Overklassejenta som ble «Sibirs engel»

Da Hitler ønsket å møte sykepleieren Elsa Brändström, antagelig for å sole seg i glansen av hennes meritter, skrev hun umiddelbart og kortfattet tilbake: «Nein».

Was ever there in history

a girl so simple, quiet and brave!

Oh Elsa, your blue eyes told me:

‘On angel-wings I come to save.’

Fra diktet «Elsa Brändström» av William Hermanns

Flekktyfus herjet i den trange brakken med krigsfanger dypt inne i Sibir. Uten antibiotikabehandling har denne sykdommen en dødelighet på opp mot 40 prosent, men slik behandling fantes ikke vinteren 1919–20.

Sulten hadde også satt sitt preg på mange av fangene, men Elsa Brändström gjorde hva hun kunne for å hjelpe.

En sykepleier kom inn i brakken med beskjed om at Brändström måtte komme ut. En kommissær for den nye kommunistiske ledelsen i landet ventet utenfor med arrestordre på henne.

– Da får han komme inn, jeg har ikke tid, lød svaret.

– Det er her jeg bor.

Kommissæren kom ikke inn, og Brändström ble ikke arrestert. Ikke denne gangen, heller.

Sa nei til Hitler

Elsa Brändström var ikke av typen som lot seg pille på nesen, verken av kommunister, tsarens hemmelige politi, den røde arme, hvitegardister eller nazister.

Da Adolf Hitler kom til makten i Tyskland noen år senere, ville han gjerne forbindes med den høyt respekterte sykepleieren som hadde hjulpet så mange tyske og østerrikske krigsfanger under første verdenskrig. Han inviterte henne til et møte, hvorpå hun sporenstreks skrev tilbake: «Nein».

Brändströms lojalitet lå hos pasientene, først og fremst krigsfanger i det ugjestmilde Sibir, der hennes innsats skal ha kommet et sekssifret antall sjeler til gode. Fangene ga henne kallenavnet «Engel von Sibirien» – «Sibirs engel».

Forlot det gode livet i byen

Brändström ble født i Russland, men vokste opp i Linköping med sine svenske foreldre. Hun hadde en besteborgerlig barndom med tjenerskap og guvernanter.

I 1908 flyttet hun tilbake til fødebyen St. Petersburg, der faren nå var blitt Sveriges ambassadør. I den russiske storbyen nøt hun i noen år en behagelig og beskyttet tilværelse som diplomatdatter med en ressurssterk og velstående omgangskrets, men dette skulle endre seg.

Hun var i ferd med å ta sykepleierutdanning da første verdenskrig brøt ut. Møtet med skadde, tyske krigsfangers lidelser skulle forandre livet hennes for alltid. Fangene ble sendt til det ugjestmilde Sibir, og som nyutdannet sykepleier fulgte Brändström etter.

Elsa Brändström som frimerke FRIMERKE: I 1951 ble Elsa Brändström hedret med et eget frimerke i serien Helfer der Menschheit – Menneskehetens hjelper – som også inkluderte navn som Fridjof Nansen og Florence Nightingale. (Foto: NTB Scanpix / Imagebroker)

Tøffe arbeidsforhold

Det var naturlig nok ikke helt uproblematisk å være ung, ugift, utenlandsk kvinne med brennende hjerte for å hjelpe fiendens soldater i et turbulent og krigende Russland, og Brändström skal ha fått flere dødsdommer mot seg i løpet av «karrieren».

Arbeidsforholdene ble ikke lettere av sibirske vintre, der termometeret kunne vise førti blå, og fangeleirene hun jobbet i, var ikke bortskjemt med komfort, mat eller medisinsk utstyr.

I den første leiren Brändström kom til, sov fangene på jernsenger uten madrass eller dyne. Flekktyfus florerte, og friske og smittede bodde tett på hverandre i samme brakke. Vann måtte hentes til fots fra flere kilometer unna.

Sykepleieren tok grep. Smittede ble isolert for seg. Fangene fikk madrasser og sengetøy. To hester ble anskaffet til bruk ved henting av vann. Etter et par måneder var leiren smittefri.

En fange beskrev den svenske sykepleieren slik: «Hun ga oss ikke bare hele sko og lusefrie uniformer – hun ga oss vårt menneskeverd tilbake.» [Sykepleiens oversettelse.]

Et slott til barna

Etter fem år returnerte Brändström til Sverige og senere Tyskland, der hun fortsatte å jobbe for krigsfangene i Sibir, blant annet gjennom pengeinnsamlinger. En gammel kuranstalt i tyske Marienborn ble omgjort til arbeids- og hvilehjem for tidligere fanger, mens slottet Neusorge ble hjem for barn av dem som hadde dødd i leirene.

Under andre verdenskrig emigrerte Brändström med mann og barn til USA, der hun hjalp hundrevis av flyktninger fra Nazi-Tyskland og Skandinavia med oppholdstillatelse.

I dag finnes det gater oppkalt etter henne i både Berlin, Köln, Stockholm og Linköping. Hun har prydet tyske frimerker, og flere skoler bærer hennes navn, blant annet hennes egen, i barndomsbyen Linköping.

Guide for Selma Lagerlöf

Da forfatteren Selma Lagerlöf en gang besøkte St. Petersburg, var det ambassadørens datter Elsa som viste henne rundt i byen.

Under en tale i Svenska Akademien beskrev nobelprisvinneren senere sin guide slik [Sykepleiens oversettelse]:

«Jeg visste at hun kom fra et lykkelig hjem, og siden hun tilhørte samfunnets øverste kretser, kunne jeg tenke meg at hennes liv var, så å si, en dans på roser. Men under turen begynte den unge, svenske kvinnen å snakke med meg om sin lengsel etter å forlate det utilfredsstillende utelivet, og få brukt sin begavelse, få bli noe av egen kraft.»