– Vær så god, Jonas Gahr Støre!

Det er mer enn nok å ta tak i for vår kommende helseminister.

Den nye ministeren får imidlertid med seg et nytt og godt verktøy inn i arbeidet for et bedre og mer likeverdig tilbud til pasienter med psykiske lidelser og rusavhengighet.

Du tenker sikkert at det ikke er noe nytt i at det er forskjeller i behandlingstilbudet til disse pasientene. Det har vi sett og hørt mange ganger før. Ja, det har vi. Det er ikke første gang at rapporter, granskninger og tørre tall og fakta har slått fast at tilbudet til psykisk syke og rusavhengige varierer og til dels ikke er godt nok. Nå slås det også tydelig fast at variasjonen ikke bare er medisinsk begrunnet.

Tilfeldige forskjeller

Det kan med andre ord, og satt litt på spissen, være litt tilfeldig hvilket behandlingstilbud den enkelte får avhengig av hvor i landet pasienten bor. Det er stikk i strid med alle intensjoner om en likeverdig helsetjeneste til alle. Det slås fast i rapporten at noen pasienter som i dag tilbys døgnbehandling ett sted, får poliklinisk behandling et annet sted i landet.

Det slås også fast at pasienter som i dag noen steder får døgnbehandling ville fått like god behandling poliklinisk. I praksis betyr det at noen steder brukes hardt tiltrengte døgnplasser, som burde vært forbeholdt pasienter med alvorlige psykiske lidelser, til pasienter som strengt tatt ikke trenger det.

Det kan ikke fortsette slik

Jeg skal være forsiktig med å sette pasientgrupper opp mot hverandre. Men konsekvensen er at barn og unge med spiseforstyrrelser og andre psykiske utfordringer, eldre og mennesker med alkoholproblemer, samt pasienter med alvorlige psykoser ikke slipper inn i døgnbehandling. Dette fordi plassene brukes til pasienter med lettere psykiske lidelser som kunne fått god behandling et annet sted. Slik kan det ikke fortsette.

Kvalifisert personell, døgnplasser og knappe ressurser må brukes bedre enn det vi ser i dag. Det handler om prioritering. Det er først og fremst et politisk ansvar og et lederansvar.

Den gylne regel gjelder

Skal vår neste helseminister lykkes bedre med å sikre at den enkelte får riktig behandling på riktig sted er det helt nødvendig med nye grep. Bedre analyser av behov. En langt mer avklart arbeidsdeling mellom de ulike delene av tjenestene. Bedre samhandling mellom aktørene. Klare og tydelige oppdrag til dem som sitter med ansvaret ute i tjenestene. Dette er klare forbedringspunkter.

Bent Høie vet for øvrig noe om at dette ikke er en enkel oppgave. Han har for eksempel vært svært tydelig på at den gylne regel – som skal sikre høyere vekst i tilbudet til psykisk syke enn somatisk syke – skulle gjelde. Det har helseforetakene ikke fulgt opp i tråd med Høies gode intensjoner.

Nye metoder kan gi bedre tilbud

Derfor er rapporten som ble lagt frem i dag, så utrolig viktig. En modell for fremskrivninger av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, såkalt TSB, er et godt utgangspunkt for forbedring. 

Dette er et verktøy som blant annet sier noe om retningen fremover, hvilke pasientgrupper som vil øke, behovet for heldøgnsplasser og kapasitetsbehov i poliklinisk behandling frem til 2040. I beregningene er det tatt høyde for at utviklingen med mer poliklinisk behandling og mindre døgnbehandling fortsetter. Også effekten av mer digitale helsetjenester er med i modellen.

En viktig rapport

Så kan det stilles spørsmål ved om datakildene som er tatt med i beregningene er de riktige, og om andre kilder burde vært brukt. Er grunnlaget for beregningene gode nok?

Det kan godt tenkes at dette kunne vært gjort annerledes og kanskje bedre. Men det er et betydelig antall svært kompetente mennesker fra ulike fagmiljøer, byråkratiet og brukere som sammen har kommet frem til et resultat som ser solid ut.

Jeg ser for meg at det nok har vært en og annen heftig diskusjon underveis. Men etter en rask kikk på resultatet, fremstår dette som et solid stykke arbeid.

Gir bedre forutsetninger

Da statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie la frem Nasjonal helse- og sykehusplan i november 2019, var deres intensjon at psykisk helse og rus skulle få betydelig plass i planen. Det var da det virkelig gikk opp for Høie at datagrunnlaget og kunnskapen om tjenestene til disse pasientene var svært mangelfull. Mer kunnskap måtte fremskaffes først.

Dagens rapport er et resultat av denne erkjennelsen og gir mange svar. Det betyr ikke at veien videre blir lekende lett, men forutsetningene er bedre enn før.

Psykisk syke kan ikke vente

Dessverre fører ikke en rapport om tingenes tilstand i dag og morgendagens utfordring verken til flere sykepleiere, annet kvalifisert helsepersonell, bedre samhandling eller et mer likeverdig tilbud. Det er en stor jobb som må gjøres. Men nå vet vi bedre enn før hvor skoen trykker.

Enhver med ansvar for helsetjenester kan få skikkelig gnagsår eller hodepine hver gang noen peker på sykepleiermangelen. Det endrer ikke på det faktum at mangel på sykepleiere og annet helsepersonell er en betydelig del av utfordringsbildet. Det har samtlige politiske partier erkjent. Ulike tiltak er iverksatt. Men psykisk syke kan ikke vente på at det skal bli nok sykepleiere.

Må starte arbeidet

Helsefellesskap er det store samhandlingsgrepet til Bent Høie fra 2019. Hvert helsefellesskap inkluderer et helseforetak med tilhørende kommuner. Representanter fra sykehus, kommuner, fastleger, pasienter og brukere møtes for å planlegge og utvikle tjenestene sammen. Gode, lokale løsninger skal finnes.

I forpliktende samarbeid mellom disse partene skal det skapes løsninger for samhandling og sømløse pasientforløp tilpasset lokale behov. Beslutningsmyndigheten flyttes nærmere pasienten.

Så langt ser det ut til at helsefellesskapene har brukt det meste av tiden til å diskutere hvordan de skal fungere organisatorisk. Det må de nå bli ferdige med. Arbeidet med innholdet i tjenestene må starte nå. De ansvarlige kan begynne med psykisk helse og rus.

Rapporten må brukes aktivt

Pasientene må sikres likeverdig tilgang og gode overganger uansett hvor behandlingen foregår. Vi snakker om pasientgrupper som over lang tid trenger helsehjelp. De flyter mellom sykehus, poliklinikker og kommunale tjenester. De kjenner på kroppen når dette ikke fungerer.

Rapporten som ble lagt frem i dag, må brukes aktivt. Blir denne lagt i skuffen når en ny minister flytter inn på Høies kontor og dagens behandling fortsetter som før, vil det føre til at enda flere ikke vil få det tilbudet de har krav på. Det vil særlig gå ut over barn og unge, pasienter med alkohol- og andre rusutfordringer, samt eldre.

Samarbeid, samarbeid og samarbeid

Jeg tror ikke jeg kan si det tydeligere enn å gjenta at samarbeid er nøkkelen til suksess. Det må avklares hvem som har ansvar for hva og hvilke pasienter som skal behandles hvor. Det må være nasjonale standarder der det er mulig og lokale tilpasninger der det er nødvendig.

Vi kan ikke risikere at enda flere pasienter med sammensatte og krevende behov flyttes ut fra spesialisthelsetjenesten, uten at de kommunale helse- og omsorgstjenestene virkelig har nødvendig kompetanse og kapasitet til å overta.

Og vi kan ikke risikere at mennesker som virkelig trenger helsehjelp, ikke får det. Vi har heller ikke råd til at sykepleiere kaster bort tiden sin fordi noen ikke kan eller vil samarbeide.

Ville så gjerne …

Vår avtroppende helseminister Bent Høie får generelt gode skussmål for jobben han har gjort gjennom åtte år. Det fortjener han. Og han har gjort mye innen psykisk helsevern og rus. Men jeg mistenker at det som plager ham mest, når han nå vurderer sin egen innsats, er at han ikke fikk til mer for psykisk syke og rusavhengige.