Kunsten å lykkes med en helseapp

LES HVORDAN DET HAR GÅTT MED APPENE SOM SKULLE:

• Forebygge feilernæring for eldre: – Det vi møtte der ute, var ganske rart
• Diagnostisere gulsott hos nyfødte: – Vi nærmer oss veldig
• Gi effektiv opplæring av ufaglærte: – Det handler om vilje
• Hjelpe barn med hjerne- og ryggmargsskader: – Uten penger kommer du ingen vei

På randen av suksess

Det er sagt og skrevet mye fint om hvordan sykepleiere kan spille en nøkkelrolle innen innovasjon og tjenesteutvikling i helsesektoren, men hva skjer med dem som faktisk forsøker seg? 

Ifølge tall fra Research 2 Guidance fantes det 325 000 helseapper på markedet i 2017. Det har ikke blitt færre siden den gangen, så nåløyet er mildt sagt trangt.

Hva skal til for å lykkes, hvor er fallgruvene og hvem bør du ha med på laget?

Opp gjennom årene har Sykepleien skrevet en rekke artikler om helserelaterte apper på randen av suksess. 

Vi har blant annet presentert dere for apper som skal få eldre til å spise bedre, diagnostisere gulsott hos nyfødte, gi ufaglærte helsearbeidere effektiv opplæring og hjelpe barn med ryggmargs- eller hjerneskade.

Optimismen har ofte vært stor, men hvordan har det egentlig gått med appene og folkene bak?

Les også:– Sykepleiere har alt å vinne på å bidra med ideer på arbeidsplassen

Vi har oppsøkt fire apputviklerne og -gründere for å høre om deres erfaringer og høste inn deres beste råd til andre som måtte gå med en genial idé i magen.

Kort oppsummert forteller de oss at:

• Ting tar tid – mye mer tid enn du tror
• Du trenger gode allierte og mye penger for å komme noen vei
• Helsevesenet, it-verden og forretningslivet beveger seg i ulikt tempo og snakker forskjellige språk
• Innovasjon er slitsomt, frustrerende og absolutt verdt det!

– Det vi møtte der ute, var ganske rart

• App: APPetitus

• Til hva: Forebygging av feil- og underernæring for eldre

– Jo da, appen lever og kan lastes ned gratis for alle som vil privat, men for tiden går det sakte i kommunene.

Det forteller Anni Onsager, som er daglig leder for firmaet bak APPetitus.

Appen er et verktøy for å øke bevisstheten rundt inntak av mat og drikke og slik forebygge feil- og underernæring, spesielt hos eldre. Den kan brukes til kartlegging, behandling og rapportering.

Lys fremtid i 2017

Det er drøyt tre år siden Sykepleien sist skrev om APPetitus. Da var appen nylig blitt tilgjengelig for allmennheten via App Store og Google Play.

Et forskningsprosjekt ble avsluttet med gode resultater, og det ideelle aksjeselskapet Appetitus AS ble etablert.

APPetitus ble trukket frem som eksempel til inspirasjon, blant annet i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold og i Stortingsmeldingen om reformen «Leve hele livet».

Les også: Går du med en app i magen?

Denne reformen hadde som uttalt mål å «skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsninger på de kvalitative utfordringene knyttet til aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng og overganger i tjenestene».

APPetitus måtte jo være midt i blinken. Fremtiden så lys ut.

– Siden den gang har det ikke skjedd så veldig mye, vedgår Onsager.

En brutal vekker

Full av optimisme hadde de presentert sitt produkt for Kommune-Norge. Det ble en brutal vekker.

– Det vi møtte der ute, var ganske rart, minnes Onsager.

– I kommunene ser man ut til å følge et enten/eller-prinsipp: Nye verktøy må enten være omfattende og inngå i store, integrerte systemer. Ellers tas de ofte ikke i bruk, så det er laget veldig mange gode løsninger som aldri kommer lenger enn pilotfasen.

Tross visjonene i «Leve hele livet»-reformen, fant Onsager og kollegaene lite midler til frittstående, digitale verktøy à la APPetitus.

Heiarop fra alle kanter

Selv om noen tusen til nå har lastet ned appen, skal Tvedestrand være den eneste kommunen som i dag benytter den aktivt og systematisk overfor sine brukere.

– Da han var digitaliseringsminister, kom Nikolai Astrup ned til Tvedestrand der han hilste på en Appetitus-bruker, forteller Onsager.

Nylig har Helse- og omsorgsdepartementet spurt om APPetitus-teamet kan stille opp i forbindelse med lansering av en ny ernæringsstrategi.

– Vi har fått, og får fremdeles, utrolig mye heiarop fra alle kanter, men vi får rett og slett ikke kommunene til å signere på avtaler. Selv om vi har lagt terskelen veldig lavt rent økonomisk.

Frustrerende sakte

Onsager forteller om tilbakemeldinger fra kliniske ernæringsfysiologer i kommunehelsetjenesten som mener APPetitus kan bli et viktig bidrag i å sørge for at eldre får i seg nok mat og unngår underernæring.

– Appen kan brukes på ulike måter i ulike faser og av både bruker, pårørende og helsepersonell i kommunene, sier hun.

Onsager har ikke selv helsefaglig bakgrunn, men har blant annet jobbet med utvikling av digitale helsetjenester i Helsetelefonen. Tidligere har hun hatt lederstillinger i blant annet Shell, Peppes Pizza og Tusenfryd. Hun har også hatt en rekke styreverv.

– I kommuneverdenen og i store bedrifter kan ting gå frustrerende sakte, mens i appverden skjer ting veldig fort, påpeker hun.

Jobber videre

Det er ikke mye midler igjen i kassa hos Appetitus. Det meste gjøres som gratisarbeid, og funksjoner som it, ernæringsfysiologer og markedsførere er tilknyttet som eiere og samarbeidspartnere.

Håpet er å kunne ansette, og de jobber for å få finansiering på plass.

Tross all motstand og utfordringer, er Onsager sterkt motivert for å jobbe videre.

– Feil- og underernæring er så utrolig viktig å forebygge, for det er så vanskelig å behandle. Om du er underernært mot slutten av livet, blir alt verre. Liggesår gror dårligere, fall skjer lettere og får større konsekvenser, du har lite å tære på ved sykdom.

Folkeopplysningsprogram

Onsager forteller at de nå jobber med å utvikle et folkeopplysningsprogram om ernæring som vil kunne gå ut til alle innbyggere i en kommune, samtidig som man samarbeider med fastleger, hjemmetjenester, sykehjem og andre relevante aktører.

– Da blir forretningsmodellen at vi selger et helhetlig program, heller enn kun appen, forklarer hun.

– Og om sykepleiere som leser dette, har ideer til smarte løsninger innen ernæring eller geriatri generelt som de ønsker å realisere, så vil vi gjerne komme i kontakt med dem!

– Vi nærmer oss veldig

• App: Picterus

• Til hva: Diagnostisering av gulsott hos nyfødte

Hvis avfallsstoffet bilirubin hoper seg opp i blod og vev, kan hud og slimhinner anta en gulaktig farge. Tilstanden kalles gulsott, og det anslås at over 100 000 nyfødte, primært i lavinntektsland og steder der det er langt til helsehjelp, dør som følge av dette hvert år. Enda flere får permanente skader.

Gulsott kan oppdages visuelt, men uten blodprøver eller bruk av dyre, optiske skannere, er det vanskelig å avgjøre alvorsgraden, selv for godt trent helsepersonell.

Men hva med en app?

For noen år siden slo en gjeng kreative og kompetente hoder i Trondheim seg sammen og utviklet nettopp dette.

Kan redde mange liv

Appen Picterus skal lett kunne benyttes av foreldre og helsepersonell uten tilgang til annet diagnostiseringsutstyr og har dermed potensial til å redde mange liv.

Den må bare bli lansert først.

I 2015 intervjuet Sykepleien Lise Lyngsnes Randeberg, som er professor i biomedisinsk optikk og fotonikk ved NTNU i Trondheim og en av personene bak Picterus. Da fortalte hun at lansering var like rundt hjørnet.

– Vi var nok litt overoptimistiske da dere skrev om oss sist, vedgår Randabergs kollega Anders Aune i dag, fem år senere.

– Picterus er fortsatt ikke på markedet, men vi nærmer oss veldig.

Tid, penger og arbeid

Barnelegen Aune har, i likhet med Randaberg, vært med siden oppstarten.

Han forteller at prosessen med å overføre en medisinsk rutine til et ferdig, sikkert og godkjent produkt, har vært tøff. Det har krevd mer tid, penger og arbeid enn initiativtakerne noen gang kunne forestille seg.

Nå er han derimot mer optimistisk enn på lenge.

– Vi er i sluttfasen av å få CE-sertifisering, og nylig ble vi tildelt et større EU-prosjekt til 16 millioner kroner.

Uvant å tenke penger

I dag har firmaet Picterus 11 fulltidsansatte, og de søker etter flere.

– Hittil har vi jobbet mest med produktutvikling og klinisk testing. Fremover blir det viktigere å nå ut og å få inntekter gjennom salg.

Les også: Egenbehandling av diabetes ved hjelp av app

For barnelegen Aune har noe av det mest uvante vært å måtte tenke kroner og øre. At ting skal lønne seg økonomisk.

– Som helsearbeidere kan vi tenkte at hvis noe er fornuftig og viktig, så må vi få det til. Investorer tenker sjelden slik. De tenker penger.

Umulig alene

Picterus har gjennomført pilotprosjekter i en rekke land, deriblant Norge, Mexico, Nepal og Uganda. Selv om potensialet for å redde liv er størst i lavinntektsland, er det sjelden mye penger å hente der. Og uten penger stopper alt opp.

Derfor vurderer Picterus å satse først i europeiske markeder for å bygge opp nødvendig kapital.

– Vi har sett et økende behov for hjemmebasert omsorg også i vestlige land, forteller Aune.

– I for eksempel Nederland er liggetiden på sykehus etter fødsel veldig kort. I stedet får man tett oppfølging i hjemmet. Tyskland har liknende ordninger. Under pandemien er det også mange som vil begrense besøk på sykehus.

Aunes tips til sykepleiere med en app i magen, er å oppsøke miljøer der kompetansen finnes.

– Søk gjerne støtte fra noen som har gått hele veien fra idé til marked, ikke bare folk med gode ideer, råder han.

– Og ikke vær redd for å gi bort eierskap til investorer, for du klarer ikke å gjøre dette alene, og du kan aldri få for mye penger til slike prosjekter.

Frykter ikke å bli utdatert

Ting tar som sagt tid. Mye tid. Samtidig kan ting også skje veldig fort, ikke minst i dataverden. Dagens briljante og nyskapende løsninger risikerer å bli utdatert før man får snudd seg. Aune er derimot ikke engstelig for at dette skal ramme Picterus.

– Snarere tvert imot. For fem år siden kunne vi være litt bekymret for hvor godt utbredt og gode telefoner og nettverk var i enkelt land, men utviklingen har bare gjort bekymringen mindre, sier Aune.

– Men spør du meg igjen om fem år, så kan det jo ha skjedd litt av hvert.

– Det handler om vilje

• App: Drops

• Til hva: Opplæring av ufaglærte

Som ung og ufaglært fikk Ann-Kristin Johansen et sjokkartet møte med helsevesenet. Etter kun fire timer opplæring fikk hun eneansvar for svært syke pasienter på et sykehjem.

En del år senere, nå som ferdig utdannet og erfaren sykepleier, så hun hvordan ufaglærte rundt henne alltid havnet sist i køen for kurs og opplæring. Samtidig var man helt avhengige av dem for å holde hjulene i gang.

Så hvorfor ikke gi de ufaglærte viktig kunnskap på en effektiv og tilgjengelig måte? For eksempel gjennom en app?

Hadde ingen anelse

– Jeg hadde virkelig ingen anelse om hvor tungt det ville være å utvikle og selge inn en teknologisk løsning til offentlig sektor, sier Johansen i dag, rundt ti år etter at ideen første gang dukket opp.

I dag jobber hun, etter eget utsagn, 280 prosent i sitt eget selskap Dynamisk helse AS, som har seks ansatte.

Lite, enkelt og presis

– Vi ville tenke nytt om hvordan man lærer opp personell i helsevesenet, forteller hun.

– Uansett hva du måtte mene om bruken av ufaglærte, så er de en viktig del av helsevesenet, og de vil også være det i fremtiden. Da er det avgjørende å gi dem god opplæring slik at de føler seg trygge på jobb og har lyst til å fortsette å gjøre en innsats.

Les også: Helsesektoren trenger nye og gode løsninger

Hun kom raskt frem til to vesentlige faktorer for å nå frem: For det første måtte løsningen fungere på mobil, for å være tilgjengelig til enhver tid og overalt for målgruppen.

– For det andre må innholdet være lite, enkelt og presist.

Ut i verden

Det har gått sju år siden Sykepleien intervjuet henne sist. Da så det ut til at sykepleieren og teknologigründeren var på full fart ut i verden.

«Smartprisvinner vekker internasjonal oppmerksomhet» lød tittelen på artikkelen fra 2013. Året før hadde Johansens Drops-app nemlig vunnet Sykepleiens og KS’ «Smartpris» som ble gitt til gode ideer sykepleiere hadde vært med på å utvikle.

– Alle ba oss tenke internasjonalt – Innovasjon Norge, Forskningsrådet og andre som ga støtte. Så vi dro til USA. Det var briste eller bære.

I USA viste de frem en versjon av appen, der temaet var førstehjelp. Johansen forteller at produktet fikk mye godord, fine anmeldelser og ble kåret til verdens fjerde beste førstehjelpsapp.

– I alle artiklene som ble skrevet om oss i USA, ser du en blek sykepleiergründer som sier: «Det er ikke bare førstehjelp som er greia vår, da.»

Innhold etter behov

Ambisjonene var større. Grunnideen var å bruke teknologi til å formidle kunnskap effektivt. Førstehjelp var bare et eksempel på hva man kunne bruke konseptet til.

Selv om den opprinnelige appen ble fjernet fra App Store i 2018, lever ideen bak i beste velgående i form av læringsplattformen SkillAid.

– Drops var på mange måte prototypen, forteller Johansen.

SkillAid er i dag i bruk i rundt 60 norske kommuner og en håndfull svenske län. Johnsen håper og tror ekspansjon til andre land er like rundt hjørnet.

Plattformen kan fylles med ulikt innhold, og opplæringsløp settes sammen etter hvilke behov den enkelte kommunen har, for eksempel basis opplæring for vikarer eller produktspesifikk opplæring i bruk av velferdsteknologi.

– Pedagoger lager innholdet og vi selger opplæringspakker som det kan bygges videre på. I dag brukes SkillAid av helsepersonell på alle nivåer, ikke bare vikarer og ufaglærte.

Effektiv smittevernopplæring

Tidlig en morgen i mars 2020 får Johansen en telefon fra en av kommunene som bruker SkillAid.

– De sa at nå må dere på banen!

Johansen og kollegaene kastet seg rundt og fylte SkillAid med informasjon om håndtering av covid-19 til sykehjem og hjemmetjenester, hvordan jobbe i isolat og ta i bruk beskyttelsesutstyr. Alt skulle ut i rekordfart.

– Det er fælt å si det, men korona har vært ekstremt positivt for vår del. Vi kommer til å gå i pluss i 2020, for første gang.

Som alltid var lite, enkelt og presis nøkkelordene for å nå frem til målgruppen effektivt. Nå var det ikke tid eller rom for misforståelser.

– En kunde sa til meg at for dem var alternativet å printe ut all informasjonen Folkehelseinstituttet la ut, sette det inn i permer og be ansatte lese det. Og det har kommet mye informasjon fra den kanten, sier Johansen.

– For oss handlet det om å tolke alt som kom, sammen med fagpersonell, bryte det ned til det som hadde en faktisk betydning for arbeidsdagen til helsearbeideren, samt holde det kontinuerlig oppdatert.

Berg-og-dal-bane

Veien fra idé til i dag har vært lang og krevende. Johansen beskriver gründerlivet som en berg-og-dal-bane der du bare må henge med i svingene og ikke får pause før alt stopper opp.

– Det handler om vilje. Vi har fått små drypp av oppmuntring underveis. Det hjelper.

Forretningslivet og sykepleierverdenen beskriver hun som to ulike universer.

– Men det finnes broer og muligheter. For eksempel er det viktig å bygge tillit, og det kan vi sykepleiere. Der er vi best.

Johansen mener sykepleiere blir oppdradd til ikke å snakke om penger. I alle fall ikke om å tjene penger.

– Finansieringsbiten har vært mye mer brutal og krevende enn jeg trodde.

Anbefaler å dele ideer

Johansens første råd til sykepleiere som går med en app eller andre ideer de ønsker å realisere, er å kontakte sykepleiere som har gjort noe liknende.

– Det finnes mange inkubatorer og rådgivere i næringslivet, men de har ofte lite kompetanse på å veilede sykepleiere inn i markedet.

Gründerens råd nummer to er å ikke være redd for å prøve.

– Ingen vet bedre hvor skoen trykker enn sykepleiere. Det er ikke sikkert at du sitter på løsningen med en gang, men om du vet hva problemet er, er du et stykke på vei allerede.

Johansens siste råd er å dele.

– Jeg var «paranoid» i tre år, forteller hun.

Frykten for at noen kunne komme til å stjele ideen dersom hun fortalte om den, holdt henne tilbake.

–App-utviklere ville ikke kommet langt uten min sykepleierkompetanse. Så mitt råd er at man må våge å snakke om det.

– Uten penger kommer du ingen vei

• App: Sunbapp

• Til hva: Spillbasert læring for barn med hjerne- eller ryggmargsskade

– Jeg husker første gang jeg hørte at en bruker hadde hatt glede av appen, forteller spesialsykepleier Lene Mosberg ved Sunnaas sykehus.

– Da kjente jeg at det hadde vært verdt det. Det er jo ikke så enkelt med slike prosjekter, men det skulle altså ikke mer til enn den ene …

Mosberg ledet et prosjekt som startet opp i 2017 og som i fjor høst resulterte i lanseringen av Sunbapp, et læringsspill for barn og unge med ryggmargs- eller hjerneskade.

– Jeg er utrolig stolt og fornøyd med hva vi fikk ut av de begrensede ressursene vi hadde, sier hun til Sykepleien.

Skal engasjere og formidle

Hukommelse kan være en temmelig selektiv greie, ikke minst hos de minste blant oss. Noen unger kan prate høl i hue på deg om hva som skjer i et fiktivt univers, men glemme fullstendig hvor de la lua si for fem sekunder siden.

Sunbapp er utviklet for å utnytte spillingens repetisjoner og evne til å engasjere og formidle informasjon.

Les også: Ti oppfinnsomme sykepleiere

I et planetbasert univers lærer de unge brukerne blant annet om kroppsfunksjoner, rehabilitering, følelser, sykehusverden og kosthold etter en ryggmargs- eller hjerneskade.

Foruten prosjektleder Mosberg, barnesykepleierne Gun Camilla Michaelsen og Merete Karsrud, inkluderte utviklingsarbeidet et tverrprofesjonelt team fra sykehuset, samt apputviklerfirmaet Beining og Bogen.

Interne begrep

Samarbeidet med sistnevnte ga sykepleierne et par øyeåpnere.

– Vi i sykehusverdenen glemmer nok fort hva folk flest kan forventes å vite, sier hun.

– Vi fikk en god kontroll av om innholdet var lettfattelig nok da vi sendte det over til utviklerne, som ikke hadde noen helsefaglig bakgrunn.

Mosberg forteller at de kunne få tilbakemeldinger på om begreper som «sentralnervesystemet» var forklart på en forståelig måte eller ikke.

– Jeg tror til og med de lærte en del nytt om hjernen og ryggmargen underveis.

Veldig dyrt

Sunbapp er i dag tilgjengelig for Ipad via App Store og brukes som tiltenkt, av unge pasienter på Sunnaas. Dermed må det kunne kalles en suksess, men Mosberg vil noe mer.

– Vi skulle gjerne videreutviklet Sunbapp, men det er veldig dyrt.

Prosjektet fikk 375 000 kroner av Sunnaasstiftelsen.

– Et slikt beløp får deg knapt inn døra i teknologibransjen, men med mye godvilje og gratisarbeid fra både utvikler og sykehusansatte, fikk vi det til!

Om de klarer å skaffe mer midler, håper Mosberg på å få gjort appen enda mer motiverende og engasjerende å bruke.

– Vi ønsker også å gjøre den tilgjengelig for mobil og Android og dessuten nå ut til alle barn med hjerne- eller ryggmargsskade som ikke kommer til oss her på Sunnaas.

Ambisjonene på sikt er også å bygge på appen med flere planeter og innhold tilpasset andre pasientgrupper.

Må ha midler

Selv om det har vært noen utfordringer underveis, synes Mosberg det for det meste har vært en lærerik og givende prosess. Hun råder andre sykepleiere med ideer til å satse.

– Innovasjon er kjempespennende. Det er masse muligheter innenfor sykepleiefaget til å jobbe mer effektivt og på bedre måter gjennom teknologi, insisterer hun.

– Jeg vil ikke demotivere noen, men for et sånt type prosjekt er man avhengig av midler. Uten penger, kommer du ingen vei.

Midlene finnes der ute. Det gjelder bare å få tak i dem. Mosbergs råd er å orientere seg godt om muligheter og aktører.

– Men kanskje viktigst av alt: Alt må være solid forankret hos dem som til slutt skal ta produktet i bruk, så få dem med på laget!