Korona: Skal sykepleierne slutte å håndhilse på pasienten?

Bør helsepersonell slutte å håndhilse på pasientene for å unngå å spre koronasmitte nå?

Spørsmålet kom opp 3. mars i NRK-debatten om koronautbruddet. Det var pasientombudet i Oslo, Anne-Lise Kristensen, som tok opp temaet der.

Det så ut til å komme brått på helsedirektør Bjørn Guldvog, som raskt viste til at det må de finne ut på de enkelte arbeidsplasser.

Guldvog påpekte at koronautrbuddet nå er i en ny fase. Stadig flere får påvist smitte i Norge.

OUS: – Vi diskuterer det

– Vi har ikke besluttet det ennå. Men vi diskuterer det, senest på morgenmøtet i dag, opplyser medievakt Hedda Holt ved Oslo universitetssykehus (OUS).

På Ullevål sykehus, som er del av OUS, er for tiden 280 av de ansatte i hjemmekarantene, og seks ansatte på øyeavdelingen har fått påvist koronavirus.

– Hvis det blir en slik anbefaling, skal våre ansatte få vite det aller først, legger Holth til.

Sykepleien har stilt spørsmålet om sykepleiere bør unngå å hilse på pasientene sine til ulike faggruppeledere.

Lungesykepleierne: Håndhilser fortsatt

– Dette er noe som diskuteres på sykehuset, men vi har ikke fått beskjed om å slutte å håndhilse på pasientene på nåværende tidspunkt, sier Tonje Spjelkavik, på medisinsk poliklinikk lungelab, Nordlandssykehuset i Bodø.

Hun er også nestleder i faggruppen for lungesykepleiere.

Spjelkavik jobber blant annet med å assistere under bronkoskopi, en undersøkelse der det føres et fleksibelt rør ned i lungene for å inspisere innsiden av luftrøret og bronkiene.

– Vi som jobber her, er i høyrisiko for smitte som helsepersonell.

– Føler du deg trygg?

– Jeg føler med helt trygg. Vi har tett dialog med smittevern på sykehuset, sier Spjelkavik før hun haster videre for å ta seg av neste pasient.

Astma og allergi: – Ofte kan man hilse uten berøring

– Som sykepleier har jeg gått litt bort fra å håndhilse, sier Ingvild Gaare-Olstad, leder i faggruppen for sykepleiere i astma og allergi.

– Menneskelig kontakt er viktig, men man skal alltid vært bevisst hvordan man hilser. Ofte kan man hilse uten berøring, men i visse situasjoner er det riktig å håndhilse slik skikken er i Norge, sier hun.

– God håndhygiene er det viktigste, og det gjelder hele tiden. På grunn av den ekstra oppmerksomheten om smittespredning nå, så hilser jeg på en annen måte. Jeg presenterer meg, ønsker velkommen og viser vei – uten å nødvendigvis berøre pasienten.

– Astmapasienter kan være en utsatt gruppe, og det er viktig med gode tiltak for å skjerme denne gruppen mot smitte. Årlig influensavaksinering er noe vi anbefaler, både for pasienter med lungesykdom og helsepersonell som arbeider med gruppen. Hovedoppgaven nå er å være med på å minimere spredningen av koronaviruset i samfunnet generelt, sier Ingvild Gaare-Olstad.

Helsesykepleier: – Vi tar på folk

– Vi håndhilser på folk, og vi tar på folk. Og vi fortsetter å ha helt vanlige konsultasjoner, enn så lenge, men dette kan jo forandre seg, sier Ann Karin Swang, leder for landsgruppen for helsesykepleiere.

– For øvrig er vi veldig nøye med håndhygienen, og det vil vi at alle andre skal være også. Vi forteller det til skoleelever, lærere og til de som kommer på helsestasjonene.

– Da sier vi at det er ingen grunn til å bli hysterisk, men god håndhygiene er kjempeviktig. Fortrinnsvis å bruke såpe og vann. Men å få folk til å gjøre det, det er det som er utfordringen, sier Swang.

Geriatri: – Å holde i en god hånd kan være veldig viktig for mange eldre

– Det å håndhilse syns jeg vi skal fortsette med. Jeg er mer redd for det som kommer ut i luften når man nyser, sier Tor Engevik, leder i faggruppen for geriatri og demens.

– Vi sykepleiere vasker oss dessuten inn i en situasjon, og vi vasker oss ut av en situasjon.

– Man snakker mye om å holde pasientens hånd på sykehjem?

– Jeg syns vi skal fortsette med det. Vi trenger ikke gå til intime klemmer og hoste på hverandre. Med mindre noen aktivt har advart mot det, har jeg ikke tenkt å slutte å håndhilse. Å holde i en god hånd kan være veldig viktig for mange eldre.

Engevik føyer til:

– Det er jo også slik vi utreder – kjenner på puls og om huden er klam. Hendene er sammen med syn, hørsel og hjerne et av de viktigste arbeidsredskapene til sykepleierne. Men klart det er en fordel å unngå viruset på sykehjem, der dødeligheten er høy.

– Jeg sier «håndhygiene, håndhygiene, håndhygiene». Og er du snufsete på jobb, så bruk munnbind, sier Tor Engevik.

Intensivsykepleierne: – Nødvendig å ta på pasientene, også med smitte

– Det har ikke gått ut en nasjonal anbefaling om å ikke håndhilse, det forholder vi oss til, sier Paula Lykke, leder av faggruppen for intensivsykepleiere.

– Å håndhilse er ofte den første kontakten mellom to mennesker, og for pårørende i en vanskelig situasjon hvor ens kjære er akutt og alvorlig syk, vil det være naturlig å håndhilse på en intensiv- og overvåkningsavdeling.

Lykke poengterer at god og riktig håndhygiene er viktig – nå mer enn ellers.

– Pasientene våre er ofte sederte, og ved stell og undersøkelser vil det være nødvendig å ta på pasientene, også de med smitte. I intensivavdelinger er har vi gode rutiner for smittevern, sier hun.

Hun legger til:

– Faggruppen vår forholder seg til myndighetens anbefalinger om hygiene og smittevern i ulike situasjoner, det gjelder også nå med covid-19.

– Intensivpasientene, intensivsykepleieren og alle som jobber eller oppholder seg på en intensivavdeling, er i en spesiell situasjon. Vi har fra før gode rutiner for smittevern, på lik linje med alle andre sykehusavdelinger. Utfordringen nå er at vi har fått et nytt virus som er særdeles smittsomt, sier hun.

– Produksjon og distribusjon av nødvendig smittevernutstyr er påvirket, derfor må vi rasjonalisere og bruke dette riktig, understreker faggruppeleder Paula Lykke.

Les mer om hvordan spare på smittevernutstyr her: Sykepleiere og korona: – De ringer ofte på vegne av pasienter

FHI: – Kan vurdere å hoppe over håndtrykket i noen tilfeller

Og hva mener Folkehelseinstituttet om håndhilsende sykepleiere?

– I situasjoner med undersøkelse, behandling eller pleie vil det oftest være fysisk kontakt mellom helsepersonell og pasienter utover håndhilsning. Siden håndhygiene skal utføres både før første kontakt med en pasient og etter den siste, er det ingen grunn til ikke å håndhilse på pasienten, skriver Mette Fagernes, seniorrådgiver i avdeling for resistens- og infeksjonsforebygging, i en e-post.

– I en situasjon hvor helsepersonell skal hilse på flere pasienter samtidig, og det ikke er naturlig eller tilrettelagt for å utføre håndhygiene mellom hvert håndtrykk, er situasjonen annerledes. I disse tilfellene kan man vurdere å hoppe over håndtrykket, skriver Fagernes.

Korona endrer verdens hilsemåter

Måten vi hilser på hverandre på, er i endring verden over. Håndtrykk, franske kyss på kinnet eller en god klem er blitt fy-fy. Verden over er folk i ferd med å endre sine hilsevaner av frykt for å bli smittet av koronaviruset.

I Kinas hovedstad Beijing er det satt opp røde plankevegger der folk får beskjed om å ikke trykke hender på vanlig vis, men heller folde egne hender til hilsen. Og gjennom byen gjaller høyttalere som oppfordrer folk til å gjenoppta den tradisjonelle gong shou-hilsenen – en knyttet neve i motsatt håndflate – for å si hei.

Det var i Kina viruset, som til nå har tatt over 3000 liv verden over, først oppsto.

Franske kysseråd

I Frankrike er avisene fylt med råd om hvordan man kan erstatte kyss på kinnet og håndtrykk, den vanlige hilsenen, med noe annet.

Etiketteekspert Philippe Lichtfus sier til mediene at å se hverandre inn i øynene kan fungere godt nok som en hilsen.

Tysklands innenriksminister Horst Seehofer ville ikke ta imot statsminister Angela Merkes utstrakte hånd mandag, men smilte i stedet og holdt hendene for seg selv. Det førte til latter hos begge, før Merkel vinket med hånden i stedet.

Hilser med føttene

I Brasil råder myndighetene folk til å slutte å dele på metallsugerørene som gjerne blir brukt i den populære koffeinrike drinken mate, og i hvert fall å slutte å kysse, selv om det bare er på kinnet.

I Iran, der minst 66 personer har dødd av viruset, har en video som viser tre venner som hilser med føttene, gått viralt.

På New Zealand har flere utdanningsinstitusjoner midlertidig forlatt den gamle maori-tradisjonen med å hilse ved å gni nesene mot hverandre, mens folk på nabokontinentet Australia blir oppfordret til å bytte ut håndtrykket med et klaps på ryggen.

Rammer tradisjon

Koronautbruddet kan også ramme en kjær tradisjon i Spania, nemlig å kysse hender og føtter på skulpturer av jomfru Maria i uka før påske. Med mindre enn en måned igjen, kan ritualet bli forbudt.

– Det er et av tiltakene vi vurderer, sier talsmann for nasjonale helsemyndigheter, Fernando Simon.

I Polen, et av Europas mest katolske land, blir innbyggerne nå oppfordret til ikke å ta nattverdskjeksen i munnen, men i hendene, eller aller helst å spise en symbolsk kjeks.