Vi må sette etikken i høysetet

I november 2021 sendte Rådet for sykepleieetikk, satsingen Samarbeid om etisk kompetanseheving i KS og Senter for medisinsk etikk (SME) en spørreundersøkelse til 5853 sykepleieledere i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Vi stilte spørsmål om den systematiske etiske refleksjonen: I hvor stor grad eksisterer den? Resultatene var både oppløftende og nedslående.

Bare 39 prosent av sykepleielederne svarte at deres ansatte hadde et tilbud om etisk refleksjon. Kun 10 prosent av de spurte besvarte undersøkelsen. Det kan bety at de som faktisk driver etikkarbeid, var mer tilbøyelig til å svare. I så fall er 39 prosent høyere enn det reelle tallet.

Alt helsepersonell står i etiske utfordringer, og etter vårt syn burde alle avdelinger ha et tilbud til sykepleiere om etikkrefleksjon. Etikkarbeid ble i liten grad etterspurt fra høyere ledernivåer. De som ikke hadde et etablert etikkarbeid, oppga mangel på tid (56 prosent) som den viktigste årsaken til at sykepleierne ikke fikk tilbud om etikkrefleksjon.

Etikkarbeid har betydning for praksis

Mer oppløftende var det at etikkrefleksjon får positive følger for praksis. Lederne som tilrettela for etisk refleksjon, opplevde det som nyttig. De svarte at etikkrefleksjonen var til hjelp i krevende etiske beslutninger (53 prosent), og at den styrket kvaliteten på tjenestene (69 prosent).

I vår undersøkelse svarte lederne også at etikkrefleksjon bidro til at de ansatte ble mer bevisst på egne holdninger (80 prosent), gjorde dem tryggere som fagpersoner (74 prosent) og styrket arbeidsmiljøet og jobbkulturen (67 prosent).

Lederne etterspurte mer etikkunnskap.

Lederne etterspurte mer etikkunnskap: Hele 91 prosent av de som svarte, mente det var viktig eller svært viktig at deres ansatte får mer kunnskap om praktisk etikk.

Etikk i helsetjenesten handler nemlig om hva som er godt, rett eller best i gitte situasjoner. Dessuten handler det om hvordan vi reflekterer over konkrete etiske problemstillinger i arbeidshverdagen vår. Etikkrefleksjonsgrupper er et praksisnært etikkarbeid som kan ses som en del av tjenestenes kvalitets- og fagutviklingsarbeid (1–3).

Undersøkelsen vår viser at det er et stort avvik mellom hvor viktig etisk refleksjon er, og hvor lite det er til stede i praksis. Dette ønsker vi å gjøre noe med!

Etikken er et fellesansvar

I alle møter med pasienter og brukere er det valg som tas fortløpende, og i etterkant kan tvilen melde seg: Gjorde jeg det riktige? Eller når tiden ikke strekker til, og brukeren ikke fikk det gode stellet som forebygger smertefulle liggesår og fremmer velvære: Kunne jeg prioritert bedre i dag?

Ledere og ansatte forteller at de av og til gjør ting på jobb som gir dem dårlig samvittighet. De opplever dilemmaer og rollekonflikter. De tar med seg jobben hjem og tenker på utfordringer i jobben utenfor arbeidstiden (4).

Etikken er også et fellesansvar gjennom arbeidskulturen og vår etiske dømmekraft.

Det er den enkeltes ansvar å gjøre gode valg i situasjonen, men etikken er også et fellesansvar gjennom arbeidskulturen og vår etiske dømmekraft.

Helsepersonell møter pasienter og brukere hver eneste time i løpet av arbeidsdagen. Det er temmelig innlysende at det oppstår etiske dilemmaer i dette farvannet. Pasientautonomi, samarbeid med pårørende, livets slutt, tvang, prioritering og samhandling gir opphav til viktige og stadig tilbakevendende etiske utfordringer.

Hva er systematisk etisk refleksjon?

Systematisk etisk refleksjon er planlagt, ledet av en ansatt med kompetanse, og det brukes en metode (5). Dermed er det noe annet enn en vanlig samtale. Utgangspunktet er ofte et etisk problem, altså en situasjon hvor viktige verdier står mot hverandre. Mange bruker sekstrinnsmodellen (6), hvor følgende gjennomgås:

1. Hva er den etiske utfordringen?
2. Hva er fakta i saken, og hva er det vi ikke vet?
3. Hvem er de berørte partene, og hva er deres syn og interesser?
4. Hvilke verdier, prinsipper og lovverk aktualiseres?
5. Hvilke handlingsalternativer finnes?
6. En helhetlig drøfting og vurdering av handlingsalternativene

Om helsepersonell skal ta gode, velbegrunnede beslutninger, er nettopp arbeid med etikk viktig. Hva skal komme i første rekke? Er det konsekvensene, plikten av handlingene eller medarbeiderens karakter og egenskaper som rager høyest?

Eller er det økonomens stramme tøyler som ikke gir medhold i at dette er så viktig? Og om jusen alene skulle få sette rammene, blir det lite rom for den enkelte pasienten, for skjønnet og for det som er viktig for hver især.

Etisk refleksjon er selve grunnlaget for faglig forsvarlig praksis.

Etisk refleksjon kan ikke være noe helsepersonell gjør hvis de har tid, eller være noe for de spesielt interesserte. Etisk refleksjon er selve grunnlaget for faglig forsvarlig praksis. Alle som har med pasienter og brukere å gjøre, trenger å arbeide med etiske problemstillinger.

Etikken lever ikke i noe vakuum – etisk refleksjon er noe vi kontinuerlig må utvikle sammen. Det gjør vi i brytningen med hverandres verdisett og erfaringer og i lys av normer fra lovverk og etiske retningslinjer.

Regjeringen ønsker reform

Regjeringen har varslet en tillitsreform for offentlig sektor (4). Ansatte skal få større rom til å utøve tjenestene i tråd med egen dømmekraft. Da er etikkrefleksjon et viktig verktøy. Etikkrefleksjon gir nettopp rom for den refleksjonen som lar oss utvikle dømmekraften og det fagligmoralske skjønnet.

«Etikken i høysetet» er ikke bare en besnærende tanke; den er en dyd av nødvendighet hvis pasientene skal få faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp, slik det heter i lov om helsepersonell § 4 (7).

Det er også nødvendig å tilby tid for etisk refleksjon til medarbeidere, da det kan forebygge stress og belastninger hos den enkelte. Det er derfor gode grunner til å prioritere et systematisk etikkarbeid (8). Det styrker kvaliteten – både på pasientbehandlingen og på selve arbeidsplassen.

Hvordan få til etisk refleksjon i praksis?

Selv om det kan være vanskelig å finne tid i en travel hverdag, kan vi inspireres av kolleger som har fått det til. Kan for eksempel de som har anledning, betales for å møte en time før vaktskiftet annenhver uke? Selv om vi anbefaler å sette av minst 45 minutter for å kunne drøfte én aktuell utfordring i dybden på en systematisk måte, er noe tid til etikk bedre enn ingenting.

Kan for eksempel de som har anledning, betales for å møte en time før vaktskiftet annenhver uke?

Etikkarbeid skal bidra til at brukerne av tjenestene opplever at deres verdighet og integritet blir ivaretatt. Helsepersonell skal møte hver enkelt med den samme respekten og omsorgen. For å klare det over tid er det viktig at også ledere og ansatte gis anledning til å ivareta sitt eget fagligetiske skjønn gjennom etisk refleksjon. Slik kan vi sikre at idealene vi alle ønsker for tjenestene, ikke blir en fjern drøm. Vi må sette etikken i høysetet.

KS og SME samarbeider om å støtte etikkarbeidet i helse- og omsorgstjenestene. På våre nettsider finner du verktøy og tips for å komme i gang:

KS: Samarbeid om etisk kompetanseheving: https://www.ks.no/fagomrader/helse-og-omsorg/eldreomsorg/samarbeid-om-etisk-kompetanseheving/

SME: Etikkrefleksjonsgrupper: https://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk-helsetjenesten/praksis/etikkrefleksjonsgrupper/

Referanser

1.     Karlsen H, Gjerberg E, Førde R, Magelssen M, Pedersen R, Lillemoen L. Etikkarbeid i kommunal helse- og omsorgstjeneste – evaluering av etikkrefleksjonens innhold og betydning. Nordisk sygeplejeforskning. 2018;8(1):22–36. DOI: 10.18261/issn.1892-2686-2018-01-03

2.     Magelssen M, Gjerberg E, Lillemoen L, Førde R, Pedersen R. Ethics support in community care makes a difference for practice. Nursing Ethics. 2018;25(2):165–73. DOI: 10.1177/0969733016667774

3.     Söderhamn U, Kjøstvedt HT, Slettebø A. Evaluation of ethical reflections in community healthcare: a mixed-methods study. Nursing Ethics. 2015;22(2):194–204. DOI: 10.1177/0969733014524762

4.     Kommunal- og distriktsdepartementet. Informasjon om arbeidet med tillitsreformen. Oslo: Kommunal- og distriktsdepartementet; 2022. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/forvaltningsutvikling/tillitsreform/informasjon-om-arbeidet-med-tillitsreformen/id2894125/ (nedlastet 10.03.2022).

5. Kirkhaug, R, (2018) og Samarbeid om etisk kompetanseheving i KS Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og samhandling. Digital lenke: https://www.ks.no/contentassets/e0a7fb15701d4bf895ba6be77b83a277/evalueringsrapport_sek_jan2019.pdf. Kan bestilles fysisk på ordre@lupro.no

6.     Karlsen H, Lillemoen L, Magelssen M, Førde R, Pedersen R, Gjerberg E. How to succeed with ethics reflection groups in community healthcare? Professionals’ perceptions. Nursing Ethics. 2019;26(4):1243–55. DOI: 10.1177/0969733017747957

7.       Lov 2. juni 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64 (nedlastet 10.03.2022).

8.     Satsingen samarbeid om etisk kompetanseheving i KS og Senter for medisinsk etikk Veileder i 6-trinnsmodellen for etisk refleksjon i helse- og omsorgstjenestene. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; u.å. Tilgjengelig fra: https://www.ks.no/globalassets/Veileder-til-6-trinnmodellen-for-etisk-refleksjon-pdf.pdf (nedlastet 10.03.2022).