Psykisk helsevern og rusbehandling i 2040: Flere får digital behandling

– Nybrottsarbeid, kaller avtroppende helseminister Bent Høie (H) den nye beregningsmodellen. 

Torsdag presenterte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) en fremskrivningsmodell av behovene innen psykisk helsevern og rusbehandling under et frokostmøte i Marmorhallen i Oslo.

Det er helseministeren som har bestilt behovsanalysen, som et ledd i Nasjonal helse- og sykehusplan.

– Kunnskapsgrunnlaget vi hadde, var for svakt til å si noe om fremtidige behov for tjenester til disse gruppene. Jeg er ekstra glad for at dette arbeidet er gjort først innen psykisk helse og rus, før somatikk, sier Høie.

– I debatten de siste årene har det vært stor oppmerksomhet om døgnplasser. Rapporten konkluderer med at vi ikke har behov en økning av antall døgnplasser for voksne, men det er et behov for å øke døgnplasser for barn og unge i årene fremover. Det er også fortsatt behov for å styrke ambulante- og polikliniske tilbud, sier han.

For store forskjeller

Han sier til Sykepleien at han håper den nye regjeringen vil ta analysen i bruk i arbeidet med psykisk helse og ruslidelser:

– Jeg håper de vil basere politikken på fag, ikke bare på synsing, er hans hilsen til Hurdalssjøen.

Han mener modellen tar tak i en stor utfordring: De store geografiske forskjellene i behandlingen som gis. 

– Disse variasjonene er så store at de ikke kan være faglig begrunnet eller begrunnet i pasientens behov, sier han. 

Se videointervju med helseministeren her:

Mer digital behandling

Jon Tomas Finnsson, leder i seksjon for psykisk helsevern og rusbehandling i Helse Nord, har ledet arbeidsgruppa som har kommet frem til modellen.

De store trekkene i fremskrivningen er slik:

• Dreiningen fra døgnbehandling til poliklinikk
• En større del av de polikliniske konsultasjonene skal skje digitalt (se grafikk under)
• Mer bruk av oppsøkende helsetjenester, for eksempel FACT-team, ACT-team og brukerstyrte poliklinikker
• Uønsket faglig variasjon i behandlingstilbudet skal ned

Effekten av digitale helsetjenester er lagt inn i modellen på følgende måte:

•  20 prosent av pasientene i døgnbehandling med bipolar lidelse, gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelse, psykose, rusrelaterte lidelser, rusutløst psykose, spiseforstyrrelser, belastningslidelser og alkoholrelaterte lidelser får tilbud om brukerstyrt poliklinikk med digital oppfølgning.
•  Det forutsettes at det reduserer liggetiden med 5 prosent for disse pasientgruppene.
•  Det legges til 0,5 polikliniske konsultasjoner for hvert liggedøgn som reduseres.

Sykehusseng til de sykeste

– Det er ulike pasientpopulasjoner med ulike lidelser, og vi har gjort ulike vurderinger. På døgnkapasiteten i spesialisthelsetjenesten er den klare anbefalingen fra arbeidsgruppa at dette skal være primærtilbud til de alvorligst psykisk syke og alvorlige ruslidelser, og de som har store funksjonstap, sa Finnson under presentasjonen av modellen.

Pasienter med psykose, rusutløst psykose, bipolar lidelse og spiseforstyrrelser vil ha et særskilt økt behov for døgnbehandling, ifølge fremskrivningen.

Innen poliklinisk behandling nevnes det økt behov eldre, barn og unge, spiseforstyrrelser, alkoholrelaterte lidelser og tilpasningsforstyrrelser og andre nevrotiske lidelser som PTSD.

Mener alkohol er den største trusselen

Guri Spilhaug er seksjonsleder ved Nasjonal kompetansetjeneste TSB ved Oslo universitetssykehus. 

Som lege og spesialist i rus- og avhengighetsmedisin mener hun at alkohol er det rusmiddelet som er den største trusselen mot folkehelsen både i dag og i fremtiden.

– Det er positivt at framskrivningsmodellen understreker behovet for å understøtte behandling av alkoholbrukslidelser blant annet ved en betydelig økning i poliklinikk, sier Spilhaug.

– Det er godt dokumenterte sammenhenger mellom alkoholbruk og en rekke somatiske og psykiske helseproblemer, og i Norge anslår Helsedirektoratet at inntil hver tredje pasient i somatiske avdeling er innlagt på grunn av rusrelaterte problemer, sier Spilhaug.

Viktigere å være der pasienten bor

Spilhaug sier også at det er viktig at modellen tar hensyn til utviklingen av kommunale tilbud til ruspasienter og at spesialisthelsetjenestens tilbud må være innrettet mot et nært samarbeid med kommunene.

– Da må tilbud til ikke-inneliggende pasienter utvikles mer, understreker hun.

– I tillegg til poliklinikk bør ambulante tjenester og FACT utvikles. Lokalbaserte tilbud der pasientene bor, er viktigere enn satsing på langtids døgnplasser langt fra pasientens hjemkommune, noe som også gjenfinnes i modellen, påpeker hun.

– Sykepleiernes rolle er underkommunisert

Fremskrivningsmodellen skal etterfølges av et arbeid ledet av Helse Vest.

Neste skritt er å beskrive fremtidig behov for kompetanse og utdanning innen psykisk helsevern og TSB. Spilhaug skal delta i dette arbeidet. 

– Tverrfaglig spesialisert rusbehandling er, som betegnelsen sier, tverrfaglig og basert på en bio-psyko-sosial forståelsesmodell. Lege, psykolog og sosialfaglig personell skal sikre dette, sier hun og legger til: 

– Jeg mener at sykepleiernes rolle er underkommunisert. Sykepleiere arbeider i mange roller på begge nivåer i helsetjenesten og kan ha en sentral rolle i behandling av personer med ruslidelser. Den nye masteren i psykisk helse og rus vil være veldig relevant i arbeidet fremover. Det vil bli et stort behov for personell med kompetanse i behandling av rus- og avhengighetslidelser, sier hun.

I endringen i omsorgsnivå fra døgn til poliklinikk er dette forutsetningene:

• Tradisjonell behandling og oppfølgning erstattes delvis med tidsintensive behandlingsopplegg, forsterket oppsøkende poliklinisk innsats, internettassisterte behandlingstilbud og brukerstyrte poliklinikker med digital monitorering.
• Basert på variasjon i innleggelsesmønster, nasjonale og internasjonale veiledere for behandling, antas at en større andel kan følges opp poliklinisk.
• 10 prosent av de nasjonale døgnoppholdene omgjøres til poliklinikk for angst, mild/moderat depresjon, øvrig depresjon, tilpasningsforstyrrelser, personlighetsforstyrrelse, LAR, alkoholrelaterte lidelser og øvrige psykiske lidelser.
• Det legges til 0,5 polikliniske konsultasjoner for hvert liggedøgn som reduseres.