fbpx Regjeringen vil forebygge selvmord med nullvisjon Hopp til hovedinnhold

Regjeringen vil forebygge selvmord med nullvisjon

bildet viser Cecilie Ramona og Else Kåss Furuseth
INGEN FESTIVALFØLELSE: – Handlingsplan er et viktig ord, men det gir ikke akkurat festivalfølelse, sa Else Kåss Furuseth da hun og søsteren Cecilie Ramona (til venstre) ledet regjeringens lansering av handlingsplanen for selvmordsforebygging som ble streamet på nett. (Foto: fra regjeringens streaming 10. september 2020)

I går la regjeringen frem handlingsplanen for å forebygge selvmord. En nullvisjon ble lansert på samme måte som vi har en nullvisjon for skadde og drepte i trafikken. Men sykepleiere innen psykiatri og rus etterlyser sterkere tiltak mot menn.

10. september ledet søstrene Else og Cecilie Ramona Kåss Furuseth regjeringens lansering av handlingsplanen for forebygging av selvmord 2020–2025.

Else påpekte at vi har fått mer åpenhet om selvmord, både hun og søsteren har snakket offentlig om at deres bror og mor valgte den løsningen som utgang av livet. Likevel går ikke selvmordstallene ned.

– Hvorfor klarer vi ikke å få folk til å slutte å ta livet sitt, spurte hun og fikk vel egentlig ikke noe svar på det fra alle politikerne som var møtt opp, inkludert Erna Solberg og helseminister Bent Høie.

Flest menn

De siste ti årene har rundt 600 mennesker i Norge tatt sitt eget liv, hvert eneste år. I 2018 mistet vi 674 mennesker. 472 av dem var menn.

Handlingsplanen får kritikk fra Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus for å mangle sterke tiltak rettet mot menn (se lenger ned i saken).

Nullvisjon for selvmord

På lanseringen ble det snakket mye om at regjeringen i planen innfører en nullvisjon for selvmord på samme måte som vi har hatt en nullvisjon for skadde og drepte i trafikken siden 2002. Tallet på døde i trafikken har gått kraftig ned etter at man fikk en felles samfunnssatsing på dette.

«Regjeringen innfører en nullvisjon for selvmord og ønsker med det å formidle et verdisyn om at vi som samfunn ikke har noen å miste i selvmord. Selvmordsforebygging er et felles ansvar for samfunnet og for tjenestene. Nullvisjonen skal være på samfunnsnivå», står det i planen.

Bent Høie gjorde det klart at alle sektorer har et ansvar her, ikke bare helsesektoren.

bildet viser handlingsplanen

– Jeg har tvilt meg frem til at det var riktig å ha en nullvisjon, sa Bent Høie.

Det som gjorde ham overbevist, er at dette handler om samfunnets perspektiv på selvmord.

– Litt av årsaken til at så mange tar livet sitt hvert år, er at vi tenker at dette er noe vi ikke kan forhindre. At det vil skje uansett. Og hvis vi først starter med den tanken, er det veldig lett å ikke gjøre nok for å hindre det, sa han.

Høie mener det blir helt feil hvis vi sier vi skal ha som mål at vi bare skal ha 100 selvmord i året.

– Hvis vi går inn i dette med at vi som samfunn ikke vil at skal skje, vil viljen til å prioritere og gjøre den tunge jobben bli helt annerledes, sa helseministeren.

Nødknapp på sosiale medier

I pressemeldingen ble det lovet at planen inneholder flere tiltak for å gi rask hjelp og sikre gode behandlingsforløp – fra første kontakt til behandling i spesialisthelsetjenesten.

Det nevnes tiltak for å sikre tryggere nettbruk for barn og unge, bedret tilgang til lavterskeltilbud, bedre informasjon om forebygging av selvmord og etablering av et nasjonalt forum for forebygging av selvmord, med et tilhørende direktoratssamarbeid.

Det skal også gjennomføres en pilot for å finne ut hvordan man kan kartlegge hvert enkelt selvmord. Ved å kartlegge alle selvmord i Norge, er tanken at man kan finne ut hva som skjedde og hva som kunne blitt gjort for å forhindre det.

Planen behandler også områder som sosiale medier, oppfølging av etterlatte og hvordan en kan begrense tilgang til selvmordsmetoder.

På appen TicToc trender selvmordsvideoer for tiden, og Bent Høie nevnte at de vurderer en nødknapp på sosiale medier, uten at han gikk videre inn på hvordan en slik knapp skulle fungere.

Både Bent Høie og samferdselsminister Knut Arild Hareide nevnte fysiske tiltak som bedre sikring av jernbanespor og bruer som tiltak de vil prioritere fremover.

6 overordnede mål

På bakgrunn av funnene i kunnskapsoppsummeringer og innspill har regjeringen laget seks mål med tilhørende tiltak som skal gjennomføres de neste fem år:

  1. Systematikk og helhet i det selvmordsforebyggende arbeidet
  2. Trygg kommunikasjon om selvmord
  3. Begrenset tilgang til metode for selvmord
  4. God hjelp og gode behandlingsforløp for mennesker i selvmordsrisiko
  5. Umiddelbar og langvarig oppfølging av etterlatte etter selvmord
  6. Bedre forekomsttall, økt forskning, kunnskap og kompetanse om selvmordsforebygging
Espen Gade Rolland, NSFs Faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus, Sentralt fagforum i NSF
Leder for sykepleierforbundets faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus, Espen Gade Rolland, savner større, mer spesifikke og målrettede tiltak mot menn i handlingsplanen. Foto: Marit Fonn

Savner målrettede tiltak mot menn

Norsk sykepleierforbunds faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus (NSF-SPoR) mener at det er flott med en egen handlingsplan selvmordsforebygging.

– Tiden er overmoden for revidering av nåværende nasjonale retningslinjer, sier leder Espen Gade Rolland.

Han ser mye bra i handlingsplanen, men savner større, mer spesifikke og målrettede tiltak mot menn.

– Noe av argumentasjonsgrunnlaget til handlingsplanen er at menn er overrepresentert i selvmordsstatistikken. Vi etterlyser dermed tiltak som kan gi økt åpenhet og stimulering til utvikling av nye tjenestetilbud tilpasset menns psykiske helse, sier Rolland.

Videre savner han en langt tydeligere satsing lokalt i kommunene, både på bemanning, kompetanse og videreutdanning.

– Oppgavene og ansvar overføres til kommunehelsetjenesten, men dette må også henge sammen med tydelige satsinger, og et likeverdig samarbeid på tvers av tjenesteområdene, sier han.

Rolland understreker at alle må vite hvem man kan kontakte hvis livet blir vanskelig, også i helg og høytid.

– Sykepleiere innen psykisk helse og rusarbeid møter mennesker som sliter. Det er vår plikt å hjelpe, derfor må tjenestene få rammer som legger til rette for å yte god omsorg, noe som kan komme i konflikt med moderne styringsformer, produksjonstall og ventelister, sier han.

Les også:

Unge sårbare menn begår selvmord

SELVMORD Det bør i større grad tenkes forebygging av selvmord blant unge menn utenfor psykisk helsevern, mener forsker. Foto: Colourbox.

Seks unge menn tar sitt eget liv hver måned i Norge. Slik har det vært i flere år. Skam, sinne og sårbarhet viktige årsaker til unge menns selvmord ifølge ny forskning.

Norge var et av de første landene i verden som etablerte nasjonale handlingsplaner mot selvmord. Det skjedde i 1994.

Til tross for at vi har bygd opp tilbudet innen psykisk helsevern, blant annet med tanke på å forebygge selvmord, har vi i liten grad klart å gjøre noe med selvmordsratene.

 

Sårbare unge menn

Forsker og psykolog Mette Lyberg Rasmussen ved Folkehelseinstituttet står bak en ny studie av selvmord hos ti menn opp til 30 år.  

– Å fange opp at noe er galt kan være vanskelig. Verken nær familie, venner eller tidligere kjærester forsto i forkant av selvmordet at mennene, som var veldig prestasjonsorienterte, var i alvorlig krise, sier Rasmussen.

Resultatene viser at nære etterlatte ikke så tegn på alvorlig psykisk lidelse. I stedet peker analysen på en særlig sårbarhet hos mennene. Det dreier seg for eksempel om å klare å håndtere og regulere seg etter for eksempel kjærestebrudd eller nederlag på skole eller i jobb.

– Vi må forsøke å forstå mer av hvorfor mennesker tar sitt eget liv, uavhengig av eventuell psykisk sykdom, sier Rasmussen.

 

Ikke bare i psykisk helsevern
Forskeren mener funnene utfordrer den etablerte oppfatningen om at selvmord er et symptom på en underliggende psykisk lidelse, og at forebygging er et hovedanliggende kun for psykiatrien.

– Det bør i større grad tenkes forebygging også utenfor psykisk helsevern, og spesielt må vi rette fokus på hvordan vi skal nå de unge mennene. Ingen av de i vår studie var i kontakt med helsevesenet i perioden før selvmordet, påpeker hun overfor forskning.no.

Analysen bygger på 61 dybdeintervjuer med mødre, fedre, søsken, venner og tidligere kjærester til ti menn som begikk selvmord. Seks avskjedsbrev er også inkludert.


Les: Mette L. Rasmussen, ml.fl. Exploring Vulnerability to Suicide in the Developmental History of Young Men: A Psychological Autopsy Study.Death Studies. DOI: 10.1080/07481187.2013.780113 Sammendrag

 

Les: Barn som velger døden