Færre sykepleiere blant sykehustoppene
Norske helseforetak har en god del sykepleiere i ledelsen, men det var trolig flere før. Og jo høyere opp i hierarkiet du leter, jo færre sykepleiere finner du.
Hvem er det egentlig som sitter og bestemmer rundt om på norske sykehus? Er det helsepersonell med erfaring fra gølvet og klinisk arbeid, eller har økonomene og folk med mer generell lederkompetanse overtatt styringen?
Og hvordan er fordelingen mellom leger, sykepleiere og annet helsepersonell på de gjeveste kontorene?
764 ledere
For å komme nærmere et svar har Sykepleien denne høsten innhentet data om grunnutdanningen til hundrevis av ledere ved norske helseforetak (HF-er) og regionale helseforetak (RHF-er).
Av de 764 lederne vi kartla viste rundt 70 prosent seg å ha helsefaglig bakgrunn. Blant disse var det flest leger, mens sykepleiere utgjorde den nest største gruppen med god margin.
Om vi inkluderer ledere fra alle nivåer i undersøkelsen, så var 30 prosent utdannet leger, mens 25 prosent var sykepleier «i bunn».
(Artikkelen fortsetter under diagrammet.)
Færrest øverst
Andelen sykepleiere avtok jo høyere opp i hierarkiet vi kom.
Blant 24 toppsjefer fant vi for eksempel 14 leger, men kun 3 sykepleiere. Disse 3 er administrerende direktører for Helse Vest RHF, Helse Møre og Romsdal HF og Helgelandssykehuset HF.
Blant den øverste ledelsen for øvrig, det vil si medlemmer av helseforetakenes ledergrupper, utgjorde legene 34 prosent, mens sykepleiere og økonomer sto for 17 prosent hver.
Sammenliknet med en liknende kartlegging Sykepleien foretok i 2010, har andelen sykepleiere i toppledelsen minsket det siste tiåret. Den gangen utgjorde nemlig sykepleierne 23 prosent av ledergruppenes medlemmer, mens legene sto for 30 prosent.
– Dette er nedslående tall, sier leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen.
– Sykepleiere utgjør den største profesjonsgruppen og er nøkkelpersonell i tjenesten med særlig kompetanse på logistikk og heldøgns drift, men blir likevel ikke anerkjente for sin kompetanse til lederstillinger.
(Artikkelen fortsetter under diagrammet.)
Blant ledere på nivå 3 i undersøkelsen, hovedsakelig avdelingsledere, utgjorde sykepleierne derimot den største gruppen med 32 prosent, mens 26 prosent var utdannet lege.
Det må nevnes at siden kun åtte av tjuefire helseforetak innrapporterte data om ledere på avdelingsnivå, er det grunn til å anta at totalandelen sykepleiere for alle ledernivåer samlet, vil være noe høyere enn det som fremgår av Sykepleiens tall.
(Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.)
NSF vil ha flere sykepleierledere
NSF-leder Larsen er ikke overrasket over funnene fra Sykepleiens kartlegging.
– Bildet som fremkommer i denne undersøkelsen stemmer godt med det inntrykket og den kunnskapen vi har fra før, sier hun.
Larsen forteller at NSF har som strategisk mål for inneværende landsmøteperiode å jobbe for at flere sykepleiere innehar strategiske lederposisjoner i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
– Vi mener dette er helt avgjørende for prioriteringene, og for å styrke kvalitet og fagutvikling i sykepleietjenesten og slik sikre pasientene.
Erfaring og kompetanse
Larsen mener kravene til erfaring og kompetanse må tilpasses de ulike ledernivåene.
– En toppleder møter andre krav og forventninger enn en leder på det pasientnære nivået, sier hun.
NSF-lederen mener helsefaglig kompetanse er viktig på alle nivåer i helsesektoren – også for at ledere på ulike nivå skal forstå driften og hverandres virkelighet.
– Organisatorisk kompetanse, slik som sykepleiere utvikler gjennom utøvelsen av faget på døgndrift, er også særdeles viktig når det kommer til helsetjenestene som de mest avanserte logistikkoperasjoner.
Larsen understreker at det har vært og er NSFs politikk at sykepleietjenesten må ledes av sykepleiere.
– Vi når ikke målene for helsetjenesten hvis ikke den største deltjenesten og yrkesgruppen er representert i ledelse på alle nivå.
Legestyrte sykehus
Historisk sett har norske sykehus i stor grad vært legestyrt, en situasjon professor emeritus i helseledelse, Ole Berg, i sin tid beskrev som et «medikrati».
Det er blitt hevdet situasjonen har endret seg, og at ledere med mer generell lederkompetanse og økonomisk bakgrunn har overtatt, siden helsevesenet har blitt såpass komplisert.
I debattinnlegget «Ledelse i norske helseforetak» på Sykepleien.no, skriver for eksempel førsteamanuensis Ivan Spehar følgende:
«I dag har vi en toppledelse med en mer generell lederutdanning, blant annet med fokus på økonomi og administrasjon.»
I Sykepleiens undersøkelse har rundt 12 prosent av lederne en økonomisk grunnutdanning, mens for de to øverste ledernivåene utgjør økonomene 17 prosent.
Drøyt 20 av de 764 lederne, det vil si rundt 2,6 prosent, er registrert med en ren lederutdanning i bunn. Mange av lederne med helsefaglig bakgrunn har derimot tilleggsutdanning og kurs innen administrasjon, organisasjonsledelse, økonomisk styring og liknende.
– Overraskende mange økonomer
– Hovedinntrykket fra denne kartleggingen er at det er stabilt med leger, en liten nedgang i andelen sykepleiere og overraskende mange økonomer.
Slik kommenterer medisinsk sosiolog Helge Skirbekk tallene.
Skirbekk er førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn, avdeling for helseledelse og helseøkonomi, ved Universitetet i Oslo og har i tillegg en bistilling ved Lovisenberg diakonale høyskole.
Han lar seg overraske over at økonomer utgjør over 10 prosent av lederne på alle nivåer i Sykepleiens kartlegging.
– Det har jeg ikke sett før. Den gruppen var liten før, men har tydeligvis økt.
Skirbekk har blant annet studert utvikling av tillitsforhold i helsevesenet, og Sykepleien spør ham derfor hvor viktig det er for ansattes tillit at ledelsen i helseforetakene har helsefaglig bakgrunn?
– Sterkt forenklet kan man si at for klinikerne er det viktigst at pasientene her og nå prioriteres, mens en ledelseslogikk vil også måtte sørge for å ha plasser og ressurser for pasientene som kommer i morgen. For å oppnå tillit, er det viktig at både ledelseslogikken og den kliniske logikken er representert i toppledelsen.
(Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.)
Enhetlig ledelse
Tidligere ble gjerne lederansvaret ved ulike organisatoriske enheter på norske sykehus fordelt mellom en lege og en sykepleier, såkalt todelt ledelse.
Rundt årtusenskiftet ble det derimot vedtatt og forankret i spesialisthelsetjenesteloven at sykehusene kun skulle ha én ansvarlig leder på alle nivåer, såkalt enhetlig ledelse.
– Etter denne endringen så vi at sykepleiere var den gruppen som i størst grad søkte seg til lederstillinger på avdelingsnivå, påpeker Skirbekk.
Han uttrykker overraskelse over at andelen sykepleiere blant avdelingslederne nå ser ut til å ha sunket.
Selv om tallene ikke er direkte sammenliknbare, så indikerer Sykepleiens undersøkelse en nedgang i sykepleierandelen sett opp mot tidligere kartlegginger foretatt av en forskningsgruppe ved Universitetet i Oslo, bestående av Grete Botten, Terje P. Hagen, Lars Erik Kjekshus og Sølve Mikal Nerland.
I denne forskningsgruppens rapport «Helseforetakenes interne organisering og ledelse» fra 2013, ble andelen sykepleiere blant avdelingslederne anslått til 54 prosent i 2005, mens den hadde sunket til 40 prosent i 2012.
Parallelt økte andelen leger blant avdelingslederne fra 41 prosent i 2005 til 48 prosent i 2012.
I Sykepleiens kartlegging utgjør sykepleierne som nevnt rundt 32 prosent av lederne på lavere nivåer, mens 26 prosent her hadde medisinsk utdanning.
Vanskelig vei til toppledelsen
NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen tror rekruttering av ledere gjerne sees i sammenheng med behovet for spesialister på sykehus, noe som ifølge henne er en barriere for sykepleiere.
– En del lederstillinger ved de største sykehusene, det vil si region- og universitetssykehus, stiller krav om medisinsk embetseksamen for toppledere. Det bidrar til å ekskludere sykepleierledere på dette nivået, selv om de har master eller doktorgrad, sier Larsen.
– Når vi samtidig vet at RHF-er og HF-er ikke ser behovet for masterkompetanse hos sine sykepleiere, blir veien til toppledelse vanskelig, og enkelte steder helt umulig.
0 Kommentarer