Altfor mange nektes kjønnsbekreftende behandling

En ung kvinne oppsøker sin fastlege med et tydelig behov for hjelp og et kraftig lidelsestrykk. Fastlegen ser at hun har det vondt, og han henviser henne videre til den eneste tjenesten som har lov til å gi henne hjelp. Etter nesten et år med ventetid får hun sin første time. Utredningen er lang, i overkant av et år, og det er månedsvis mellom timene. Hun har det vondt og er desperat, men hun holder ut. Håpet om hjelp holder henne gående. Plutselig, etter nesten to år med grufull venting, får hun beskjeden: Hun skal ikke få hjelp.

Det er ikke fordi de ikke har ressursene, ei heller fordi de ikke tror på at hun har det vondt. Likevel blir hun ikke gitt noe alternativ til behandling. Ingen ny henvisning, og ingen oppfølging videre. Konsekvensene er ikke umiddelbart synlige for dem som ga henne avslaget, men i løpet av det neste året blir hun dårligere og dårligere. Hun har ingen klagerett, ingen andre steder hun kan gå. Lidelsen er uholdbar, og ingenting fungerer. 

Uten tilbud

Dette er realiteten for mange som oppsøker hjelp på Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) i dag, hvor majoriteten av dem som ønsker behandling, blir avvist. Den norske debatten om kjønnsbekreftende behandling har i stor grad handlet om hva som kan skje om noen får hormoner eller operasjoner som ikke skulle fått dem, selv om antallet som har angret på behandling i Norge, er forsvinnende lavt. Konsekvensene som kan følge av ikke å få behandling, er det betydelig færre som er villige til å diskutere.

Men det at lidelsen ikke er like synlig for helsepersonell fordi pasientene forsvinner ut av systemet, betyr ikke at den ikke er der. Ei heller betyr det at vi ikke er ansvarlige for den. I dag står en stor gruppe personer med kjønnsinkongruens helt uten tilbud. I motsetning til frykten rundt folk som kan komme til å angre, er disse menneskene mange, og deres lidelse får lite fokus.

Ny pasientorganisasjon

I likhet med kvinnen i eksempelet over får de fleste som oppsøker hjelp på NBTS, avslag etter en lang og ofte belastende utredning. Årsakene kan være mange: en ikke-binær identitet, rusproblematikk og manglende ønske eller evne til å følge kjønnsnormer er noen av dem. Det de har til felles, er at de sjelden handler om hvorvidt pasienten opplever dysfori eller behov for behandling, men om andre faktorer, slik som deres identitet, personlige historie eller væremåte.

Frem til i dag har alle med kjønnsdysfori som får avslag på NBTS, stått uten en pasientorganisasjon til å tale deres sak. Når de aller mest sårbare blant oss også er de som står uten organisert hjelp, betyr det at viktige perspektiver ikke blir inkludert i helsepolitikken. Dette er en av årsakene til at Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI), en nystartet pasientorganisasjon for alle med kjønnsinkongruens og deres nære, ble stiftet. Vi mener at dette manglende perspektivet i praksis har betydd at mye lidelse til dem som faller utenfor systemet, har forblitt usynlig og lett å ignorere. Det vil vi gjøre noe med.

Får bedre liv

For selv om den norske debatten om kjønnsinkongruens, etter min mening, har vært preget av frykt og skremselspropaganda rundt kjønnsbekreftende behandling, sier forskningen noe ganske annet. Medisinsk behandling av kjønnsdysfori fører til betydelig bedring i psykisk helse (1–7). Tilgang til rask og god medisinsk behandling beskrives som en nøkkelfaktor for å senke selvmordsfaren blant personer med kjønnsinkongruens.

Center for the Study of Inequality ved Cornell University gjennomførte en stor gjennomgang av forskningsartikler om kjønnsbekreftende behandling og livskvalitet, og fant da kun fire studier som viste nøytral eller negativ virkning av behandling. Til sammenlikning viste 52 av studiene det samme: Kjønnsbekreftende behandling gjør livet til transpersoner bedre (9). 

Friskmeldte

Nylig kom den siste versjonen av Verdens helseorganisasjons diagnosemanual (ICD-11) ut, og med den ble alle med kjønnsdysfori friskmeldte som psykiatriske pasienter. Å implementere og ta den nye diagnosemanualen i bruk kommer til å ta tid. Likevel håper vi at dette er starten på en ny måte å forstå og yte hjelp til vår pasientgruppe. Et av våre hovedmål som pasientorganisasjon er å jobbe for et helsevesen der alle som trenger det, får den hjelpen de trenger innenfor rimelig tid, og at prosessen er preget av medbestemmelse og respekt.

Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens mener at behandlingstilbudet må desentraliseres, og at det er etisk og medisinsk uforsvarlig at NBTS har behandlingsmonopol på kjønnsinkongruens, på tross av gjennomgående og alvorlig kritikk fra pasienter, andre ansatte ved Oslo universitetssykehus (10, 11) og internasjonale organisasjoner (12).

Flere må få hjelp

Det er lett å så frykt i folk og selge aviser gjennom å fokusere på hva som kan gå galt dersom man gir for mange kjønnsbekreftende behandling. Likevel opplever vi at dette fokuset primært bidrar til å distrahere fra den alvorlige helsekrisen personer med kjønnsinkongruens står i. Det største problemet i dag er ikke «angrere» eller tenåringsdøtre på testosteron; det er den store andelen personer med kjønnsinkongruens som lider, og i noen tilfeller dør, fordi de ikke får den hjelpen de trenger.

Vi har ressursene og kunnskapen til å hjelpe dem. Nå gjenstår det bare å handle: Vi må oppheve monopolet og gi flere kjønnsbekreftende behandling!

Referanser

1.    Boza C, Nicholson Perry K. Gender-related victimization, perceived social support, and predictors of depression among transgener Australians. International Journal Of Transgenderism. 2014;15(1):35–52.

2.    Bouman WP, Claes L, Marshall E, Pinner GT, Longworth J, et al. Sociodemographic variables, clinical features, and the role of preassessment cross-sex hormones in older trans people. The Journal of Sexual Medicine. 2016;13(4):711–19.

3.    Davis SA, Meier SC. Effects of testosterone treatment and chest reconstruction surgery on mental health and sexuality in female-to-male transgener people. International Journal of Sexual Health. 2014;26(2):113–28.

4.    Colizzi M, Costa R, Todarello O. Transsexual patients’ psychiatric comorbidity and positive effect of cross-sex hormonal treatment on mental health: Results from a longitudinal study. Psychoneuroendocrinology. 2014;39:65–73.

5.    Colizzi M, Costa R, Pace V, Todarello O. Hormonal treatment reduces psychobiological distress in gender identity disorder, independently of the attachment style. The Journal of Sexual Medicine. 2013;10(12):3049–58.

6.    Gomez-Gil E, Zubiaurre-Elorz L, Esteva I, Guillamon A, Godas T, Cruz Almaraz M, et al. Hormone-treated transsexuals report less social distress, anxiety and depression. Psychoneuroendocrinology. 2012;37(5):662–70.

7.    Heylens G, Verroken C, De Cock S, T’Sjoen G, De Cuypere G. Effects of different steps in gender reassignment therapy on psychopathology: a prospective study of persons with a gender identity disorder. The Journal of Sexual Medicine. 2014;11(1):119–26.

8.    Bailey L, Ellis SJ, McNeil J. Suicide risk in the UK trans population and the role of gender transition in decreasing suicidal ideation and suicide attempt. The Mental Health Review. 2014;19(4):209–20.

9.    Cornell University. What does the scholarly research say about the effect of gender transition on transgender well-being? 2018. Tilgjengelig fra: https://whatweknow.inequality.cornell.edu/topics/lgbt-equality/what-does-the-scholarly-research-say-about-the-well-being-of-transgender-people/#against2topic (nedlastet 29.06.2018).

10.    Bordvik M. Leger bekymret for uforsvarlig tilbud for transseksuelle. Dagens medisin. 2017. Tilgjengelig fra:  https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/05/12/leger-bekymret-for-uforsvarlig-tilbud-for-transseksuelle/ (nedlastet 29.06.2018).

11.    Lohne J-L. Slår alarm om arbeidsmiljøet på Rikshospitalet-avdeling. VG. 2017. Tilgjengelig fra:  https://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslo-universitetssykehus/slaar-alarm-om-arbeidsmiljoeet-paa-rikshospitalet-avdeling/a/23977520/ (nedlastet 29.06.2018).

12.    Trangender Europe (TGEU), European Associtation for Transgender Health (EPATH) & ILGA Europe. Joint Statement on the provision of trans specific health care in Norway. 2018. Tilgjengelig fra:  https://tgeu.org/joint-statement-on-the-provision-of-trans-specific-healthcare-in-norway/ (nedlastet 29.06.2018).