Norges første sykepleier

«Mangt et tungt løft maatte frk. Guldberg ta for at hæve sykepleien. Vi maa betrakte hende som sykepleiens nestor i Norge, og at vort arbeide er naadd saa langt som det er, skyldes først og fremst frk. Guldbergs grundlæggende arbeide.»

Bergljot Larsson, Norsk Sykepleierforbunds første leder og redaktør i Sykepleien

Men hvem var hun, diakonissesøsteren som skal ha hatt så stor betydning?

Eldrid Oftestad, som har skrevet ungdomsbok om Cathinka Guldberg, mener det er en historie om girl power. Om en tøff dame som gikk egne veier.

Hun var født inn i privilegerte kår, men var allerede som liten med på å dele ut mat til fattige.

Faren var forlagsmann og prest, moren døde tidlig. Den unge Cathinka fikk mye ansvar i hjemmet, men skal ikke ha møtt motstand hos faren da hun ville ta utdanning. Tvert imot. Han skal ha gjort henne oppmerksom på diakonisseanstalten i Kaiserswerth ved Düsseldorf i Tyskland. Dit reiste hun i 1866.

Diakonissehuset i Kaiserswerth var opprettet 30 år tidligere, i 1836, og herfra bredte det seg ideer om diakoni og sykepleie utover den lutherske verdenen. De nådde også den sterkt troende Cathinka Guldberg.

Rett til lasarettet

Hun reiste ut til et Europa i krig, og allerede etter seks uker i Kaiserswerth ble hun sendt til krigslasarettet i Dresden. En infeksjon gjorde at hun måtte vende tilbake til Kaiserswerth, men hun ble senere sendt til Charité, universitetssykehuset i Berlin, og til Kaiserswerths sykehus i Alexandria i Egypt. Her pleiet hun norske sjøfolk, og på den måten nådde ryktet om henne tilbake til Norge.

Her pågikk det et arbeid for å få et diakonisseanstalt også i Norge, og til det var Cathinka Guldberg ønsket.

20. november 1868 ble starten for moderne sykepleie i Norge. Da flyttet Guldberg og én elev inn i den første norske diakonisseanstalten, i «Kommunalgården» på Grønland i Oslo.

Fra én til 550 søstre

Virksomheten hennes vokste raskt, og i 1877 flyttet hun og søstrene til Lovisenberg. I 22 år var det kun her det ble utdannet faglig kvalifiserte sykepleiere i Norge. Guldberg inngikk avtale med blant annet Rikshospitalet, om at diakonisser skulle ha ansvaret for sykepleien.

I tiden hun var leder, økte antallet søstre fra én til 550. Hun var forstanderinne og i mange år eneste leder for diakonisseanstalten.

Selv om hun skal ha ment at kvinner skal være menn underordnet, var hun en markant leder i et mannsdominert samfunn, og skal ikke ha gått av veien for å overprøve det overlegen hadde bestemt.

Strenge forhold

Til søstrene stilte anstalten – og Guldberg – høye krav. Blant annet at de levde i sølibat. Dagen startet klokken fem om sommeren, halv seks om vinteren. Så fulgte en dag med måltider, pleie, kaffe, andakt og håndarbeid, før det var alminnelig sengetid klokken halv ti.

Men Cathinka Guldberg var høyt elsket. Hun ble kalt «mor» av de andre diakonissene. Og som «Mor Guldberg» skal hun ha vært kjent over hele Norge. 

Hun levde strengt, startet dagen med å vaske seg med kaldt vann og gå tur i all slags vær. Men hele livet hadde hun et sterkt engasjement for fattige, og hun ble opprørt over manglende respekt for medmennesker.

I boken «Diakonissen» skriver Elisabeth Hagemann: «Hun var søsterflokkens lysende midtpunkt, og ingen kunne stå seg for den forunderlige makt som utgikk fra hele hennes personlighet, den som gjorde at både gamle og unge flokket seg om henne i inderlig kjærlighet og dyp ærbødighet».

Kilder: 

Ingrid Wyller: Sykepleiens historie i Norge

Skriver om girl power

Store norske leksikon

«Man skal ikke forakte noen, om de enn ligger i rennesteinen»

Les også:

Norges første sykepleierskole fyller 150 år