Høyre: – Pasientens helse­tjeneste krever kompetente ansatte

Vi har en god helsetjeneste i Norge. Pandemien har vist oss det. Gode rutiner, kompetent personell og avansert utstyr på den ene siden, og blodslit og overtidstimer på den andre siden, har fått oss gjennom dette. Jeg antar at det har vært mest av det siste.

Men det er fortsatt utfordringer å ta tak i de neste årene. Problembeskrivelsen er sammensatt. Pasienter venter fortsatt for lenge før de får behandling selv om ventetiden har gått ned med 14 dager de siste åtte årene.

Flere utdanningsstillinger

Flere, og særlig unge, sliter mer psykisk enn før. Pasienter som sliter med rus og psykiatri, faller mellom gjerne mellom to stoler. Beredskapen må opp, bemanningen må bedres, og det digitale etterslepet må hentes inn. Løsningen ligger naturlig nok i både bedre løsninger, finansiering av drift og tunge investeringer. Men uten riktig kompetanse og god rekruttering, vil vi aldri komme i mål.

Høyre i regjering har satset på flere utdanningsstillinger, både for sykepleiere og leger, og vil fortsette dette løftet dersom vi får fornyet tillit. I 2021 opprettes minst hundre nye utdanningsstillinger, og noen helseforetak går lenger enn instruksen.

Samtidig må vi bygge videre på kompetanseløftet i hele tjenesten. Kompetanseløft 2020 har vært en så stor suksess at har vi lagt frem et nytt løft. I budsjettet for 2021 følger det 2,2 milliarder kroner til oppfølging av planen. Noe av det viktigste nå er å etablere en heltidskultur i tjenestene og redusere vikarbruken, og dette er derfor hovedsatsingene i planen.

Vil prioritere kompetansetiltak

Om lag 120 000 ansatte har fullført en grunn-, videre- eller etterutdanning i perioden 2016–2019 med midler fra Kompetanseløft 2020. Vi ser at andelen med helse- og sosialfaglig utdanning i omsorgstjenesten øker og er nå på 71,8 prosent (2019-tall) mot 68,5 prosent i 2015. Dette er viktige fremskritt.

Samtidig vil vi gjennomgå finansieringen av hele utdanningssystemet med sikte på å heve undervisnings- og forskningskvaliteten, bidra til mer etter- og videreutdanning og sørge for at flere studenter gjennomfører.

Sykepleiernes kompetanse er avgjørende for å sikre at vi skal få best mulig hjelp når vi er syke. Riktig kompetanse og god arbeidsdeling er en forutsetning for gode, effektive og trygge helsetjenester. Vi vil fortsette å prioritere kompetansetiltak for de ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Arbeidsgiver må legge til rette for at sykepleiere kan ta videreutdanning under arbeid.

Skal sikre gode ledere

Høyre har programfestet at vi skal fortsette arbeidet med å sikre gode ledere i hele helsetjenesten. Blant annet handler det om å fremme en åpenhetskultur og godt lederskap i helse- og omsorgstjenestene og satse på utdanning av ledere.

Høyre har også lagt frem årlige meldinger om kvalitet og pasientsikkerhet i regjering hvor ledelse på både administrasjon og blant fagfolk er omtalt og sikres tiltak der det trengs.

Høyre er et teknologioptimistisk parti, og det er naturlig å regne med at hverdagen til sykepleierne kommer til å endre seg i takt med utviklingen i samfunnet og på den teknologiske arenaen.

Alt fra sensorteknologi til nye journalsystem vil kunne frigjøre tid til det beste for pasientene. Høyre vil derfor fortsette satsingen på kompetanseheving slik at nye metoder og løsninger raskt kan tas i bruk. 

En nasjonal helse- og sykehusplan

Høyre mener sykepleierne skal ha gode arbeidstidsordninger, og vi mener at det er flere måter å sikre det på. Sykepleieryrket er ofte fysisk krevende, og da vil satsing på bedre utstyr være en måte å avlaste sykepleiere på. Heltid, fleksibilitet og forutsigbarhet for arbeidshverdagen er andre tiltak samt at sykepleierne har tilgang på moderne utstyr. Det vil gi en enklere hverdag for sykepleierne og bedre pasientbehandling.

Noen partier vil pasientenes valgfrihet til livs, andre varsler omkamp om sykehusstruktur. Det er prosesser som har pågått i 20 år. I 2013 satte Høyre i regjering som mål å lage en nasjonal helse- og sykehusplan. Da varslet vi at prosessen skulle gå. Nå er alle beslutninger tatt.

Siden 2014 har regjeringen sørget for igangsetting av 21 ulike sykehusprosjekter fra Kristiansand i sør til Hammerfest i nord. 15 går videre inn i neste stortingsperiode. Det er snakk om sykehus for 100 milliarder kroner. Spørsmålet er hvem disse kampene går på bekostning av? Er det pasientene som skal behandles? Er det de ansatte som vil vite hvor de skal møte på jobb i årene som kommer? Eller er det skattebetalerne som risikerer å betale for nye konsulenttimer til utredninger og analyser? Mest sannsynlig er det en blanding.

Vil skape pasientens helsetjeneste

Høyre vil fortsette å bygge pasientenes helsetjeneste med bedre oppfølging, større valgfrihet, mer informasjon og rask behandling. Høyre vil utvide retten til fritt behandlingsvalg slik at flere innen somatikk, rus og psykiatri kan få muligheten til å velge den behandlingen som passer dem best. Vi vil fortsette å kjempe for en rusreform som hjelper i stedet for å straffe. Vi skal utvikle flere pakkeforløp, og vi skal prioritere mer oppsøkende hjelp og lavterskeltilbud for dem som sliter psykisk.

Vi ønsker å fullføre reformen «leve hele livet» slik at samfunnet blir mer aldersvennlig og at vi ruster primærhelsetjenesten til å gi så menneskelig helsehjelp som mulig. Veksten i sykehjemsplasser må fortsette, og alle kommuner skal få på plass psykologtilbud.

Høyre vil kort og godt skape pasientens helsetjeneste. De som bruker helsetjenester, skal oppleve valgfrihet og møtes av kompetente ansatte og kvalitet i tjenestene. Dette får vi ikke til uten kompetente sykepleiere i alle deler av helsetjenesten og i hele landet!