Trøndelag: – Våre tillitsvalgte beskriver helsevesenet som et korthus som er i ferd med å falle sammen

– Sykepleiermangelen manifesterer seg. Nå rakner det, sier NSFs fylkesleder i Trøndelag, Kenneth Sandmo Grip.

St. Olavs hospital i Trondheim skriver på sine nettsider at stor pågang av pasienter, kombinert med høyt antall utskrivningsklare pasienter, gjør at sykehuset har betydelige kapasitetsutfordringer. De har derfor hevet beredskapen til gult nivå.

Utsetter behandling

– Vi har intensivert dialogen rundt utskrivningsklare pasienter med kommunene, spesielt Trondheim kommune. Vi trenger nå alle senger vi har for å hjelpe de som trenger sykehusbehandling, sier sykehusdirektør Grethe Aasved på nettsiden.

St. Olav har de siste ukene hatt 30–50 utskrivningsklare pasienter liggende på sykehuset. Det er nok til at St. Olavs hospital har fått betydelige kapasitetsutfordringer. I tillegg melder sykehuset at tilstrømmingen av pasienter til St. Olavs hospital er høy.

– Dette utfordrer pasientsikkerheten og medfører at vi må avlaste situasjonen med en rekke ekstraordinære tiltak.

Sykehuset utsetter derfor planlagte operasjoner og innleggelser som – etter en medisinsk-faglig vurdering – kan vente.

– Dette er en fortvilet situasjon for pasienter som blir berørt, sier Aasved.

I tillegg opprettes ekstraordinære sengeplasser, slik at klinikkene kan ta imot flere pasienter for å avhjelpe det store presset på akuttmottaket. Dette medfører at pasienter må legges på korridor, eller at det legges flere pasienter på rom som egentlig er enerom. Tilsvarende tiltak er også aktuelle på Orkdal, Røros og Fosen.

– Gjelder hele Trøndelag

NSFs fylkesleder i Trøndelag, Kenneth Sandmo Grip, sier situasjonen er lik i alle Trøndelags kommuner.

– Dette er ikke spesielt for Trondheim, sier han til Sykepleien og legger til:

– Trondheim er en stor kommune. Når de har kapasitetsproblemer og ikke kan ta imot såkalt «utskrivningsklare pasienter», så merker sykehuset det fort.

Fylkeslederen er overbevist om at Trøndelag ikke er alene om å ha trøbbel med årets sommerkabal.

– Jeg vil tro at om du ringer til alle NSFs fylkeskontor, så vil du høre liknende historier over hele linja, sier han.

– Et korthus som er i ferd med å rase

Hver eneste sommer kommer det rapporter om huller i turnus og mangel på kvalifiserte vikarer.

– Er ikke dette normalt til sommer å være?

– Det er riktig at sommerturnusen har vært en hodepine siden jeg begynte som tillitsvalgt tilbake i 2008, men så ille som det er nå, har jeg aldri opplevd, sier Grip.

– Men det går jo alltid bra?

– Takket være samvittighetsfulle ansatte som strekker seg langt, så har det som regel godt bra. Ja. Men nå hører jeg om folk som slutter i jobben for å få fire uker ferie. Det kan de gjøre fordi de vet at det ikke er kvalifiserte søkere til jobben, så de får tilbake jobben etter ferien, forteller Grip.

– Det vi ser nå, er at sykepleiermangelen for alvor manifesterer seg, sier han.

Grip mener arbeidsgivere og politikere har tatt for lett på den varslede sykepleiermangelen.

– De har ikke gjort nok for å beholde, rekruttere og mobilisere sykepleierne som allerede finnes, sier han.

To år sammenhengende på jobb

Fylkeslederen forteller at han har fått meldinger fra medlemmer som er slitne.

– Mange forteller de føler det som om de har vært to år sammenhengende på jobb. Når de melder ifra til ledelsen, får de beskjed om at de på ny må brette opp ermene ett hakk til … det går ikke lenger, sier Grip.

– Så du er oppriktig bekymret?

– Ja. Våre tillitsvalgte beskriver helsevesenet som et korthus som er i ferd med å falle sammen. Vi takler ikke mer belastning – nå rakner det, sier han.

– Jeg har for eksempel aldri før opplevd at politikere og ledelsen i Trondheim kommune går ut og sier at kommunene kun vil håndtere det aller mest nødvendige når det kommer til helsetjenester. Jeg mener det ikke går an. Helsetjenester er en lovpålagt rettighet som innbyggerne har krav på.

Han opplever at arbeidsgivere bruker sykepleiermangelen som en forklaring for å kutte i både tilbud og kvalitet.

– Det holder ikke. Som sagt er dette en varslet krise. Så hva har arbeidsgiverne og politikerne gjort for å møte dette de siste tjue årene? Ikke mye, slik jeg ser det, sier Grip.

Foretakstillitsvalgt ved St. Olavs hospital, Maiken Isachsen-Hagen, bekrefter ovenfor Sykepleien at årets sommer blir knalltøff.

Tøff sommer

I Trondheim kommune er det Ingrid Berg Selfjord som taler sykepleierne og pasientenes sak gjennom sitt verv som NSFs hovedtillitsvalgt i Trondheim kommune.

– Jeg så pressemeldingen fra St. Olav hospital. Den bekymrer meg sterkt, sier Selfjord.

Kommunedirektøren gikk tidligere denne uken ut og sa at bemanningsutfordringene i kommunehelsetjenesten er verre enn noen sommer tidligere.

– Lederne hadde trodd at vi ville gå tilbake til normalen nå som koronatrykket har gitt seg litt, men sånn er det jo ikke blitt, sier Selfjord.

UNDERBEMANNET: Jeg blir både rasende og forundret … skjønner ikke politikerne hvor kritisk det er? Eller bryr de seg ikke? undrer NSFs hovedtillitsvalgt i Trondheim kommune, Ingrid Berg Selfjord. *Foto: Privat*

På Dagsnytt 18 i kveld

Selfjord har selv skrevet en kronikk i Adresseavisen og på egen facebookside om hvor ille det er. Fylkesleder Kenneth Sandmo Grip skal etter planen delta i NRKs Dagsnytt 18 i kveld om sommerbemanningen i Trondheim. (Les hele innlegget til Selfjord nederst i saken.)

– Kommunen har per i dag ikke kapasitet til å opprettholde minimal drift, slik at de kan tilby helt ordinære helsetjenester, ifølge Selfjord.

Hun forteller at hjemmesykepleien noen steder ikke har personell til å bemanne alle arbeidslistene.

– Konsekvensen er at arbeidslistene noen steder fra og med i dag, 23, juni, er gjennomgått og oppdrag kuttet. Alle oppdrag som ikke betegnes som helt nødvendige, er strøket. På den måten har kommunen redusert behovet for personell, forteller hun.

– Hvilke type oppdrag er det som er kuttet?

– Dusjing er kuttet … noe som ikke er bra når vi venter 25 varmegrader de neste dagene. Hjelp til å ta på støttestrømper er et annet eksempel. Dette virker kanskje som trivielle oppgaver, men det er de faktisk ikke. Dette er viktige forebyggende hjelpetiltak, og med den varmen som venter oss, er dette ganske kritiske oppgaver, sier hun.

Selfjord tenker med gru på tilstanden etter at sommeren er over.

– Jeg blir ikke overrasket om vi opplever flere uønskede hendelser denne sommeren. Jeg håper selvsagt det går bra … men blir ikke overrasket om det ikke gjør det.

– Rasende og forundret

Formannskapet i Trondheim hadde møte tirsdag denne uken.

– De fikk fire helsesaker på bordet, men de brukte ikke fem minutter på sakene. En representant foreslo litt lettvint at deltidsansatte kunne jobbe mer, eller om ikke pensjonistene kunne jobbe litt ekstra i sommer. De fattet ingen vedtak om tiltak eller oppfølging. Jeg blir både rasende og forundret. Skjønner ikke politikerne hvor kritisk dette er? Eller bryr de seg ikke? De har tydeligvis et brennende engasjement for skole, siden de brukte 45 minutter på å diskutere det.

Vurderer varsel til Arbeidstilsynet

Selfjord sier de løpende vurderer å sende varsel til Arbeidstilsynet om situasjonen, og oppfordrer også Arbeidstilsynet til å gå inn og se på arbeidsforholdene til ansatte i Trondheims kommunehelsetjeneste i sommer.

– Også Statsforvalteren burde gå inn og se på forsvarligheten på den helsehjelpen innbyggerne får i sommer. Jeg forventer at alle gode krefter samler seg og bidrar slik at kommunehelsetjenesten blir betydelig mer robust enn den situasjonen vi har nå, sier hun.

Her kan du se hva Formannskapet i Trondheim diskuterte tirsdag 21. juni.

Fakta

Ingrid Berg Selfjords Facebookinnlegg

Det er fredag og arbeidsdagen min ble forlenget for å ta unna henvendelser fra tillitsvalgte som ber om bistand for å håndtere personellmangel i helga. I helga. Sommerferien har ikke startet enda. Den starter om ei uke, og sommeren ser, for å si det som det er, helt jævlig ut!

Mens verden girer ned, sykehuset tar ned sin aktivitet som best det går og skolen stort sett stenger, da girer kommunehelsetjenesten noe så voldsomt opp. Vi tar unna det «hele resten av verden» ikke gjør, og vi kjemper som gale for å holde hodet over vann. Helsa tar ikke ferie. Det kan ikke kjerneoppgavene i helsevesenet gjøre heller. I år skal vi i tillegg prakkes med det, i beste fall, svært umodne journalsystemet Helseplattformen som mer enn noe annet trenger at vi har erfarne og godt skolerte folk på jobb for at ikke noe skal gå galt.

Førstkommende tirsdag skal formannskapet i Trondheim orienteres om sommerbemanninga i helse og velferd. De kommer til å få en presentasjon som de kommer til å tenke om at «dette har vi jo hørt før …" Alle tilstedeværende kan sikkert finne tall og bevis på å ha bevilget ditt og funnet på datt. Sannheten er at det ikke monner. Oppgavene vokser og vokser. Stadig flere helseoppgaver for stadig flere innbyggere skal løses av kommunene. I tillegg har vi stått i en pandemi i snart 2,5 år. Flere sykepleiere har sagt at da smitten gikk ned og trykket lettet litt på vårparten i år, så satt de med en opplevelse av å ha vært på jobb, sammenhengende, i to år. Dette, sammen med at det har vært heftig i flere år, er en livsfarlig kombo. Bokstavelig talt.

For nå slutter helsepersonellet vårt. Det er ikke lenge siden Tidsskriftet Sykepleien fortalte om sykepleiere som sluttet i jobben sin på et sykehus for å sikre seg selv ferie. Det gjør de i Trondheim kommune også. Vi lekker som ei sil! Mange av dem som går er ikke bare tapt for Trondheim kommune, men for helsevesenet. Ledere mister vi også. Tall på turnover i kommunen viser at av alle yrkesgrupper er avdelingsledere i turnustjenester av de vi mister aller oftest. Ikke så rart kanskje. Vi krever av dem at de skal drive avansert ledelse til folk som jobber døgnet rundt og at de skal trylle med sykefraværstall. Samtidig blir de gjort til faglig alibi. Kartlegging viser vakter hvor hele sykehjem ikke har en eneste sykepleier på vakt. Da må lederne gå inn i kliniske oppgaver mens alt annet ligger på vent. Sånn kommer man aldri aldri i rute med egen jobb. Det blir aldri ordentlig pause.

Pause fra jobben er det heller ikke for mye av for sykepleieren som meldte seg til NSF i dag og fortalte at så langt i juni har det kommet intet mindre enn 45 sms fra arbeidsgiver med anmodning om ekstraarbeid i tillegg til egen stilling. I tillegg kommer flere andre henvendelser, blant annet en håndfull telefoner på fritida med spørsmål om å stille opp. Det blir et snitt på nærmere 3 henvendelser fra arbeidsgiver HVER DAG. Og meldingene er invaderende. «Vær så snill». «Det er så kjipt for de andre». «Noen MÅ». Mange utfordres dessuten på å flytte eller forkorte ferien sin, droppe pauser, bytte vakter, ta større ansvar. Sykepleieren med de 45 tekstmeldingene hadde ved inngangen til juni jobbet ca. 150 timer merarbeid og overtid i år. Omregnet til vanlige arbeidsdager utgjør det ca. en måned ekstra innsats for arbeidsplassen.

I disse dager sendes et nytt kull sykepleiere ut i jobb. Ferske, usikre, ivrige og stolte. Klare til innsats i helsetjenesten. Hvilket arbeidsliv er det de kommer til? Hvert år utdannes det omtrent 4000 sykepleiere i Norge. 800 av dem kommer ifølge statistikken til å slutte før det har gått 10 år. Det er noe å tenke på når vi fortviler over at det er umulig å rekruttere. Når arbeidsmiljøloven ikke kan følges fordi budsjettet er for trangt kan vi vel ikke samtidig undres over at vi mangler folk?

Når vi er så elendig skodd at vi ikke klarer en forbanna rutinemessig sommerferie, hvordan skal vi sikre befolkninga helsetjenester i årene og utfordringene som kommer? For utfordringene vil komme. Det snakkes mye og aktuelt om beredskap, og nå er den straks her den litt forslitte men ikke mindre reelle eldrebølgen. Vi MÅ ha en solid helsetjeneste på plass NÅ!

Budsjettildelinga i Trondheim kommune fortoner seg, sett fra helsedelen av kommunen, som en evigvarende øvelse i hvor lavt det er mulig å ligge, sånn at vi kan bruke mer på annet. Nå har vi rett og slett sunket for lavt.

(Innlegget ble publisert i Adresseavisen først)