fbpx Sykepleiere og korona: – De ringer ofte på vegne av pasienter Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere og korona: – De ringer ofte på vegne av pasienter

Sykepleier i smittevernsklær
Korona-beskyttelse: Beredskapssykepleier Madelen Foss Smedholen på medisinsk isolatpost ved Ullevål sykehus. Med slik bekledning kan hun unngå å bli koronasmittet. FOTO: Hallgeir Vågenes, VG/Scanpix NTB

– De som ringer fra kommunene, trenger beslutningsstøtte for å vurdere om pasienter skal testes, sier Siri Hauge i Folkehelseinstituttet.

33 personer er nå, 3. mars, smittet av koronaviruset i Norge.

– Vi går inn i en ny fase av virusutbruddet, sier direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet.

Viruset er påvist fra nord til sør i landet. Tilfellene er fordelt slik: 

Agder: 3
Oslo: 7
Rogaland: 1
Troms og Finnmark: 2
Vestland: 12 
Viken: 8

Helsedirektoratet venter lokal spredning av viruset i løpet av de neste dagene.

– Derfor trenger vi et tett samarbeid med befolkningen, sier Guldvog.

– Ringer på vegne av pasientene

Smittevernvaktens telefon er kun for helsepersonell. Der kan sykepleiere, fastleger og andre helsearbeidere ringe for råd døgnet rundt.

– Noen av dem som ringer, har roen, andre er engstelige, sier Siri Hauge.

Hun er overlege på Folkehelseinstituttet og deltar i vaktordningen på smittevernvakten.

– Hva lurer sykepleierne på når de ringer?

– De ringer ofte på vegne av pasienter, om de bør testes eller ikke. I likhet med andre ansatte i kommunesektoren i hele landet, også fastleger og legevakter.

Siri Helene Hauge, overlege Folkehelseinstituttet
STRENG MED TESTING: – Vi er restriktive med å si at pasienter skal testes, og forholder oss til de definerte områdene, sier Hauge.Siri Helene Hauge, overlege i Folkehelseinstituttet. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

– Restriktiv til testing, men bedre å teste en gang for mye …

– De som ringer, trenger beslutningsstøtte for å vurdere om pasienter skal testes. Vi er restriktive med å si at pasienter skal testes og forholder oss til de definerte områdene, sier Hauge.

Altså områder med vedvarende spredning av koronaviruset, som ifølge FHI nå er: Fastlands-Kina, Hongkong, Singapore, Japan, Iran, Sør-Korea og regionene Lombardia, Piemonte, Emilia-Romagna og Veneto i Italia.

– Men er de som ringer i tvil, er vi mer liberale. Bedre å teste en gang for mye enn en gang for lite, sier overlege Hauge.

Smittevernvakten

Smittevernvakten for helsetjenesten er en døgnbemannet varslings- og rådgivningstjeneste drevet av Folkehelseinstituttet (FHI).

  • I kontortid: telefon 21 07 70 00
  • Utenom kontortid alle dager: telefon 21 07 63 48

– Hva hvis smitten sprer seg, og bemanningsbehovet øker, for eksempel for sykepleiere?

– Da må man vurdere å nedprioritere elektiv behandling og planlagte kontroller. De meste akutte pasientene må prioriteres. Men vi er ikke der nå, understreker Hauge.

– Helsedirektoratet har tegnet et scenario med 25 prosent smitte i befolkningen. Da kan det bli behov for beordring?

Hauge viser til at det i så fall er kapittel 4 i helseberedskapsloven som gjelder.

Helseberedskapsloven

Formålet med lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid.

Om tjenesteplikt og beordring (i kapittel 4) står det blant annet:

  • Personell som er beordringspliktig, kan pålegges av arbeidsgiver å forbli i tjeneste ut over ordinær arbeidstid.
  • Departementet kan pålegge personell å møte frem på nærmere angitt sted og utføre nærmere tilvist arbeid innen virksomheter loven omfatter.
  • Pålegg kan ikke gis til gravide eller til personer under 18 eller over 65 år.
  • Ved kriser eller katastrofer i fredstid kan pålegg ikke gis til personer som alene har omsorgen for barn under 16 år eller for funksjonshemmede.

Pensjonerte sykepleiere melder seg

– Vi har fått henvendelser fra pensjonerte sykepleiere som ønsker å stille seg til disposisjon. Så det er ikke sikkert vi trenger å beordre.

– Ønsker dere at pensjonister eventuelt skal jobbe? Eldre er jo mer utsatt hvis de blir smittet?

– Det er det Helsedirektoratet som må ta stilling til, sier Hauge.

Helsedirektør Bjørn Guldvog har tidligere uttalt at det vil være best å først kalle inn nyutdannede og de som er under utdanning:

– Vi kan også kalle inn pensjonister, men i og med at det ser ut til at viruset har større alvorlighetsgrad for de eldre, vil vi nok aller mest se i retning av de yngre aldersgruppene, sier han til NRK.

Skjerpet karantenereglene

At koronaviruset kom inn i helsevesenet via en lege på landets største sykehus, altså på øyeavdelingen på Ullevål, kom nok som en overraskelse på de fleste.

280 ansatte ved sykehuset er nå satt i karantene, ifølge NRK. 130 av dem jobber ved øyeavdelingen. Av de 33 som er smittet av koronaviruset i Norge, er seks ansatte ved avdelingen.

– Plutselig ble det slik at det er kolleger man kan bli smittet av som helsepersonell, ikke pasientene. Hva forandrer det?

– Det gjorde at vi måtte skjerpe reglene om hjemmekarantene for dem som har reist i smitteområdene, for å unngå smitte. Helsepersonell er jo dedikerte, de går gjerne på jobb selv om de er litt pjusk, sier overlege Hauge ved FHI.

– Skal de la være å gå på jobb selv om de er pjusk nå?

– Først og fremst hvis de har vært i smitteområder. Andre må selv vurdere det ut fra symptomene de har.

– Mange er sårbare for smitte, også helsepersonell

– Noen har kanskje familiemedlemmer som er sårbare for koronaviruset?

– Jeg skjønner bekymringen. Det er for en grunn at helsepersonell må være ekstra påpasselig. Men jeg har ikke spesielle råd. Det gjelder jo mange rundt om som er sårbare eller som har sårbare i familien. Også helsepersonell selv kan være sårbare for smitte, de kan ha dårlig immunforsvar eller være opp i årene. Det er mange som er i ulike risikogrupper. Det er nettopp derfor vi ikke ønsker spredning av koronaviruset, sier Hauge.

– Spør sykepleierne som ringer om kollegasmitte?

– Ikke mye. Ullevål-saken er spesiell.

Les Folkehelseinstituttets nye råd til dem i hjemmekarantene her.

Smittevernvakten er altså åpen 24/7. Noen smittesykdommer skal varsles og meldes inn, for eksempel hjernehinnebetennelse.

– Nå trenger man ikke lenger ringe oss for å spørre om testing for korona. Men positive koronatester skal vi informeres om, sier Hauge.

– Helt i begynnelsen ville vi vite alt som skjedde. Men nå er det så mange som testes, at det ikke er hensiktsmessig å opprettholde denne rutinen, forklarer overlegen.

– Kan bli mangel på reagenser

– Hvordan vurderer dere tilgangen på smitteutstyr?

– Det er rapportert at det kan bli mangelvare. Det kan bli vanskelig å få inn nye leveranser fra utlandet. Dette diskuterer vi fortløpende.

For eksempel kan det bli mangel på reagenser, det vil si kjemikalier som inngår i test-settet, opplyser hun.

– Det er derfor grunn til å teste kun på indikasjon.

Hauge har ikke hørt at det er problemer med å skaffe nok hansker.

– Men ikke alle har munnbind og masker liggende. Alle fastleger og legevakter bør ha det. Man må uansett ikke sløse med det utstyret man har.

Se FHIs råd om mangel på beskyttelsesutstyr nederst i saken

Spør mer enn da det var svineinfluensa

Hauge har vært med i vaktordningen for smitteverntelefonen i 11 år.

– Helt siden svineinfluensa-perioden.

– Likner det på den gangen?

– Det er mye, mye flere spørsmål nå, sier overlege Siri Hauge.

Helsedirektøren: – Senk skuldrene

Helsedirektoratet har opprettet en virus-informasjonstelefonen for å avlaste medisinsk nødtelefon og andre deler av helsetjenesten. Nummeret er 815 55 015.

Mange urolige nordmenn med virusfrykt har ringt 113.

– Det kan gjøre det vanskelig for dem som er i akutt truende sykdom, å nå frem, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

– Det er helt avgjørende at vi ber folk om å senke skuldrene litt, slik at vi ikke overbelaster den tjenesten vi har i dag, understreker han.

Han oppfordrer folk til god hygiene som å vaske seg på hendene, samt om å bli hjemme dersom man føler seg dårlig.

Storbritannia forbereder seg på millioner av smittede

Britiske myndigheter har lagt planer for et «worst case» virusscenario der millioner blir smittet, flere tusen kan dø og 20 prosent av arbeidstakerne blir syke.

– Det er ganske uvanlig at regjeringen offentliggjør en plan som inneholder ting vi håper vi ikke blir nødt til å gjennomføre, sa helseminister Matt Hancock til BBC 3. mars.

Enn så lenge er det 39 bekreftede tilfeller av koronaviruset i Storbritannia.

Hvordan spare på smittevernsutstyret?

Det kan bli mangel på beskyttelsesutstyr og Folkehelseinstituttet (FHI) oppfordrer til å unngå sløsing.

Se rådene fra FHI her:

Råd ved mangel truende eller reell på beskyttelsesutstyr
  • Vurder nøye når det er behov for å bruke slikt utstyr. Prioriter situasjoner der behovet for beskyttelse er størst.
  • Hver enkelt helsetjeneste bør gjennomgå lagerbeholdning av utstyr og beregne hvor lenge lageret vil holde.
  • Kun de som er mistenkt for å ha smittsom sykdom trenger å bli tatt prøver av, der det er nødvendig å bruke beskyttelsesutstyr.
  • Er prøvetaking aktuelt, vurder om det for eksempel kan skje i pasientens hjem slik at færre personer blir eksponert.

Begrens antall helsepersonell som er direkte involvert i pasientbehandlingen:

Helsepersonalet som er inne hos pasienten, bør også kunne ta over oppgaver som vanligvis gjennomføres av andre, for eksempel å servere mat, ta prøver, enkelt renhold, fysioterapi. Planlegg all kontakt med isolert pasient slik at man unngår unødvendig bruk av beskyttelsesutstyr.

Begrens antall besøkende.

Begrens bruk av, og vurder å gjenbruke, beskyttelsesutstyr for opplæring og trening.

Beskyttelsesfrakk:

Normalt vil engangs fuktbestandige frakker med lange ermer og mansjett anbefales. Beskyttelsesfrakk trenger ikke være steril, så sant den ikke skal brukes i et sterilt miljø (for eksempel i en operasjonsstue). I mange situasjoner kan engangs-plastforklær benyttes over ikke-fuktbestandig frakk/arbeidstøy av tekstiler. Kontaminert arbeidstøy må straks skiftes og sendes til vask. Sterile beskyttelsesfrakker bør prioriteres for operasjoner/sterile prosedyrer.

Hansker: Ved mangel på nitril- eller latekshansker, kan andre hansker benyttes. Det er viktig å utføre god håndhygiene etter hanskebruk. Ofte vil riktig utført håndhygiene gi tilstrekkelig beskyttelse. Sterile hansker bør prioriteres for operasjoner/sterile prosedyrer.

Briller og visir: Beskyttelsesbriller eller visir kan vaskes/desinfiseres og gjenbrukes. Briller og visir bør prioriteres til prosedyrer der det er risiko for sprut av helsefarlige kjemikalier, kroppsvæsker, dråpe- eller luftsmitte.

Åndedrettsvern og munnbind: Åndedrettsvern (FFP3 eller FFP2) bør prioriteres til risikosituasjoner der man har:

  1. aerosoldannende prosedyrer
  2. en pasient med sykdom som smitter via luft (aerosoler) og/eller isoleringsregime ved luftsmitte er anbefalt

Bruk kirurgisk munnbind i andre situasjoner enn punkt 1 og 2 dersom beskyttelse av munn og nese er anbefalt. Kirurgiske munnbind bør prioriteres for operasjoner/sterile prosedyrer.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Les også: