– Sykepleiere har alt å vinne på å bidra med ideer på arbeidsplassen

Hvem vil vel ikke finne opp noe som kan gjør livet lettere for alle?

For noen blir det med ideen om en app eller en praktisk ny tjeneste. Å kalle seg gründer og drive med innovasjon kan også virke fjernt for mange sykepleiere.

– Er du på lønningslisten i offentlig sektor, kan det være vanskelig å bryte ut og starte for seg selv. Kanskje handler det også om kultur. Det har ikke så høy status å drive næring blant folk som er ansatt i det offentlige, sier spesialrådgiver Bård Stranheim i Innovasjon Norge.

Skepsis til business

Gunn-Berit Sæter kjenner godt til motstanden mot å tjene penger på andre. Hun er selv sykepleier og har både entreprenørskole og en ny tjeneste for kreftpasienter på merittlisten. I skrivende stund er hun godt i gang med en doktoravhandling på NTNU som skal belyse hvordan sykepleiere kan bli mer entreprenørielle. Eller, om du vil: bidra mer til å utvikle tjenestene.

– Forskning viser at folk opplever det som to forskjellige verdener. Det blir møtt med skepsis å drive business, det hører ikke med til sykepleiernes verdisyn.

Ideer er det likevel nok av. Kanskje særlig blant studentene. Noe av det Sæter forsker på, er hvordan sykepleiestudenter kan jobbe mer med entreprenørskap.

– Så langt har jeg funnet ut at det har skjedd en veldig tydelig holdningsendring i løpet av den korte tiden de har fått prøve seg med egne prosjekter, forteller hun.

Sæter mener kjernen er å tenke at det man skaper, skaper verdier for andre. Hun regner også bedre livskvalitet og bedre behandling som en god gevinst.

Det blir med ideen

9 av 10 gründerideer mislykkes. Sykepleien har tidligere samarbeidet med flere aktører om Smartprisen, et tiltak for å fremme innovasjon blant sykepleiere. Noen har lyktes – mange har aldri kommet i mål. 

Selv står Gunn-Berit Sæter bak en tjeneste som kopler frivillige med pasienter som har hatt kreft og trenger hjelp til alminnelige gjøremål. Som vasking, handling, hagestell eller hjelp til å lime bilder inn i et album.

– Jeg var ansatt i Kreftforeningen og kunne bidra med deres støtte i ryggen, forteller Sæter.

Hun tror det ofte kan være enklere å jobbe med innovasjon innenfor en arbeidsplass – såkalt intraprenørskap – enn å etablere seg utenfor, med eget selskap eller egen praksis.

– Sykepleiere bør dessuten ta mer ansvar for sin egen arbeidsplass, mener hun.

– Vi kan ikke overlate til teknologer, byråkrater og leger å komme med ideene. Vi må påvirke ut fra vårt eget fag og vår praksis. 

Erobret 20 sykehjem

Kommer man med en idé utenfra, kan det være vanskelig å få innpass i helsevesenet. Det bekrefter Marthe Tverrbakk Tjærandsen, salgs- og kommunikasjonsansvarlig i tjenesten MinMemoria. 

– Vi var ikke forberedt på at institusjonene trengte så mye tid på å sette det i system. Sykehjemmene var ikke helt klare på hvor de skulle hen og hvilke behov de ville ha dekket, forteller hun.

MinMemoria er et digitalt verktøy som plasserer en person i sin egen livshistorie og i sammenheng med andre. Meningen er å gjøre det enklere å kommunisere og å drive omsorg. Med bilder av slekt, venner og opplevelser, kan det minne litt om Facebook.

– Det vi ser i ettertid, er at bruken av et slikt hjelpemiddel må forankres på ledernivå. Vi måtte blant annet sikre oss folk som kunne pekes ut som superbrukere, selv om systemet er relativt enkelt å forstå. 

Artikkelen fortsetter under bildet 

Tjærandsen er selv ergoterapeut.

– Jeg tror en del av vår styrke er at vi har helsefag blant oss, sier hun.

MinMemoria ble lansert i 2016, og brukes nå i rundt 20 sykehjem. Selskapet har i dag tre ansatte.

Nyttige generalister

Bård Stranheim i Innovasjon Norge ser utfordringen i å jobbe med nye ideer beregnet på et stort og byråkratisk apparat.

– Men det er mange fordeler også, mener han, og sikter til det offentlige helsevesenet.

– Dette markedet er jo gjennomsiktig. Alt er formalisert, innkjøp er offentlige, prosessene er synlige, men: Ting tar tid. Man må ha et realistisk forhold til tidslinjen. 

At sykepleiere er en yrkesgruppe som kan gjøre god nytte for seg, er han ikke i tvil om.

– De er generalister, og de er også gode bindeledd mellom brukerne og spesialistene. Det å skjønne hvordan virksomhetene styres og se hvordan de gjør anskaffelser, er også en stor fordel.

Han minner dessuten om at sykepleiere flest kan ha gode muligheter til å teste ut ideene sine underveis – noe som er helt nødvendig om man skal lansere en ny tjeneste eller et nytt produkt.

Inn i utdanningene

Entreprenørskap er i ferd med å bli en større del av sykepleierutdanningen. Slik skal studentene skal forberede seg på å tenke hvordan de selv kan bidra til å forbedre tjenestene.

Studenter i Trondheim deltar for eksempel på en innovasjonscamp som arrangeres som et samarbeid mellom St. Olavs hospital, NTNU, Ungt Entreprenørskap og kommunen. Nå i høst kom de blant annet med ideer om dører som åpnet seg først etter at man hadde brukt spritdispenser, om en bandasje som automatisk viser hvor lenge den har ligget, og ideer til et nytt system for kollegasparring for sykepleiere.

– Sykepleiere har større overblikk enn for eksempel en spesialisert lege. Det er vi som gjennomfører behandlingene, og vi som ser hva som trengs i praksis, sier Gunn-Berit Sæter, som gjerne tar på seg sykepleieruniformen når hun skal presentere forskning om entreprenørskap.