Her veileder farmasistudentene sykepleierstudentene

Andreårsstudentene Linnéa Reitan Raddén og Tobias Hansen Modell har praksis i psykisk helse i Namsos kommune.

Nå har de akkurat koplet opp laptopen på et møterom.

På skjermen er tredjeårs farmasistudent Ahmed Wardy. Han studerer i likhet med sykepleierstudentene også ved Nord universitet, studiested Namsos, men har praksis på et apotek i Trondheim.

Sammen skal de ha en gjennomgang av legemidlene til en av pasientene fra avdelingen hvor Raddén og Modell er i praksis.

Dette møtet er en del av praksis for alle de tre studentene. I et hjørne sitter Modells basisveileder, Camilla Nordhøy, og observerer.

Case: schizofreni og psoriasis

Pasienten er diagnostisert med schizofreni og psoriasis og er over 70 år. Farmasistudent Wardi får ikke vite navn eller kjønn siden pasienten skal være anonym. Men han får vite legemidlene og døgndosen:

• antipsykotikumet Leponex (klozapin) 350 mg
• antipsykotikumet Cisordinol (zuklopentiksol) 30 mg (nylig redusert til 20 mg)
• smertestillende Panodil (paracetamol) 3 g
• angstdempende og beroligende Sobril (oksazepam) 35 mg
• avføringsmiddelet Duphalac (laktulose) 45 ml

Ved behov:

• kortikosteroidet Dermovat salve 0,05 prosent
• sopphemmende Fungoral sjampo 20 mg/ml
• smertestillende Oxycodone Actavis (oksykodon) 5 mg
• smertestillende Panodil (paracetamol) 1 g
• angstdempende og beroligende Sobril (oksazepam) 15 mg

Hendelsen: – Øynene rulla

Akkurat denne pasientens legemiddelliste ble valgt fordi det har blitt diskutert internt om doseringen av noen av legemidlene kan være for høy.

I tillegg opplevde Tobias Hansen Modell en hendelse som han relaterte til mulige bivirkninger av legemidlene til pasienten.

– Jeg observerte at pasienten bare drakk det ene glasset og ikke det andre. Det hadde aldri skjedd før. I tillegg var vedkommende i dårlig form, sov mye og var lett irritabel. Jeg syntes pasienten virka veldig slapp og var også litt klam.

Modell konfererte med operasjonssykepleieren som var på vakt. Hun fungerte som hans veileder. De bestemte seg for å følge pasienten over til sofaen fra sengen for å gjøre et stell. Da begynte vedkommende plutselig å riste.

– Øynene rulla og pasienten var ukontaktbar i cirka tre sekunder, sier Modell.

De fikk tilkalt hjelp, så turnuslegen kom og undersøkte pasienten. De tok vitale målinger som blant annet viste høy puls og lavt blodtrykk.

– Da jeg slo opp legemidlene pasienten sto på, fant jeg blant annet at det antipsykotiske midlet klozapin har ukontrollert epileptisk atferd som en av sine bivirkninger, sier Modell.

Det var etter denne hendelsen at det ene antipsykotiske midlet (zuklopentiksol) ble redusert fra 30 til 20 mg per døgn.

Fra 20 til 35 praksisplasser

Tidligere har Namsos kommune hatt 20 praksisplasser for sykepleierstudenter. Siden 2021 har kommunen økt antallet til 35. Det har de klart på grunn av Nysap-prosjektet i regi av Nord universitet.

Les mer i lenken under.

Men Namsos kommune tok initiativ til å utvikle sin egen praksisvariant i prosjektet og kalte den «kommunen som helhetlig praksisarena». Det vil si at studentene kommer til Namsos kommune i alle sine fire praksisperioder som omfatter kommunehelsetjeneste.

– Det gir en «helhetlighet» i mye større grad. Studentene blir godt kjent med brukerne og kommunens tjenester, og noen får også følge brukerne gjennom ulike nivåer og tjenestetilbud, sier Wenche Wannebo.

Hun er faggruppeleder ved fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet, studiested Namsos.

Læringsutbyttene styrer praksisen

– Det er læringsutbyttene som skal stå i fokus fremfor den enkelte praksisarena, sier Wannebo.

Det gjør at for eksempel praksis i psykisk helse kan tas på andre steder enn det man vanligvis forbinder med psykiatri, for eksempel hos brukere på ulike botiltak eller på en demensavdeling på et sykehjem.

– Betyr det at dere har klart å omgå forskriftens krav til praksisarenaer?

– Vi tolker det slik at dette er innenfor forskriftens krav, jamfør setningen om at «praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttet oppnås», sier Wannebo.

Veilederhierarki

Til modellen ble det utviklet en ny veiledermodell (se figur).

Basisveilederne har overordnet ansvar for studentene, er med på midt- og sluttvurderinger, er ansvarlig for å skape gode og målrettede læringssituasjoner for studentene og for å fordele hvilke ansatte som skal fungere som veileder når basisveileder ikke er til stede.

– Mange av oss basisveiledere har tatt veilederutdanning. Vi har et eget nettverk og møtes over teams, sier Camilla Nordhøy.

– Hva er forskjellen for deg som veileder nå kontra før i denne praksismodellen?

– Som basisveileder er det mer ansvar, men jeg har også mer støtte i medveilederne. Før hadde vi ansvaret for en student hver, mens nå har vi minimum to.

Aktivitetskort

I Namsos har de også utviklet nye pedagogiske verktøy som kort i lommestørrelse med oppgaver på. Den ene typen kort (dagens kort) går i dybden på læringsutbyttene, mens den andre er aktivitetskort de kan jobbe med hvis de har en rolig stund på avdelingen.

Et slikt kort er «samarbeid med farmasistudent». Det brukes både av studenter i praksis i hjemmetjenesten og i psykisk helsearbeid.

Sykepleierstudentene på andre og tredje året skal kontakte farmasistudent på tredje året og ha en felles gjennomgang av en beboers legemidler. Farmasistudenten får et par dager på seg til å gå gjennom saken.

Så har de selve legemiddelgjennomgangen der farmasistudentene kommer med sine anbefalinger, innspill og kommentarer til sykepleierstudentene, og de har en tverrfaglig dialog.

Etter legemiddelgjennomgangen avgjøres det i samråd med praksisveilederen om brukers lege bør kontaktes.

Interaksjoner, bivirkninger og mulig feilbruk

På møterommet på praksisstedet starter Ahmed Wardy legemiddelgjennomgangen. Han har på forhånd mailet mye frem og tilbake med Linnéa Reitan Raddén og Tobias Hansen Modell for å få på plass det han trenger å vite om diagnoser og legemidler.

Det blir en lang gjennomgang der Wardy snakker om dosene som han mener alle er innenfor anbefalte dagsdoser. Han ramser opp mulige interaksjoner og bivirkninger.

For eksempel at kombinasjonen Oxycodone og Sobril gir økt risiko for CNS-depressive effekter, det vil si at sentralnervesystemet dempes og kan resultere i farlig demping av hjerterytmen, pusten og hjernen, slik at man kan få hjertestans og koma.

– I dette tilfellet bør det vurderes om bruken av begge legemidlene er rasjonell og nødvendig. Hvis kombinasjonen er påkrevet, bør pasienten følges opp spesielt med tanke på CNS-depressive effekter. En dosereduksjon kan også vurderes, sier Wardy.

At pasienten med psoriasis får den sopphemmende sjampoen Fungoral, stiller han seg undrende til. Fungoral er ikke anbefalt ved psoriasis, men heller ved dermatitt eller eksem, siden den stopper veksten av sopp.

Vil revurdere sjampoen

Wardy blir ikke avbrutt av spørsmål og får heller ingen spørsmål i etterkant. Det blir ingen diskusjon mellom ham og studentene rundt det som kommer frem, men både studentene og veilederen takker Wardy for en kunnskapsrik gjennomgang.

– Det var spennende å høre om interaksjonen med Sobril, kommenterer Linnéa Reitan Raddén.

Felleskatalogen anbefaler at behandlingen med Sobril normalt ikke bør overskride fire uker når det brukes som sovemiddel, og to til tre måneder når det brukes som angstdempende og beroligende. Her er det snakk om en pasient som har stått på Sobril i flere tiår.

Og pasienten er eldre. Felleskatalogen anbefaler følgende til eldre og svake pasienter: «10 mg to til tre ganger daglig, ved behov en forsiktig økning til 15 mg tre til fire ganger daglig. Hos eldre kan forvirringstilstander oppstå ved for høy dosering». Her får pasienten 35 mg fast og 15 mg ved behov. Det vil si at døgndosen kan komme opp i 50 mg.

– Vil dere snakke med legen for å høre om Sobril muligens skal nedjusteres eller seponeres?

– Det har vært tatt opp før, men overlegen har vurdert det til at pasienten kanskje ikke vil tåle en nedtrapping, sier basisveileder Camilla Nordhøy.

– Hva vil dere gjøre nå?

– Jeg vil snakke med Camilla om det som kom frem, men jeg får ikke fulgt opp så mye, siden jeg har bare to dager igjen av praksisen, sier Modell.

Dette var dermed både hans første og siste legemiddelgjennomgang, mens Raddén skal ha en ny neste uke.

– Fungoral-sjampoen bør vi revurdere, sier Nordhøy.

– Hvorfor bruker vi ikke farmasøyter mer?

– Hva lærte dere av farmasistudenten?

– Vi fikk et innblikk i kompetansen til farmasøytene. Han var veldig kompetent og jeg er egentlig litt sjokkert over hvor bra det var, sier Raddén.

– Jeg lærte om viktigheten av å ha sånne gjennomganger. Vi sykepleiere må ikke bare tenke at medisinene skal leveres ut, men også vurdere virkning, interaksjoner og bivirkninger, sier Modell.

Også basisveileder Nordhøy synes hun lærte noe.

– Blant annet det om at vi sannsynligvis bruker feil sjampo. Det fikk meg til å undres over hvorfor vi ikke bruker farmasøyter mer. Jeg ble påminnet om hvor mye kunnskap de har, sier hun.

Namsospatriot

Før studentene startet i den nye praksismodellen, ble de spurt om hvor de helst ville jobbe etter endt utdanning. Det store flertallet ville til spesialisthelsetjenesten. Etter de fire praksisoppholdene i Namsos skal de spørres på nytt.

– Vi håper at studentene skal få lyst til å jobbe i kommunen når de har hatt en god praksis her, sier Nordhøy.

– Kunne du tenke deg det, Tobias?

– Absolutt! Jeg er fullstendig åpen for å jobbe her. Jeg er namsospatriot og synes psykiatri er kjempespennende. Denne praksismodellen har også lært meg viktigheten av tverrfaglig samarbeid og er kjempebra for rekrutteringa til yrket. Jeg prøver sjøl å rekruttere, både fadderunger og alle.

Modells mor er barnesykepleier på sykehuset og mormoren var i sin tid lærer på sykepleierutdanningen på den daværende høyskolen.

– Flere av lærerne mine på universitetet her har hatt henne som lærer, opplyser han.

– Og når du skal i sykehuspraksis …?

– Så vil jeg sannsynligvis bli veileda av mora mi, ja, hehe.

– Interessert i folk

På armene har Modell iøynefallende tatoveringer: Innsiden av høyrearmen nedenfor albuen er dekorert av den vitruviske mann av Leonardo da Vinci fordi han er så glad i anatomi og sykepleie.

– Jeg er interessert i folk i alle aldre!

Venstrearmen er fullstendig dekket fra håndleddet og opp til skulderen. Både mormor, morfar, farmor og farfar er skrevet, alle med tilhørende bilder som har en betydning for dem. Begge initialene til foreldrene er der, broren som jobber i militæret har fått plass på innsiden av armen og Modell selv er symbolisert med en rose.

– Familien din betyr mye for deg?

– Det er det viktigste jeg har!