– Hvis selvmordsraten for menn skal ned, må gutter bli vant til å bruke helsesykepleierne

Leder av Landsgruppen av helsesykepleiere i NSF, Ann Karin Swang, har nettopp bladd seg gjennom regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord som ble lagt frem i september 2020.

– Merkelig

– Det er bra at den kom. Den er kunnskapsbasert, oversiktlig, har gode mål, og det er kjempebra at alle sektorer skal ha et ansvar for å forebygge selvmord.

– Men?

– Men du må leite lenge før du finner oss, sier hun og legger til:

– Det er jo merkelig at vi, som er den eneste yrkesgruppen med spesialutdanning i forebygging for barn og unge, ikke er nevnt i mer enn et lite avsnitt i en 60-siders plan om selvmordsforebygging!

Ann Karin Swang mener dette viser at regjeringen ikke prioriterer skolehelsetjenesten.

– Det så vi da koronakrisen kom til landet: Det første de gjorde, var å ta alle helsesykepleiere ut av jobbene sine og sette dem inn i smittesporingsarbeid.

Hun gir et eksempel:

– På side 16 står det at alle elever skal ha en god relasjon til læreren sin. Ja, flott, men alle barn har også en helsesykepleier. Jeg savner at vi er nevnt der. Og hva med alle de universelle forebyggende og helsefremmende tiltakene vi gjør i skolen?

Egne guttegrupper

Av de 674 menneskene som tok livet sitt i 2018, var 472 av dem menn.

– Hvis selvmordsraten for menn skal ned, må gutter bli vant til å bruke helsesykepleierne. Menn vil ikke plutselig oppsøke hjelpeapparatet når de har blitt 40 år og sliter med selvmordstanker, hvis de ikke har fått det inn på en naturlig måte fra de var små, sier Swang.

Hun minner også om at det er flere som sliter psykisk nå enn før, og at det går lenger ned i alder.

– Nå ser vi ting i barneskolen som vi før bare så i ungdomsskolen. For ti år siden var det helt utenkelig at en gutt tidlig i tenårene tok livet sitt. Nå skjer det, sier hun.

– Hvordan skal dere klare å få guttene til å bruke dere mer?

– Mange steder har vi bare smuler til å drive helsestasjon for ungdom med. Og det er en uting at vi hvert år må søke prosjektmidler til et tilbud som kanskje blir lagt ned året etter, fordi det ikke kommer nye midler. Men vi må prøve å dreie tjenesten mer mot guttene med temaer som fenger dem.

Flere kommuner har hatt god erfaring med egne guttegrupper og guttekvelder, ifølge Swang.

– De må få lov til å ha litt eksklusive tilbud, for hvis vi sier det er åpent for alle, kommer 99 prosent jenter, og da blir det flaut å være den eneste gutten.

Ung gutt tok livet sitt

Da Ann Karin Swang jobbet som helsesykepleier, opplevde hun at en gutt i begynnelsen av tenårene tok livet sitt.

– Jeg og de andre helsesykepleierne følte oss alene om den jobben. Hvor er hjelpeapparatet når du trenger det? Han sto på venteliste til BUP, men ble ikke prioritert, sier hun.

Swang hadde ønsket seg mer tverrfaglig samarbeid for å hjelpe gutten når de visste at han sleit.

– Handler også om somatikk

Ellers synes Swang at handlingsplanen konsentrerer seg mye om psykiatri.

– Men dette handler også om somatikk. Altså selvmord og selvmordstanker hos barn og unge med somatisk sykdom.

Selv har hun hatt flere barn og unge på kontoret sitt som har slitt med ulike somatiske utfordringer. En av dem satt i rullestol med cerebral parese, og en annen hadde en sjelden muskelsykdom.

– Det handler om en sterk følelse av utenforskap i en periode av livet når det er ekstra viktig å føle seg innenfor. Dette temaet behandler ikke handlingsplanen i det hele tatt.

– Tverrfaglig samarbeid

Swang savner at handlingsplanen sier noe om hvordan man kan ha et tverrfaglig samarbeid for barn og unge før de blir alvorlig syke.

– Vi kan godt forebygge, men ikke alene. De gode tiltakene i førstelinjetjenesten mangler i dag. Det ser vi når vi henviser til BUP, og nesten alle saker avvises, fordi vi ikke kan vise til at det er gjort tiltak som er evaluert.

Det er et av kravene for at personen kan henvises til BUP.

– Vi har behov for gode tiltak i førstelinjetjenesten før det blir psykiatri. Derfor er det bra at planen foreslår større utbredelse av Rask psykisk helsehjelp.

Digital satsing

I handlingsplanen nevnes ett eneste nytt tiltak som angår helsesykepleiere:

«Barn og unge gir selv uttrykk for at de ønsker tjenester som er tilgjengelig på digitale flater. Regjeringen vil derfor utvikle digitale tjenester, herunder gjøre helsestasjons- og skolehelsetjenesten mer digitalt tilgjengelig. Særlig relevant er det å fortsette arbeidet med prosjektet Digi-helsestasjon», står det.

– Dette applauderer vi selvfølgelig. Vi har etterlyst å være tilgjengelig for eksempel på chattefunksjon, men har fått beskjed om at det ikke er noen plattformer som er trygge nok til det, sier Swang.