Tja til bleiesensor fra Rådet for sykepleieetikk

BLEIESENSOR: Er det best med bleier uten alarm?

Rådet for sykepleieetikk er verken for eller imot bruk av bleiesensor, men mener at den utfordrer etikken på ulike måter.

Nå har Rådet for sykepleieetikk diskutert saken og kommet med en vurdering av bruk av bleiesensor.

Les også: Sykepleier ber Rådet for sykepleieetikk sette ned foten for bleiesensor

Rådet for sykepleieetikk har konkludert: De er verken for eller imot bruk av bleiesensor. De påpeker imidlertid at teknologien utfordrer etikken på ulike vis.

– Behandlingen av bleiesensor var ikke vanskelig i det hele tatt, men den er omfattende og krevende, nettopp fordi vi må gi et balansert svar som vi kan stå for, sier leder for Rådet for sykepleieetikk Elisabeth Sveen Kjølsrud.

LES OGSÅ: Mener det er store misforståelser om bleiesensor

Sterke meninger

Etter at Sykepleien publiserte intervjuet med «Aina» kom Sykepleiens lesere med sterke reaksjoner i kommentarfeltet på Facebook. Og de aller fleste var veldig tydelige på at de ikke ønsket å ha bleiesensor som arbeidsverktøy.

­– Hvorfor er det ikke like enkelt for rådet å helle mot et klart nei?

– Etikk er ikke enkelt. Store etiske spørsmål, og ikke minst innføring av ny teknologi, har sjelden et godt svar med to streker under. I vår vurdering har vi foretatt en systematisk etisk refleksjon, hvor vi drøfter ulike sider av saken, sier Kjølsrud.

Skjermdump med anonymiserte kommentarer fra Sykepleiens Facebook-side.

LES: Rådets vurdering i sin helhet

Bleiesensor til nytte eller skade

Kjølsrud påpeker at de får frem ulike sider ved saken ved å ha et nytte- og skade-perspektiv. Altså: Hvilken nytte kan pasienten ha av en bleiesensor, sett opp mot ulemper pasienten påføres?

På nyttesiden trekker de frem:

  • Pasientene vil kunne sove uforstyrret nattetid hvis alarmen ikke går.
  • Pasientene vil også kunne forhindres i å utvikle sår og hudirritasjoner ved hurtig skift av bleie.
  • Pasientene kan trolig også forhindres i å få unødvendige urinveisinfeksjoner, og mindre smerter og ubehag.

På skadesiden ser Rådet at det utfordrer personellet til god skjønnsutøvelse og dømmekraft om hvorvidt pasienten blir krenket:

  • Er dette den beste faglige og omsorgsfulle hjelpen vi kan gi pasientene?
  • Hvordan verner vi pasientene slik at fortrolig og sensitiv informasjon ikke tilkommer flere enn dem som har ansvaret for pleiesituasjonen? 

Hun legger til:

– Vi kommer altså frem til at etikken er særdeles viktig å ha drøftet og reflektert over, forankret hos alle aktører, inkludert sykepleiere, og ikke minst tenkt pasientens beste, men vi peker også på fordeler teknologien kan gi. 

Sykepleiere som er nærmest pasienten skal også ha en stemme som skal høres i debatten. Rådet anbefaler alltid sykepleiere til å ta initiativ til etisk refleksjon over den praksisen de deltar i.

Prøvde å påvirke rådet

– I rådets vurdering skriver dere at da dere behandlet saken, var det flere som tok kontakt med ønske om å påvirke utfallet. Hvem var dette?

– Jeg vil ikke gå inn på hvem det er, men det er første gang vi har opplevd at noen vil påvirke en sak vi har til behandling, sier Kjølsrud.

«Evne til etisk refleksjon blir borte»

Sykepleien skrev nylig om «Aina» som mente at bruk av bleiesensor var etisk problematisk. Bleiesensor blir utprøvd på sykehjemmet der «Aina», som ønsker å være anonym, jobber.

Aina har lest uttalelsen fra Rådet for sykepleieetikk og mener at rådet har tatt godt tak i saken – men er litt milde i sin vurdering.

– Jeg mener fremdeles at vår yrkesgruppes kliniske blikk og evne til etisk refleksjon blir borte mens det heies på teknologi, nesten uansett hva slags teknologi, sier Aina, som mener at «gammeldags» kan være er et skjellsord med ganske stor makt.

– Som rådet påpeker, og som jeg er enig i, er dette avhengig av et digitalt alarmsystem som ikke i tilstrekkelig grad opprettholder pasientens krav på diskresjon og taushet, sier sykepleieren.

Samtykkekompetanse

Aina mener at systemet bør tas i bruk på pasienter som har samtykkekompetanse.

– Jeg vet fremdeles ikke om det er tenkt brukt på disse eller kun på demente. Demente er utsatt for å bli prøvekaniner for all verdens nye systemer uten at de har forutsetning til å forstå. Men mange forstår godt sin situasjon som bleieavhengig, mener hun.

Aina skulle ønske Rådet for sykepleieetikk hadde makt til å utsette innføring av bleiesensor.

– Det er godt mulig en sånn innretning kan brukes i en eller annen form, men ikke slik den er i bruk nå, i utprøvingsfasen, sier hun.

LES OGSÅ: Mener det er store misforståelser om bleiesensor