En sykepleier for alt fastlegen ikke har tid til

Sykepleiere trenger ikke å møte fremtiden i frykt for å bli overflødige. Uansett hvilket scenario forskerne trekker frem, vil behovet for sykepleiere bli umettelig i årene som kommer. Derimot kan leger og helsefagarbeidere få konkurranse fra moderne diagnostiserings- og velferdsteknologi.

Det kan hende at sykepleiernes oppgaver i fremtiden blir mer utflytende når kommunene underbemanner helse- og omsorgstjenesten. Forsker Håvard Vike har pekt på at sykepleiere står i fare for å ta på seg stadig nye og også trivielle oppgaver i ren empati med pasienten. Et annet scenario kan bli at den kroniske mangelen på tilstrekkelig kompetanse i helsetjenesten fører til at sykepleiere må overta flere av legens oppgaver. Det vil gi bedre ressursutnyttelse.

Tett samarbeid

Det siste kan allerede gå i oppfyllelse når forsøkene med såkalte primærhelseteam nå sparkes i gang. Åtte kommuner har etter påske, med Helse- og omsorgsdepartementets velsignelse, etablert forsøk med primærhelseteam ved fastlegekontorene.

LES: Høie: – Sykepleiere skal gjøre fastlegeoppgaver

Teamene skal bestå av fastlege, sykepleier og helsesekretær. Ifølge helse- og omsorgsminister Bent Høie, som åpnet ballet i forsøksbydelen Alna i Oslo, er målet at sykepleiere og leger skal samarbeide tett om oppfølgingen av pasienter som fastlegen med dagens system sliter med å gi nok oppmerksomhet til.

Sykepleierne i forsøket skal altså ikke bli avanserte helsesekretærer, men heller overta en del av fastlegenes mange oppgaver. De skal avlaste legene og jobbe selvstendig – men under legens vinger.

Flere diagnoser

Det er særlig personer med psykiske problemer, rusavhengige, skrøpelige eldre og ikke minst kronikere som skal få nyte godt av sykepleiernes inntog på fastlegekontorene. Det er grupper som enten ikke selv oppsøker fastlegen, eller som fastlegene oppgir at de ikke har nok tid til. Pasientene kommer kanskje til fastlegen med ett problem, og får behandling for det, mens andre diagnoser kan gå under radaren.

Bedre oppfølging gjennom en sykepleier som er knyttet til fastlegekontoret, skal sikre et mer systematisk arbeid for å forhindre at disse pasientene får forverret sin helsetilstand. Sykepleieren i primærhelseteamet vil med andre ord dempe presset på kommunens institusjonsplasser. Det er en vinn-vinn-situasjon for kommunene.

Akkurat hva sykepleierne skal gjøre, og hvilke oppgaver de skal avlaste legene med, er Høie foreløpig ikke like klar på. Han mener at forsøkene vil vise hva som er lurt og ikke lurt. Piloten, som til sammen vil involvere et titalls sykepleiere, vil bli evaluert etter tre år. Da vil departementet også avgjøre om ordningen utvides og kanskje innføres overalt.

Nødvendig nytenkning

Kommunehelsetjenesten skriker etter min mening etter nytenkning. Men «tradisjonell» innovasjon har som regel vært forbundet med innføring av ny velferdsteknologi. Det er derfor gledelig at myndighetene nå tar (forsiktige) organisatoriske grep i utformingen av fremtidens helsetjeneste.

Fastlegeordningen blir av Legeforeningen gjerne definert som en ubetinget suksess, men mange fastleger sliter med for mange oppgaver, og rekrutteringen er det visst så som så med. Fastlegens forretningskonsept bygger heller ikke alltid opp under kommunehelsetjenestens sammensatte behov. Kommunene vil gjerne at fastlegene skal bruke mer tid på å forebygge og ta seg av svake pasienter som ikke møter opp på kontoret. Men fastlegene tjener bedre på å betjene mange relativt friske pasienter.

Fra et samfunnsmessig perspektiv er det snodig at ikke fastlegene har tenkt på at de kunne bruke nettopp sykepleiere til å tette hullene i sitt tilbud til befolkningen. Men det henger nok sammen med at legene ikke har fått penger til å kunne drifte slike sykepleiere på kontorene sine.

Friske midler

Det blir det nå en endring på. Fastlegekontorene som er med i piloten, vil få tilført friske midler, slik at sykepleierne ikke blir et tapsprosjekt for legene. Legene vil fortsatt sitte i førersetet, og hele forsøksordningen med primærhelseteam vil inngå i fastlegens faglige ansvar.

Slik sett er det intet nytt under solen. Sykepleierforbundet hadde opprinnelig ønsket seg noe mer «visjonært» enn at sykepleiere skulle få lov til å bli ansatt i fastlegetjenesten. Når samhandling i kommunehelsetjenesten er problemet, kunne man gjerne ha sett for seg andre typer løsninger som hadde gitt sykepleiere en mer selvstendig og fri rolle. Selvstendige «fastsykepleiere» med egne takster kunne godt betjene den voksende gruppen av skrøpelige eldre og kronikere, uten at det hele ble styrt av en fastlege som først og fremst ser mot egen listepopulasjon.

Men denne gangen ei. Høie har nok ikke turt å legge seg ut med Legeforeningen ved å sette i gang en ordning som ikke bygget på allmennlegenes overlegne mandat.

Enestående sjanse

Slik det nå er innrettet, vil forsøkene med primærhelseteamene likevel gi oppegående sykepleiere en enestående sjanse til å vise hva de er verdt. Det vil være behov for sykepleiere som kan gjennomføre systematiske kartlegginger av helsetilstand og egenomsorgsevne. Utreding av vanlige helseplager hos utsatte pasientgrupper vil også være en del av jobben. De som har master i avansert klinisk sykepleie, vil være godt egnet til å gå inn i den nye jobben.

Om ordningen lykkes, vil trolig avhenge av i hvilken grad leger og sykepleiere klarer å samarbeide i praksis – uten at det påfører legene varige skader i deres faglige intimsfære. Her vil sykepleierne antakeligvis ha de beste forutsetningene, siden de er vant til å måtte forholde seg til ulike helseprofesjoner på de fleste arbeidsplasser.

Om fastlegene – som er vant til å gå mer solo – viser en like stor evne til å gi fra seg noen av sine oppgaver for å kunne fungere bedre i andre, gjenstår å se.