeringen å bevilge 199 millioner kroner til å fortsette satsingen, og å opprette 200 nye utdanningsstillinger for spesialsykepleiere.

– I tillegg til å rekruttere nye er det like viktig å jobbe for å beholde fagfolkene vi allerede har, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene, sier Kjerkol.

Hun legger til at Helsepersonellkommisjonen i disse dager diskuterer flere sentrale spørsmål, blant annet hvordan regjeringen kan sikre god oppgavedeling mellom de ulike profesjonene i vår felles helsetjeneste.

Her er de viktigste sakene

– Hvilke saker blir de viktigste i året som kommer?

– Sykepleiermangelen, fastlegeordningen, psykisk helse, sykehusene sine oppgaver med å behandle pasientene, og å utdanne, rekruttere og beholde fagfolkene i vår felles helsetjeneste, ser hun.

Følg med 1. februar

– Kan du love sykepleierne noen gulrøtter til neste år?

– 1. februar legger Helsepersonellkommisjonen frem sine forslag for å sikre en bærekraftig og sammenhengende helsetjeneste, sier hun.

Kjerkol mener det blir en viktig dreining til å diskutere løsninger fremover.

– Jeg kan ikke forskuttere hva som kommer, men jeg vet at vi skal få til gode diskusjoner hvor faget står i front for pasientenes beste. Jeg frem til å diskutere forslagene med fagfolkene, også sykepleierne over hele landet.