– Jeg tror vi har potensial for å bli bedre

I et intervju med Sykepleien fortalte nylig Tom Harald Isakka-Dahl om motstand og skepsis han har møtt på grunn av sin hørselshemming, ikke minst da han utdannet seg til sykepleier for rundt 25 år siden.

Sykepleierhøyskolen i Lørenskog, der Isakka-Dahl gjennomførte sin grunnutdannelse, er senere blitt innlemmet i det som i dag utgjør Oslomet.

Prodekan for utdanning ved Fakultet for helsevitenskap her, Kåre Rønn Richardsen, synes det er trist å høre hans historie.

– Jeg må bare beklage. Vi ønsker å styrke mangfoldet ved vårt universitet, og ønsker selvsagt at studenter med funksjonsnedsettelse ikke skal oppleve at de blir diskriminert, sier han til Sykepleien.

– Isakka-Dahl har på mange måter demonstrert at han har kompetansen som er nødvendig når han har gjennomført sykepleiestudiet, fått autorisasjon og hatt en karriere. Han har også vist han som døv innehar har en unik kompetanse, som kan være ettertraktet i helsevesenet.

Les også svar fra Døveforbundet: – I prinsippet kan alt tilrettelegges

Førerhunder og teleslynger

På Oslomets hjemmesider finner man mye informasjon rettet mot studenter med funksjonsnedsettelser. Her kan man lese om mulighetene som finnes for tilrettelegging av studiehverdag og eksamen, om førerhunder og teleslynger, om stipender og parkeringsplasser.

Mulighetene er altså mange, men det er, ifølge Richardsen, også visse utfordringer.

– Når vi utdanner helsepersonell, skal vi gi en generell og fullverdig kompetanse. En ferdig utdannet sykepleier skal for eksempel kunne jobbe både på en intensivavdeling, et sykehjem eller administrativt, og kunne gå inn i en hvilken som helst arbeidsoppgave som ligger under yrket. Da må det vurderes om ulike former for funksjonsnedsettelser kan komme i konflikt med dette.

Sykepleiestudenter er definert som helsepersonell når de utfører helsehjelp i forbindelse med opplæring. Ifølge helsepersonelloven skal slik arbeid utføres «i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig».

– Vi kan ikke gå ut over de kravene loven setter til faglig forsvarlighet i utdanningen. I tillegg må vi vurdere om det vil være mulig for studenten å oppnå læringsutbytte i henhold til de nasjonale retningslinjene. Det gjøres skjønnsmessige vurderinger i hver sak, men vi forsøker å strekke oss langt.

Bistand ved behov

– Må alle som gjennomfører en sykepleierutdanning være i stand til å gjøre absolutt alt som kan inngå i yrket?

– Vel, helsepersonelloven åpner for at man skal kunne innhente bistand ved behov. Nøyaktig hva det vil si er vanskelig for meg å konkludere om.

Richardsen viser med dette til lovens paragraf 4, der det blant annet heter: «Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.»

– Kan og bør døve få ta sykepleierutdanning ved Oslomet?

– Jeg kan ikke si noe absolutt for alle, men tenker det er uheldig om vi tilrettelegger mer her enn det man som ferdig utdannet vil møte i arbeidslivet. Da vil vi nærmest lure studenter inn i et studium de ikke får fullverdig utbytte av.

Viser at det er mulig

Flere døve og hørselshemmede har likevel gjennomført sykepleierutdanning her i landet. Rundt et dusin, etter det Tom Harald Isakka-Dahl kjenner til.

– Historien til for eksempel Isakka-Dahl viser jo at det er mulig å jobbe som sykepleier selv om du er døv, men det er ikke gitt at det ville vært forsvarlig på for eksempel en intensivavdeling. Jeg er ikke selv sykepleier, så dette er nok noe de som kjenner yrket best bør svare på. Jeg er usikker på hvor godt tilrettelagt det er for døve og hørselshemmede ansatte rundt om i helsevesenet.

Av personvernhensyn kan ikke Richardson si noe om hvor mange studenter med funksjonsnedsettelse universitetet har i dag, eller om det er noen hørselshemmede blant dem.

Individuelle vurderinger

– Hva skjer om noen med funksjonsnedsettelse ønsker å studere ved Oslomet?

– Det er viktig å understreke at det alltid vil være snakk om individuelle vurderinger. Selv om to studenter har samme diagnose, kan graden funksjonsnedsettelse variere.

Ifølge prodekanen blir studenter som søker om tilrettelegging, først invitert til en samtale, da gjerne med studieleder. Her foretas en overordnet kartlegging av behov. Så vurderes det hva som vil være realistisk å få til.

– Ulike hensyn må veies opp mot hverandre. Da vurderes særlig kostnader, tilretteleggingens mulighet til å bygge ned barrierene og faglig forsvarlighet.

Klar for kaffe

– Det er snart 25 år siden Tom Harald Isakka-Dahl gjennomførte sin sykepleierutdanning mot tøffe odds. Har ting blitt bedre?

– Vi kan ikke se bort fra at det fortsatt er sider ved dette vi trenger mer kunnskap om. Selv har jeg bakgrunn fra fysioterapi, og jeg har sett hvordan personer med fysisk funksjonsnedsettelser har erfaringer som kan være veldig relevante i yrket. Jeg tror også erfaringene til Isakka-Dahl kan være nyttig for oss som utdanningsinstitusjon.

– Er det aktuelt å invitere Tom Harald Isakka-Dahl på en kaffe?

– Det vil jeg gjerne!