Sladder truer helsen til minoritetsgrupper

Dersom noen for 25 år siden hadde fortalt meg at rykter og sladder ville være et stort fenomen når mine barn vokste opp, hadde jeg ikke trodd dem. Som helseoptimist og helsesykepleier ser jeg nå, mange år senere, at jeg ikke skulle vært så skeptisk til dette. Til daglig møter jeg nemlig mennesker som i all fortrolighet forteller meg om sine møter med ryktespredning og sladder i hverdagen.

Gjennom mange års arbeid i helsesektoren har jeg konkludert med at frykten for rykter og sladder står sterkt hos de fleste. For hva vil folk si? Basert på mange samtaler og etter å ha studert forskning på feltet, registrerer jeg at ryktespredning og sladder er spesielt aktuelt hos minoritetsgrupper i Norge. Og mange blir syke av det i den forstand at de som rammes både får psykiske og fysiske vansker.

Folkehelsevitenskapens rolle

Folkehelsevitenskapen strever til daglig etter å kunne levere likeverdige helsetjenester for alle etniske minoriteter. Forskere fra flere fagfelt leter etter forklaringer på årsakene til at ryktespredning og sladder oppstår og hvorfor det blir en slik påkjenning for dem som rammes.

Svært mange er redde for å uttale seg om dette i frykt for at situasjonen skal eskalere. Derfor går ikke forskningen like fort som den kunne ha gjort om flere representanter for de etniske minoritetene hadde stått frem. Påkjenningene mange opplever blir etter hvert umulige å løsrive seg fra fordi de tier og føler seg undertrykket (1, 2).

Ny sosial trussel

I moderne tid skaper slike rykter flere utfordringer, spesielt for minoritetsgrupper bosatt i Norge. Identiteten, helsen og menneskets velvære står på spill for dem som blir ofre for slik sosiale trussel. Tidsskriftet for Den norske legeforening mener at det er diskriminerende sosiale forestillinger knyttet til hudfarge, etnisitet, kjønn og seksuell preferanse og at ydmykende og destruktive forhold innen familien skaper fiendtlighet (1).

Disse vedvarende plagene tærer konstant på kroppen, og skaden som oppstår vokser for hver gang personen angripes. De som blir berørt vil ikke bare bli utsatt for masse stress, men deres psykiske tilstand vil også bli sterkt belastet.

En sterkt utsatt minoritetsbefolkning

Frykten for sladder og rykter er et relativt kjent fenomen, spesielt i minoritetsmiljøene der det kan være hverdagskost for mange. En metastudie av den selvopplevde helsen i Europa, av Nielsen og Krasnik, konkluderte med at etniske minoriteter har en dårligere selvrapportert helse enn majoritetsbefolkningen (2). I Norge ser vi en stor variasjon i den selvrapporterte helsen, spesielt i forbindelse med alderdom.

I innvandrerbefolkningen er det en stor tendens til svekket helse når man kommer opp i årene. Det har blitt konkludert at både evnen til å mestre sykdom blir svakere og at alvorlige sykdommer opptrer tidligere i minoritetsbefolkningen. Ut ifra Bloms rapport for Statistisk sentralbyrå, ser vi at det er færre unge innvandrere som rapporterer sykdom, sammenliknet med hele befolkningen over 40 år (3).

Videre ser det også ut til at innvandrere har større problemer med å mestre dårlig helse fordi det i større grad påvirker deres hverdagsliv.

De kumulative mikrotraumene

Den amerikanske psykiatriprofessoren Alvin Poussaint har en teori om at mennesker som blir utsatt for rykter, vonde utsagn og liknende, utvikler arr i sin integritet. Skaden de påføres kommer ikke til uttrykk etter en hendelse, men gjerne når hendelsen har skjedd gjentatte ganger og kroppen føler seg kontinuerlig plaget. Det resulterer i både fysiske og psykiske plager.

Minoritetsgruppene ser ut til å ha en svært forvridd virkelighetsoppfatning i ulike sammenhenger med frykten for sladder og rykter konstant i bakhodet. Det virker som om de opplever virkeligheten ut ifra hvilken rang de har i makthierarkiet i sine minoritetssamfunn. De færreste av oss er innforstått med at denne frykten for rykter og sladder er en annen persons virkelighet, så det er kanskje ikke utenkelig at utsatte grupper føler at de lever et dobbeltliv. Det kan også føre til at de etter hvert befinner seg på utsiden av det norske samfunnet, fordi de ikke helt tør å passe inn (4).

Helsefremmende arbeid

Et nyere norsk forskningsprosjekt om helsefremmende strategier blant kvinner i minoritetsmiljøer tok en brå vending da det viste seg at kvinnenes frykt for rykter og sladder hindret dem i å delta på helsefremmende programmer. Kvinnene rapporterte om flere ulike typer sladder og autoren i prosjektet og konkluderte med at det var skadelig å delta. Allikevel kunne man skille mellom noe av mindre og mer alvorlig karakter (5).

Frykten for å bli negativt omtalt av andre, fører ofte til unnvikende atferd for å delta på aktiviteter som for eksempel kostholdsprogrammer og organisert trening. Allikevel er det ofte mennene i slike miljøer som får skylden for at kvinnene ikke kommer seg ut i samfunnet. Det at både menn, kvinner og hele familier blir utsatt for slik sosial frykt, fører til at det skapes en negativ stemning innad i familien eller i deres miljø (5).

Konsekvenser for samfunnet

Frykten for sladder og rykter viser seg å være en viktig faktor for kvinners motivasjon og evne til å delta i helsefremmende aktiviteter, i tillegg til å senke deres følelse av velvære. Med en slik dyp iboende frykt blir det til slutt umulig å fungere som et normalt menneske. Man mister tilliten til seg selv og sine egne evner og oppnår aldri noen form for mestringsfølelse.

Man oppnår heller aldri å utrette noe verken for seg selv eller samfunnet. En annen viktig ting å tenke på er barna som vokser opp med foreldre som har denne frykten. Foreldrenes dårlige mentale helse vil svekke barnas oppvekstvilkår og deres evner til å prestere og utvikle seg optimalt. Uten noen rollemodeller å følge, er det veldig enkelt å havne utenfor samfunnet.

Unge mennesker kopierer ofte foreldrenes atferd, og hvis de velger å kopiere en dårlig måte å håndtere hverdagen på, så vil det være vanskeligere for dem å finne frem til en god måte å leve på i dagens samfunn. Og vi vil vel ikke ha enda en generasjon som alltid tenker; «Hva vil folk si?» (5).

Referanser

1. Kirkengen AL, Ulvestad E. Overlast og kompleks sykdom – et integrert perspektiv. Tidsskr Nor Legeforen. 2007.

2. Nielsen SS, Krasnik A. Poorer self-perceived health among migrants and ethnic minorities versus the majority population in Europe: a systematic review. International Journal of Public Health. 2010.

3. Blom S, Henriksen K. Levekår blant innvandrere i Norge 2005/2006. 2008. Oslo/Kongsvinger. Statistisk sentralbyrå; 2008. Rapporter 2008/5. Tilgjengelig fra:  https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_200805/rapp_200805.pdf (nedlastet 21.03.2019).

4. Williams L. It's The Little Things. The New York Times. Tilgjengelig fra:  https://www.nytimes.com/1997/12/14/nyregion/it-s-the-little-things.html (nedlastet 21.03.19).

5. Aambø A. Gossip and rumors – undervalued sources of suffering and disease. European Journal of Public Health, 2017 oktober.