Vil du skifte ut legen din med en sykepleier? 

Anna (78 år) bor alene og klarer seg selv. Hun har hofteslitasje og bruker fem forskjellige medisiner mot astma, diabetes og høyt blodtrykk. For femten år siden hadde hun brystkreft. Hun var nedfor da mannen døde, men nå går det bedre. Fastlegen har fulgt Anna i åtte år.

Daglig lanseres forslag til nye sykepleieroppgaver som legemiddelforskrivning, kvinnehelse, oppfølging av eldre med kroniske sykdommer, systematisk kartlegging av helsetilstand og egenomsorgsevne samt utredning av vanlige helseplager hos utsatte pasientgrupper.

Sykepleien.no har nylig hatt flere oppslag om forskning som hevder at sykepleiere gjør legeoppgaver minst like bra som leger.

Hvis det stemmer at sykepleiere gjør legeoppgaver minst like godt som leger, kan fastlegekrisen løses ved å erstatte legen med sykepleiere.

Sammensatte helseplager

Jeg har vært fastlege i 35 år, mange av årene i samarbeid med dyktige sykepleiere. Jeg har aldri tenkt at vi kunne bytte jobb.

Andelen eldre med mange sykdommer og mange medisiner øker, og i min praksis har jeg møtt mange som Anna. Sykdomsspekteret i allmennpraksis er bredt, med mange udifferensierte og sammensatte helseplager, sykdommer i tidlige stadier eller normalvariasjoner av kroppslige reaksjoner.

Tverrfaglig samarbeid med hjemmesykepleier, fysioterapeut, psykolog, sosionom eller Nav var sentralt i min fastlegehverdag, men det medisinske ansvaret lå hos fastlegen. Jeg kjente pasientene godt og visste mye om familien og nærmiljøet.

Mer enn spørsmål og svar

Langvarig kjennskap til pasientens sterke sider og mestringsressurser var viktig kompetanse. Det medisinske mangfoldet blant pasientene var stort. Som mine kolleger utredet og behandlet jeg selv de fleste av pasientene og henviste til spesialist ved behov.

Diagnostikk i allmennpraksis er mer enn å stille spørsmål og finne svar. Legen veier sitt kjennskap til pasienten mot forskningsbasert kunnskap og bruker faglig skjønn i tolkning av symptomene.

Ett enkelt symptom, som magesmerter, kan peke i retning av ulike tilstander med forskjellig alvorlighetsgrad. Banale helseplager og alvorlig sykdom kan debutere med sykdomsbilder og symptomer som likner hverandre, som feber eller smerter.

Tarmslyng eller forstoppelse?

Kommer Anna til legen med tegn som kan tyde på tarmslyng, hjelper det ikke at forstoppelse er det vanligste. Hun skal heller ikke legges inn på sykehus hvis det er mest sannsynlig at hun har treg mage.

Forskrivningsrett er bare relevant når problemstillingen er avklart og behandlingsplanen er lagt. Anna får astmamedisiner etter at astmadiagnosen er stilt. Pasientens behandlingsrespons kan gi indikasjoner som bekrefter eller avkrefter diagnosen.

I valg av behandling må fastlegen ta hensyn til pasientens sykehistorie. Anna kan ikke bruke de vanligste medisinene mot hofteslitasje, fordi dette kan forverre astmaen hennes. Fastlegen ser også mange pasienter med langvarige symptomer uten gode diagnostiske betegnelser, der behandlingsplanen blir til i samarbeid med pasienten. Slike avveininger krever mer enn et medisinsk oppslagsverk.

Stor forskjell i utdannelse

Anatomi, fysiologi, sykdomslære, farmakologi, veiledet praksis og kommunikasjon er viktige elementer i seks års legestudium som følges av halvannet års turnustjeneste og fem års spesialistutdanning. Sykepleiere har treårig bachelorutdanning.

Videreutdanning i klinisk sykepleie gir ikke kompetanse for faglig forsvarlig legearbeid. Mastergrad i jordmorfag gir innsikt i svangerskap og fødsel. Men kvinnehelse omfatter også blant annet diagnostikk av gynekologisk kreft, hormonsykdommer og revmatisk sykdom samt oppfølging av medisinsk uforklarte helseplager og sykefravær.

Ikke sammenliknbart

I forskningsrapporten som  Sykepleien.no omtaler, sammenfattes 18 studier fra Storbritannia, Nederland, USA og Sør-Afrika om effekter av helsetjenester der sykepleier erstatter lege.

Det er vanskelig å gjøre gode studier av komplekse tiltak der sosiale forhold påvirker gjennomføring og resultater, og mange av studiene er ikke sammenliknbare.

I en litteraturoversikt skal konklusjonene bygge på vurdering av evidensstyrke, altså hvor sannsynlige sammenhengene er. Her har både Sykepleien.no og forfatterne oversett viktige forutsetninger. Dropper vi konklusjoner fra studier med lav/meget lav evidensstyrke, er det ikke mye sykepleierne faktisk gjør bedre enn legene. Blodtrykkskontroll og pasienttilfredshet er «trolig litt høyere». Sykepleierkonsultasjonene tar lengre tid, og flere pasienter trenger å komme tilbake.

Anna har fått hodepine og ringer til fastlegekontoret. Siden hun har mange sykdommer og nærmer seg 80 år, settes hun opp til time hos sykepleier.

Ville du vært fornøyd med at fastlegen var skiftet ut med sykepleier hvis du var Anna eller sønnen hennes?

Innlegget sto først på trykk i Bergens Tidende