Vi berømmer sykepleieren som varsler om en praksis hun er utrygg på

Rådets vurdering av bleiesensor:

Bleiesensor på sykehjem er en nyskapning, og ikke en anerkjent metode for helsehjelp i norske sykehjem. Praksisen er derimot en del av et pilotprosjekt slik det beskrives i denne saken.

Den kliniske praksisen er per nå ikke basert på tilstrekkelig relevant kunnskap, men er under utprøving. Slik vil det for øvrig alltid være i starten av nye teknologiske nyvinninger.

Nettopp på grunn av slike forhold er det avgjørende at etiske vurderinger er gjennomtenkt, reflektert og drøftet igjennom av alle berørte parter i saken, slik for eksempel forskningsprosjekter og forskere må gå igjennom når de skal involvere pasienter i sine prosjekter og forske på sensitiv informasjon. Da søker man alltid i forkant etiske komiteer før forskningen finner sted. (Se mer om bakgrunnen for saken nederst i artikkelen)

LES: Sykepleier ber Rådet for sykepleieetikk sette foten ned for bleiesensor

Kan alarmen krenke?

Bruk av bleiesensor utfordrer etikken på ulike måter.   

I bloggen får vi opplyst av bleiesensoren gir en alarm som er hørbar over et stort område når det «er kommet noe i bleien». Viktige etiske overveielser er da å tenke: kan alarmen krenke den enkeltes verdighet og integritet når avgang av urin og avføring blir varslet høylytt. 

Mange lurer på hva en krenkelse er. Filosof Arne Johan Vetlesen skriver i sin bok «Hva er etikk» at krenkelse er å bli utsatt for noe en ikke burde.

Verdighetsbegrepet er også noe uklart for mange. Begrepet blir nevnt i artikler og yrkesetiske retningslinjer (YER). Det kan synes at innholdet tas for gitt, men det er vanskelig å definere klart og tydelig.

Rådet for sykepleieetikk tar utgangspunkt i å forankre verdigheten i praksis. Hva erfarer pasienten selv som god omsorg?

Pasientens opplevelse kompliserer saken, da det beskrives at pasientene som anvender bleiesensor ikke har samtykkekompetanse, og at samtykke er gitt av pårørende. I disse situasjonene er ikke pasienten selv i stand til å forstå hva bruken av sensorteknologi innebærer.

Dette krever at helsepersonell må være spesielt oppmerksomme, og dersom pasienten yter motstand mot teknologien, har helsepersonell et særlig ansvar for å følge opp i henhold til etiske vurderinger, og juridiske krav i Pasient- og brukerrettighetsloven.

Nyttig verktøy

Rådet ønsker å henvise til KS sine side om Velferdsteknologi. De har sammen med flere aktører som Helsedirektoratet utarbeidet god informasjon og verktøy som vi oppfordrer om at benyttes i etisk refleksjon ved innføring av slik teknologi

Særlig når det gjelder inngripende teknologi, slik som sensorteknologi (bleiesensor) er det avgjørende at denne tas i bruk med varsomhet. Den velferdsteknologiske løsningen og bruken av den må tilfredsstille de kravene som loven stiller til forsvarlighet og brukermedvirkning ved ytelse av helse og omsorgstjenester. Vi må også spørre om handlingen utføres på en god etisk måte slik at vi sikrer at den er respektfull, omsorgsfull og tillitvekkende. Lovverk og etikk er godt beskrevet og tematisert i Velferdsteknologiens ABC; heftet « Lovverk og etikk »

Nytte-/skade-perspektiv

Å ha et nytte-/skade-perspektiv er sentralt i denne saken. Hvilken nytte kan pasienten ha av en bleiesensor, sett opp mot ulemper pasienten påføres?

Rådet for sykepleieetikk ser flere nytteverdier av en slik sensor. Pasientene vil kunne sove uforstyrret nattetid hvis alarmen ikke går. Pasientene vil også kunne forhindres i å utvikle sår og hudirritasjoner ved hurtig skift av bleie. Pasientene kan trolig også forhindres i unødvendige urinveisinfeksjoner, og mindre smerter og ubehag.

Skade-perspektivet utfordrer personellet til god skjønnsutøvelse og dømmekraft om hvorvidt pasienten blir krenket. Er dette den beste faglige og omsorgsfulle hjelpen vi kan gi pasientene? Hvordan verner vi pasientene slik at fortrolig og sensitiv informasjon ikke tilkommer flere enn de som har ansvaret for pleiesituasjonen? 

Tillit er samfunnets lim, smøremiddel og grunnmur

Rådet for sykepleieetikk vil også peke på kjerneverdien tillit. I boka «Hva er tillit» av Harald Grimen skriver han at «tillit sies ofte å være samfunnets lim, smøremiddel og grunnmur. Det er med andre ord av avgjørende betydning at borgere i samfunnet har tillit til sitt helsevesen. De må kunne spørre seg; blir jeg ivaretatt på en god måte når jeg blir avhengig av hjelp? Det er også av avgjørende betydning at alle aktører rundt pasienten reflekterer sammen når nye praksiser blir innført.

Av den grunn vil vi berømme sykepleieren som varsler om en praksis hun er utrygg på hvorvidt det er til pasientens beste eller ikke.

Etikk før økonomi

Sykepleieren stiller også spørsmål ved det økonomiske aspektet ved bruk av bleiesensor. Blant annet pekes det på at ressursbruken på sykehjemmet problematiseres, og det oppfattes at ny dyr teknologi står i kontrast til innsparingskrav.

Generelt oppfordrer Rådet til at etiske problemstillinger drøftes før det tas valg som får konsekvenser for økonomi, pasienter og personalet. Pasientens beste må ha førsteprioritet, og teknologi må fungere som et supplement til tilstrekkelig og kompetent bemanning.

Debatten om økonomi versus personalressurser er avgjørende. Rådet har imidlertid ikke ressurser og mulighet nå til å gå inn i den viktige og store debatten om prioritering i helsevesenet.

Viktig å drøfte ny teknologi

I bloggen blir det også hevdet at bleiesensoren ikke alltid varsler riktig. Dette er en erfart praksis rådet ikke kan si så mye om, annet enn at det vil ligge et forbedringspotensial i utviklingen av teknologien.

På generelt grunnlag synes Rådet for sykepleieetikk at det var en interessant beskrivelse av etiske problemstillinger ved utprøving av ny teknologi på sykehjem. Vi synes også det er viktig at ny teknologi kan bli drøftet og reflektert over av alle berørte parter.

Sykepleiere som er nærmest pasienten, skal også ha en stemme som skal høres i debatten. Rådet anbefaler alltid sykepleiere til å ta initiativ til etisk refleksjon over den praksisen de deltar i. Rådet vil peke på at ledere på ulike nivå i helse og omsorgstjenestene har et spesielt ansvar for å ta ansvar, initiativ og legge til rette for systematisk etisk refleksjon.

Les også:Tja til bleiesensor fra Rådet for sykepleieetikk