Må det fortsatt være slik at folk med rusproblemer i Norge dør 20 år før tiden?

«Hva skal tema være i første spalte?», tenkte jeg etter å ha takket ja til henvendelsen fra Sykepleien. Noen uker senere ga det seg selv.

På masterprogrammet Consulting på BI ble vi kjent med flere bedrifter og organisasjoner som skulle konsulteres. En av disse var TSB-skolen. Disse hadde jeg aldri hørt om. TSB står for «tverrfaglig spesialisert rusbehandling», og jeg lurer fortsatt på hvor den store B’en kommer inn i bildet. Det er ikke helt logisk.

TBF'er og stammespråk

Men Helsevesenet – på lik linje som for eksempel it-bransjen som jeg kommer fra – driver med TBF’er (trebokstavsforkortelser) og stammespråk som ikke er helt opplagt for andre.

Ta «pakkeforløp», et annet populært ord fra helsevesenet. Det høres mest ut som en prosess tilhørende Posten – pakker som skal frem og tilbake. Men kjernen i pakkeforløp handler om det motsatte – mennesker som skal oppleve å bli behandlet som alt annet enn en «pakke» i systemet. Målet er at vi skal oppleve større forutsigbarhet, kommunikasjon og involvering når vi blir syke, uansett sykdom og helseplager.

Hva er TSB-skolen?

Tilbake til TSB-skolen. Sykepleiere er den største yrkesgruppen i TSB, representert med 29 prosent, og i ledernettverk som Nasjonal kompetansetjeneste TSB drifter er 26 prosent av deltakerne i mentorordningene sykepleiere.

TSB ble etablert som eget fagområde i 2004, og bygger videre på lange tradisjoner innen rusomsorg her til lands. Tjenestene ble spesialisthelsetjenester, brukerne ble pasienter med pasientrettigheter og behandlingen skulle ha kvalitet på samme nivå som resten av spesialisthelsetjenesten.

Krav til TSB er at det tverrfaglige medisinske, psykologiske og sosialfaglige perspektiver virker sammen til det beste for pasienter med rus- og avhengighetslidelser. De vel 5000 årsverkene som i dag jobber i TSB har ulik grunnkompetanse. De er sykepleiere, sosionomer, leger og psykologer, for å nevne de største yrkesgruppene.

Felles for alle fagfolkene er at de har et kontinuerlig behov for faglig oppdatering, og de formelle utdanningsløpene til fagprofesjonene løser ikke dette alene. Derfor må det tilrettelegges for livslang læring også i TSB. Derav navnet TSB-skolen.

Alle vet at Onkel Arne drikker

Alkoholmisbruk er fortsatt tabu- og skambelagt, selv om alle vet at onkel Arne drikker for mye.

Mange av oss har et helt naturlig og sunt forhold til alkohol, og tenker kanskje ikke så ofte på at det er like vanlig å ha et familiemedlem eller en kollega som sliter med usunt overforbruk. Hilde og Eva fra TSB-skolen fortalte oss at i 2020 mistet vi flere personer til alkohol enn narkotika. Dessuten vet vi at det er høye mørketall – og at det i mørketallene også skjuler seg selvmord.

Rusavhengighet rammer mange og fører til overdødelighet og lav livskvalitet. Forskning viser at denne gruppen pasienter dør i snitt 20 år før tiden. Ikke av overdoser, men av somatiske sykdommer.

Må det fortsatt være slik, at folk med rusproblemer i Norge dør 20 år før tiden, og lever liv med høy sykdomsbyrde og dårlig livskvalitet? Nei, her finnes det løsninger. Med små investeringer i dag er det mulig å gjøre mye mer.

Tilgang på spesialister

De samlede kostnadene ved tapt helse og livskvalitet er anslått til å være mellom 68 og 77 milliarder kroner, ifølge Oslo Economics.

– Den store utfordringen er at ruslidelser fremdeles er tabu- og skambelagt, og at det er lite kunnskap om behandlingstilbudet hos «folk flest», også blant helsepersonell, sa Eva fra TSB-skolen.

Det burde bli like selvfølgelig at disse menneskene trenger helsehjelp, at de vet hvor de skal og hvilken kvalitet de får på behandlingen. Og at det er like selvfølgelig at alle pasientene skal ha tilgang på spesialister.

Akkurat som man må ha gynekologer på fødeavdelingen og kardiologer på hjerteavdelingen, må vi ha spesialister i rus og avhengighet.

Forskning viser at svært få personer med ruslidelser faktisk mottar behandling for sine rusproblemer. Kanskje henger det sammen med at rusproblemer i seg selv er komplekst – fordi biologiske, psykologiske og sosiale faktorer samspiller. Og det er her behovet for lett tilgjengelig kunnskap og muligheter for faglig oppdatering om effektive behandlingsmetoder kommer inn.

For det finnes nok ingen «fasit» for behandling av den enkelte pasient. Vi vil trenge et godt faglig skjønn til hver enkelt, og det faglige skjønnet må bygge på oppdatert kunnskap. 

Oppfordring til helseministeren

Som studenter skulle vi konsultere Hilde og Eva i deres arbeid med etableringen av TSB-skolen. De som har nære og kjære som selv strever med rusproblemer vet at det å møte fagfolk med oppdatert kunnskap er livsviktig.

Så vi ga Hilde og Eva en utfordring: Skriv en appell til helseministeren og test den på oss. Det har de gjort. Den appellen burde flere høre, og spesielt vår helseminister.

Setter du av 30 minutter til det, kjære Ingvild Kjerkol?