Mener det er store misforståelser om bleiesensor

BLEIESENSOR: Bleien kan tilpasses individuelle brukerbehov.

Lederen for arbeidet med bleiesensor er overrasket over hvordan prosjektet er blitt fremstilt og understreker at ingen har rapportert om problemer knyttet til etiske utfordringer. – Alle skal bli ivaretatt, sier hun.

– Vi ble overrasket og litt lei oss over hvordan saken ble fremstilt. Det er fint lite som stemmer overens med hvordan vi ivaretar etikk i prosjektene, eller hvordan teknologien fungerer i dette prosjektet, sier prosjektleder Vibeke M. Austria i Sykehjemsetaten i Oslo kommune.

Austria, som er prosjektleder for digitalisering og velferdsteknologi i Sykehjemsetaten, viser til saken om bleiesensor, en nyvinning som ble omtalt i denne saken og nettopp er blitt vurdert av Rådet for sykepleieetikk.

Informerer om etiske problemstillinger

– Hva er egentlig bleiesensor?

– Bleiesensor er knyttet til digitalt tilsyn. Systemet gir varsel ved behov for skift av bleie, men kan også benyttes som kartleggingsverktøy knyttet til eliminasjon. Det kan tilpasses individuelle brukerbehov for å skreddersy hjelpen til den enkelte beboer. I pilotprosjektet har vi arbeidsprosesser som er knyttet opp mot brukere og pårørende. Alle skal bli ivaretatt. Vi informerer om eventuelle etiske problemstillinger underveis og tar med oss innspill under opplæring av ansatte.

Austria forteller at ingen har rapportert om problemer knyttet til etiske utfordringer eller kommet med slike henvendelser til fagleder eller prosjektleder så langt i pilotprosjektet.

– Vi opplever at de som bruker teknologien, er godt informert, sier hun.

Hun fortsetter:

– En sak er produktet, og en annen ting er de nye arbeidsprosessene – dette medfører nye måter å jobbe på. Vi er opptatt av at de som jobber med dette, skal føle eierskap til endrede arbeidsprosesser. Det er personalet som ofte sitter på løsningene. Det er de som har svaret på hvordan dette bør implementeres i daglig arbeidspraksis.

– I startgropa

Hun sier at prosjektgruppen fortløpende har arbeidsmøter der den belyser nye rutiner og prosesser som skal ivareta at alle har riktig informasjon og nødvendig kunnskap.

– Velferdsteknologi er i startgropa. Det er avgjørende at vi får belyst de områdene som genererer usikkerhet og får løftet denne tematikken opp på et forsvarlig, faglig nivå.

– Utvikling og implementering av velferdsteknologi skjer nå, og det kommer ikke til å bli mindre av disse prosessene fremover. Dette er fremtiden – også i helsevesenet, sier Austria.

Gevinster på begge sider

– Hva er den viktigste gevinsten ved bruk av bleiesensor?

– For pasienten er det uforstyrret nattesøvn – personalet går selvsagt inn ved behov, men de slipper å vekke beboerne unødvendig – redusert forekomst av UVI, sårutvikling og sår hud. Personalet vil kunne unngå helskift på seng og forflytting av immobile pasienter, og kan benytte spart tid til å ivareta pasienter med stort pleiebehov eller behov for nærvær på natt.

Austria påpeker at Sykehjemsetaten ikke ser noen utfordringer ved at noen har personlige oppfatninger om bleiesensor, men sier at det tvert om er viktig at meninger om sensorteknologi belyses.

– Men det er viktig for Sykehjemsetaten at informasjonen som formidles, er forankret i fakta knyttet til teknologien og prosessene rundt piloteringen, sier hun.

Foto: Sykehjemsetaten i Oslo kommune

Sier at ingen alarm kan høres langt

Austria vil særlig fremheve disse punktene:

– Det er ikke riktig at det lyder en alarm over et stort område. Det kommer kun et varsel til utvalgte medarbeidere via smarttelefon (vibrering om ønskelig), som deretter sjekker opp varselet i webløsningen på smarttelefon.

– Det er ikke riktig at målet er å spare penger. Her er noen fordeler ved bruk av teknologien for beboere: Mange av våre beboere har kognitiv svikt. Dette kan hindre dem i å kommunisere sine hjelpebehov. Elektronisk varsling av behov for bleieskift, kan dermed hindre smertefulle infeksjoner og andre tilstander for beboerne. Samtidig kan man unngå vekking nattetid for fysisk sjekk av bleie, og dermed øke søvnkvaliteten og ivareta retten til privatliv.

– Etiske problemstillinger har vært drøftet i workshop (ansatte ved avdelingen), som eget tema i mottaksprosjektmøte, samt i prosjektets oppstartsmøte for prosjektgruppen. Det er videre ivaretatt i prosjektets risikovurderinger og forankret i prosjektets styringsdokument.

– Det er utarbeidet rutiner for hvordan prosjektet skal håndtere henvendelser fra ansatte, pårørende og beboere i forbindelse med etiske utfordringer. Det har så langt ikke kommet noen henvendelser.

LES OGSÅ: Tja til bleiesensor fra Rådet for sykepleieetikk