Spekter-oppgjøret: Ingen får lavere ulempetillegg, spesialsykepleierne får mest
Erfarne spesialsykepleiere og jordmødre kommer best ut. Ambulanselønnen skal kartlegges. Lønn under videreutdanning økes. Sjekk hva forhandlingsresultatet i Spekter betyr.
20. oktober ble Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Spekter enige i årets lønnsoppgjør. Men hva betyr alle satsene, prosentene og tilleggene i avtalen? Sykepleiere som har ytret seg i sosiale medier, lurer på mye. Kommentarer vitner om en del forvirring.
Sykepleien har fått hjelp fra NSFs forhandlingsavdeling for å forklare forhandlingsresultatet.
Les også:Enighet i Spekter: Minstelønnsøkning på 4000 og 5000 kroner
Forvirring om ubekvemstilleggene
Særlig har mange klødd seg i hodet når det gjelder ubekvemstilleggene.
- Ubekvemstilleggene endres fra kronetillegg til prosentvise tillegg. Dette gjelder fra 1. mai 2021.
Flere sykepleiere frykter at dette betyr at de kan komme dårligere ut.
Men, ifølge opplysninger fra NSF, vil ingen få mindre i ubekvemstillegg enn før. Ingen vil tape en krone på dette.
Slik blir tilleggene:
- Lørdag- og søndagstillegg: 20 prosent av timelønn. Tillegget skal ikke være mindre enn 40 kroner per time.
- Kvelds- og nattillegg: 28 prosent. Tillegget skal ikke være mindre enn 70 kroner per time.
Mange har lokale avtaler om ulempetilleggene
Forhandlingene Spekter og NSF har gjennomført, gjelder den såkalte A2- avtalen. Det vil si at det er en sentral avtale for over tjue helseforetak.
Mange har allerede lokale avtaler om ubekvemstillegg på sine arbeidsplasser. Noen har ikke regulert ubekvemstilleggene i de lokale overenskomstene, som heter B-deler.
De som har bedre tillegg, beholder dem, melder NSF.
Hvis en lokal avtale sier at lørdagstillegget er 20 prosent av timelønn – eller mer – innebærer ikke den nye sentrale avtalen noen endring for disse sykepleierne.
Er det derimot avtalt en lavere sats, vil det bli mer å hente for sykepleierne dette gjelder.
B-delene skal det forhandles om neste år. Ikke i høst.
Hvorfor endre fra kronetillegg til prosentvise tillegg?
Fordelen er at tillegget ikke taper seg over tid når det regnes som en prosentandel av sykepleierens timelønn. Dette har vært et prioritert krav fra NSFs medlemmer i lengre tid, ifølge NSF.
Hva med 1,7-prosenten?
Flere sykepleiere lurer på om også Spekter-oppgjøret har en ramme på 1,7 prosent.
Svaret er ja, i hvert fall ifølge Spekter:
– Resultatet er i tråd med normen fra frontfaget, sier direktør Anne-Kari Bratten på Spekters nettside.
Normen er som kjent 1,7 prosent.
Det er lønnsoppgjøret i privat sektor som legger føringer for lønnsoppgjøret i offentlig sektor. Dette kalles frontfagsmodellen.
NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen har tidligere vist til Holdenutvalget, som har påpekt at det er mulig å prioritere ulike grupper også innenfor frontfagsmodellen.
1,7 prosent handler om årslønnsvekst i 2020 og innebærer summen av kostnader som oppgjøret har for hele 2020.
Det inkluderer også kostnadene for tillegg avtalt i 2019 som har innvirkning på årets oppgjør, det som kalles overhenget.
De generelle tilleggene
Dette er avtalt om generelle tillegg:
- Alle medlemmene er sikret et generelt tillegg på 0,8 prosent.
- Spesialsykepleiere og jordmødre med mer enn 16 års ansiennitet har fått et generelt tillegg på 1,6 prosent.
Tilleggene gis fra 1. oktober.
Alle sykepleiere er altså sikret et lønnstillegg på minst 0,8 prosent. Erfarne spesialsykepleiere og jordmødre er i år prioritert og er sikret et lønnstillegg på 1,6 prosent.
Les også:Vil ha 650 000 i minstelønn for erfarne spesialsykepleiere
Hvorfor får ikke jeg 1,7 prosent, spør mange sykepleiere seg. Hvorfor bare 0,8 prosent?
Det har med det nevnte overhenget å gjøre. Når man har fått lønnstillegg som gjelder fra andre datoer enn 1. januar, gir dette overheng til året etterpå.
Overhenget blir større jo senere på året et lønnstillegg blir gitt, og jo større det er. Et stort overheng betyr at disponibel ramme for det påfølgende lønnsoppgjøret blir mindre.
Minstelønnen økes
Minstelønn økes som følger:
- 4000 kroner for sykepleiere uten ansiennitet
- 5000 kroner for sykepleiere med ti års ansiennitet
- 10 000 kroner for spesialsykepleierne
- Dette betyr at sykepleiere skal tjene minst 505 000 etter ti år. Spesialsykepleiere skal tjene minst 548 000 etter ti år.
Les hele protokollen her.
Ingen får begge deler
De generelle tilleggene er inkludert i ny minstelønn. Ingen får begge deler oppå hverandre.
Det betyr at hvis minstelønnshevingen for en sykepleier er større enn det generelle tillegget, kommer sykepleieren bedre ut med minstelønnsheving.
Eksempel:
En erfaren spesialsykepleier tjener 538 000 kroner. Et tillegg på 1,6 prosent utgjør 8600 kroner. Da vil denne sykepleieren komme bedre ut med minstelønnsøkningen, som er på 10 000 kroner.
Økt lønn under videreutdanning
Fra høsten 2021 får sykepleiere som tar videreutdanning, bedre avlønning enn før.
Satsen øker fra 80 prosent til 90 prosent av lønnen til den enkelte. Det vil si lønnen man ellers ville hatt i 100 prosent stilling ut fra ansiennitet.
Tjener man 500 000 kroner i utgangspunktet, vil satsøkningen bety 50 000 kroner. Altså omtrent en månedslønn ekstra.
Skal kartlegge lønn i ambulansetjenesten
Partene skal også kartlegge lønnsnivået blant sykepleiere i ambulansetjenesten som grunnlag for lokale forhandlinger i 2021.
Les også:– NSF må kjempe mer for sykepleiere i ambulanse
Skal diskutere rekruttering og praksisveiledning
NSF og Spekter er også enige om å se på rekrutteringstiltak:
- Helseforetakene skal sette i gang et partssammensatt arbeid som skal se på tiltak som kan bidra til å støtte opp om helseforetakenes arbeid med å rekruttere og beholde sykepleiere.
Dessuten skal praksisordningen kartlegges:
- I de enkelte helseforetak nedsettes partssammensatte utvalg som skal kartlegge hvordan hovedpraksisperiodene for studenter gjennomføres i helseforetakene, hvilken kompetanse veilederne bar, omfanget av og organiseringen av praksisveiledningen.
Det enkelte foretak skal levere en rapport til de sentrale parter. Arbeidet skal være ferdig innen utgangen av 2021.
0 Kommentarer