Utdanner færre sykepleiere enn de blir bedt om

Antall studieplasser ved høyskoler og universiteter er lavere enn det Kunnskapsdepartementet forventer.

I departementets tildelingsbrev til landets universiteter og høyskoler kommer misnøyen fra departementet rundt dette frem. 

Tildelingsbrevet er departementets oppdragsbrev til utdanningene hva de forventes å levere.

Ved noen utdanninger beskriver departementet at avviket er så stort at det er tvilsomt at de klarer å innfri kravet om å øke tallet på ferdig utdannede sykepleiere.

I tildelingsbrevet står det også: 

«Departementet gjør det klart avgjørende at resultatforventningene innfris og at forutsetningene for Stortingets bevilgning etterleves.» 

Departementet truer med å omfordele bevilgede penger

For å sette ekstra press på utdanningsinstitusjonene varsler departementet at de vil flytte midler mellom utdanningene dersom opptak og produksjon av sykepleiere og spesialsykepleiere ikke gjenspeiler departementets forventninger for 2023.

Sykepleien har bedt Kunnskapsdepartementet svare på hvilke utdanninger de antyder at ikke kommer til å innfri kravet, hvilke utdanninger som risikerer å miste penger og hvor store beløp departementet vil omdisponere. Dette ønsker de ikke å uttale seg om før Kunnskapsdirektoratet har gjennomført sin evaluering. Den skal etter planen leveres i april.

UiT: – Departementet har tatt med alt

Tallene viser at Universitetet i Tromsø (UiT) har 57 færre studieplasser i 2022 enn i 2018. Forventningen fra departementet var at de skulle øke med 25 fra 2020 til 2022.

– Hvordan forklarer dere dette?

– Kunnskapsdepartementet har i disse tallene regnet med alt fra grunnutdanning heltid og deltid, alle videreutdanninger og mastertilbud til sykepleiere totalt, svarer Astrid Gramstad, prodekan for utdanning ved Helsefak ved Universitetet i Tromsø.

Hun forteller at UiT har økt antall studieplasser for grunnutdanning i sykepleie fra 90 i 2012, til 335 i 2022.

– De siste to gangene UiT økte antall plasser, fulgte det ingen finansiering med. Dette gjelder for 25 av de totalt 335 studieplassene, sier Gramstad.

Mindre ungdomskull

Ifølge henne har det vært generelt sviktende søkertall til høyere utdanning, og til sykepleie spesielt.

– I Nord-Norge viser den demografiske utviklingen at vi kan vente oss mindre ungdomskull framover. For spesialsykepleierutdanningene våre er søkertallet stort sett gode. Flere utdanninger har lange ventelister og stor konkurranse for å komme inn, sier Gramstad.

Utfordringen med å fylle studieplassene tror hun bare vil øke i årene som kommer. 

I 2022 uteksaminerte UiT 70 masterkandidater i sykepleie og 311 bachelorkandidater i sykepleie, inkludert deltid.

– Det er forskjell på tallet på studieplasser og kandidatmåltallene, der det siste er antall kandidater vi skal produsere hvert år, sier hun.

Ifølge prodekanen har UiT de siste fem årene produsert flere kandidater i grunnutdanningen enn det som var satt som mål.

– Vi kommer sannsynligvis til å fortsette med det de neste to årene. Det er en stor bragd, sier hun.

Håper karakterkrav fjernes

– Er dere i dialog med departementet?

– Ja, det er vi. Blant annet gjennom tildelingsbrevet, og gjennom rektor ved UiT. Det er også årlige dialogmøter mellom Kunnskapsdepartementet og universitetsstyret.

Assisterende instituttleder ved institutt for helse- og omsorgsfag, Kari Birkelund Olsen, mener de høye kravene for å komme inn på sykepleierutdanningen gjør det vanskelig å kvalifisere for opptak. I disse dager er et forslag ute på høring om blant annet å fjerne de særskilte karakterkravene til sykepleierutdanningene.

– Om det blir vedtatt, kan det medføre flere kvalifiserte søkere til sykepleie. Bachelorprogrammet i sjukepleie diskuterer også en pilot med samlingsbasert heltidsutdanning for å være mer attraktiv for studenter som bor langt unna studiestedene våre, sier hun.

– Krevende

Departementet sier det kan bli aktuelt å flytte midler mellom institusjoner dersom opptak og produksjon i 2023 ikke gjenspeiler forventningene.

– Hva tenker dere om det?

– Det er krevende å få fylt opp våre desentrale utdanninger i bachelor i sykepleie, men vi jobber for å komme dit.

Hun tror det har liten hensikt å flytte studieplasser der praksisplassutfordringene er store.

– De fleksible og desentraliserte løsningene vi har her ved UiT, er akkurat det som etterspørres nasjonalt, sier hun.

Hun viser til at Helsepersonellkommisjonen sier at krisen ikke kan løses ved å utdanne mer og mer helsepersonell.

– Det er viktig med langsiktighet og forutsigbarhet for å beholde og rekruttere fagfolk. Av den grunn vil det være svært uheldig med kortsiktige endringer av finansieringen, sier Gramstad.

Universitetet Nord: Lavere søkertall

Ved Universitetet i Nord (UN) har de 128 færre studieplasser i 2022 enn i 2018. Forventningene var at NU skulle øke med 82 plasser fra 2020 til 2022.

– Det skyldes lavere antall søkere til vår bachelor i sykepleie for opptaket i 2022, men også fordi vi ikke hadde opptak på noen masterutdanninger i sykepleie høsten 2022. Tallene som er gjengitt i tildelingsbrevet, tror vi er alle utdanninger som er knyttet til sykepleie, altså ikke bare grunnutdanning, svarer dekan ved Universitetet i Nord, Gøril Ursin.

Sykepleie i Nord

Også UN er i dialog med departementet om situasjonen.

– Hva gjør dere?

– Vi har et prosjekt sammen med statsforvalterne som heter «Sykepleie i Nord». Vi jobber for tiden mye med prekvalifisering til opptak på grunn av nivåkravet for opptak, et ansvar som primært ligger hos fylkeskommunene, men en slik prekvalifisering bør legges til rette spesielt for denne målgruppen, for å nevne noe, sier Ursin.

– Omdisponering kan gi nedgang 

Også Ursin har noen tanker om hva konsekvensene blir dersom Kunnskapsdepartementet flytter midler mellom sykepleierutdanningene.

– Det er ikke urimelig i et økonomisk perspektiv at basistildelingen omdisponeres til andre studiesteder. Det forutsetter at disse kan øke opptaket og har tilstrekkelig med vitenskapelig ansatt og praksisplasser, sier hun.

Ursin tror det kan by på problemer.

– Utdanningsinstitusjoner som rekrutterer dårlig i perioder, må justere antall ansatte i henhold til tildelinger. Når det er sagt, har Fakultetet for sykepleierutdanning ved Nord universitet over år utdannet det antall kandidater vi har betalt for i henhold til kandidatmåltallet.

– Faktisk har vi utdannet flere de siste årene, legger hun til.

Politisk signal

Ursin mener at dersom departementet velger å flytte studieplasser innenfor sykepleie, bør praksis være lik også for andre profesjonsutdanninger – for eksempel lærerne.

– Omdisponering av studieplasser vil bety en nedgang i tilgjengelige studieplasser. Det kan ha negative konsekvenser for fremtidig rekruttering. Det vil også kunne oppfattes som et politisk signal om at det er mindre attraktivt å studere og bo regionalt, sier hun.

Oslomet: Store omlegginger

Oslomet har 252 færre studieplasser i 2022 enn i 2018. Forventningene var at utdanningen skulle øke med 63 fra 2020 til 2022. Instituttleder for sykepleie og helsefremmende arbeid ved Oslomet, Marit Kirkevold, forklarer tallene slik:

– Kravet om økt studenttall kom samtidig med at vi innførte en ny programplan på sykepleierutdanningen.

Ifølge Kirkevold var det en stor og krevende omlegging.

– Studenter på både ny og gammel ordning skulle ut i spesialisthelsetjenestepraksis samtidig innenfor ordinære budsjettrammer. Vi hadde ikke kapasitet til å øke opptaket samtidig som vi gjennomførte to parallelle utdanningsløp, uten at det ville gått utover kvaliteten på utdanningen, sier hun.

Hun mener i tillegg at sykepleierutdanningen på Oslomet opplevde effekten av pandemien sterkere enn mange andre steder på grunn av langvarig nedstenging av campus.

– Dette hadde stor betydning for studentene våre, og vi har sett et større frafall enn det vi har vært vant til, sier Kirkevold.

Øker opptaket

Kirkevold sier til Sykepleien at utdanningen jobber for å nå målene og er i dialog med departementet.

– Vi er nå ferdige med den største omleggingen av utdanningen og er godt i gang med å øke opptaket betydelig, beroliger hun.

Når det gjelder departementet trusler om å omfordele studieplasser og midler, er ikke instituttlederen altfor bekymret.

– Vi forstår departementets bekymring, men vi er nå godt i gang med å møte kravet til økt antall studenter og tror derfor ikke det blir aktuelt med kutt i tildelte studieplasser for vårt vedkommende, sier Kirkevold.

Kunnskapsdirektoratet skal undersøke

I tildelingsbrevet ber departementet Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) om å gjennomgå utviklingen i opptak, gjennomføring og kandidatproduksjon for sykepleier- og spesialsykepleierutdanningene. 

– Direktoratet fikk dette oppdraget fra Kunnskapsdepartementet i januar i år og har frist til 3. april med å levere sitt svar til departementet, sier avdelingsleder Magnus Fodstad Larsen til Sykepleien.

Direktoratet er i gang med arbeidet og har bedt utdanningsinstitusjonene om innspill.

– Vi venter svar i løpet av februar. Deretter skal kartleggingsresultatene behandles i regionale samarbeidsorganer før leveransen blir ferdigstilt. Det er derfor ikke mulig å formidle noe fra dette pågående prosjektet utover denne framdriftsplanen. Vi vil først ha mer informasjon i saken når oppdraget er fullført i april, sier Larsen.