Pensjon: – Alt arbeid vil telle med

Avtalen om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor ble signert 3. mars. Blant annet av Unio.

Det er Unio som har forhandlet på vegne av Norsk Sykepleierforbund (NSF). Men NSF-leder Eli Gunhild By har hele tiden vært med i forhandlingsprosessen.

Avtalen skal nå forankres blant medlemmene. Fristen for tilbakemelding fra Unio, og de andre partene i avtalen, er 1. juli.

Lærerne har tradisjon for uravstemning i sitt forbund. Det har ikke NSF.

– Blir det uravstemning for sykepleierne?

– Det skal NSFs forbundsstyre avgjøre, sier Eli Gunhild By.

Neste møte i forbundsstyret skal være 21. mars.

Les om da avtalen ble presentert

Vil gjelde gradvis

Lurer du på hvilket utslag den nye pensjonsavtalen får akkurat for meg? Det vil variere for den enkelte, og hvilket årskull du tilhører. Avtalen vil innføres gradvis.

De som er født før 1963, for eksempel, beholder gammel avtale. Også når det gjelder særaldersgrense.

– Betyr det at ikke noe nytt berører dem, heller ikke mer fleksibilitet, som regjeringen er opptatt av?

– Det stemmer, sier By.

Men hun minner om at leveraldersjusteringen, som kutter i pensjonen, gjelder for dem som alle andre. Den ble innført allerede i 2011, så det er ikke nytt.

Les om dagens pensjonsordning

– Får ikke store tapere

– Unio og LO er minst fornøyd med det de har fått til for dem som er født etter 1970. Men arbeidsminister Anniken Hauglie sier de er vinnerne. Hva sier du?

– Vi har fått til en helhetlig avtale. Det er klart vi hadde ønsket en som var enda bedre. Men slik er det i forhandlinger.

– Forhandlinger handler jo om å ta og gi. Hva har dere gitt?

– Jeg vil ikke gå inn på det. Men det var ikke noe reelt alternativ for våre medlemmer å fortsette med dagens ordning når vi hadde mulighetene til en bedre avtale. Det som er bra, er at det blir bedre muligheter for å oppnå en god tjenestepensjon enn det ville vært med den gamle ordningen. Den gir mulighet for raskere å kompensere for leveraldersjusteringene. Og vi har fått til overgangsordninger som gjør at vi ikke får store tapere.

– Skal også ivareta sliterne

By legger til:

– For våre medlemmer handlet det mye om de som ikke får uttelling i kroner for å stå lenger i arbeid. Samtidig skal vi også i framtiden ivareta dem som må gå av tidlig på grunn av belastningene i yrket.

90 prosent av Sykepleierforbundets medlemmer har særaldersgrense.

– Hva skjer med særaldersgrensen?

– Den skal det forhandles om til høsten. Vi har lagt føringer for det. Det viktigste handler om å ivareta sliterne og sikre dem en god pensjon.

Les om dagens særaldersgrense her:

Født i 1965 eller før? Du beholder dagens særaldersgrense

En ny avtale om særaldersgrenser skal innlemmes i avtalen fra 2020.

– Derfor tar vi sikte på å forhandle den ferdig innen utgangen av 2018, sier By.

Men noe er allerede på plass. For eksempel dette:

Hvis man i 2020 har ti år eller mindre igjen til særaldersgrensen (som er 65 år for sykepleiere), er man garantert at man beholder dagens ordning.

I klartekst: De som er født i 1965 eller før.

AFP blir lik i begge sektorer

AFP – avtalefestet pensjon – har vært, og vil fortsatt bli, et hett tema.

– AFP-ordningen i offentlig sektor er blitt en blåkopi av ordningen i privat sektor, sier arbeidsministeren. Enig?

– Ja, prinsippet om at det skal lønne seg å stå lenge i arbeid, for dem som orker og kan, er viktig. Med en ny avtale blir det like godt tilrettelagt i begge sektorer, sier By.

Vil unngå store forskjeller mellom årskullene

– Og alle må jobbe lenger i framtiden – det er hele poenget?

– Overgangsordningene er laget for å få til en smidig overgang fra gammel til ny ordning. Målet er å unngå for store forskjeller mellom årskullene. Alle skal kunne planlegge for hvilken inntekt de vil få som pensjonist, sier NSF-lederen.

– Positivt for likestilling

By trekker fram at den nye AFP-avtalen er bedre når det gjelder opptjening av pensjon.

Det er også positivt for likestilling mellom kjønnene, mener hun:

– For dem som er født 1963 og senere, er det flere momenter som er pensjonsgivende enn før.

Hun viser til:

• Er man ute av yrket for å ha omsorg for barn under seks år, gir det pensjonsopptjening.
• Merarbeid, overtid og små stillinger gir pensjonsopptjening.

Også ekstravakter vil gi pensjonsuttelling

– Alt arbeid vil telle med. Dette har vært viktig for NSF. Til nå har pensjonsgapet vært større en lønnsgapet for sykepleiere.

Hun viser til at den nye avtalen likner ordningen som nylig ble vedtatt i Oslo kommune.

– Det betyr at framover vil også ekstravakter gi pensjonsuttelling?

– Ja.

– Så å jobbe deltid og fylle på med ekstravakter gjør deg ikke nødvendigvis til pensjonstaper på samme måte som før?

– Nei, men jeg vil understreke at oppskriften på en god pensjon er å ha full, fast stilling, sier By.

– En utfordring å finne lett arbeid for eldre

– Arbeidsminister Anniken Hauglie sier at de yngste – født etter 1970 – må tidlig planlegge hvordan de kan få lettere arbeid når de blir eldre. Det provoserer nok mange sykepleiere?

– Å finne lettere arbeid for sykepleiere er lettere sagt enn gjort. De har mange tunge løft og krevende arbeidstidsordninger. Å klare å omstille kvinner i offentlig sektor, og skaffe dem lettere arbeid, vil bli en stor utfordring, sier Eli Gunhild By.

Hun forteller at dette snakket de mye om under forhandlingene:

– Mange har vanskelig for å ta inn over seg hvor krevende yrket og arbeidsforholdene faktisk er. Det er vanskelig å finne lette oppgaver i denne sektoren.

– Et arbeid for NSF framover?

– Dette er noe arbeidsgivere må ta seg av. Det er ikke vi som skal finne nye arbeidsoppgaver.

Slippe turnus ...?

– Får du bilder i hodet av nye typer arbeid for eldre?

– Nei.

– Slippe turnus?

– Det er jo et fint bilde; å slippe tunge vakter og å slippe skriftende døgnrytmer. Og å slippe tungt arbeid.

– De kan jo omskolere seg?

– Det er en farlig tanke. Vi har jo bruk for alle som jobber i helsesektoren. Det gjelder å beholde de dyktige fagpersonene lengst mulig. Vi har ikke råd til å miste flere til andre områder, poengterer NSF-lederen.

– Avtalen gir forutsigbar pensjon

– Men folk må jobbe lenger, det gjelder alle, særaldersgrense eller ikke?

– Ja, på grunn av levealdersjusteringene som politikerne har vedtatt, sier By..

– Hva vil du si til de yngste?

– Det er bra at vi har fått på plass en pensjonsavtale som er så forutsigbar at det går an å planlegge. En god pensjonsordning er grunnstammen i et velferdssamfunn. Det handler om å bli ivaretatt også når man er pensjonist, sier NSF-lederen.

– Pensjonistene blir sprekere

– Kan også sykepleierne jobbe til de er 75 år?

– Sykepleierne har sin autorisasjon til de blir 80. Verden har jo endret seg. Det er flere spreke pensjonister enn før, og mange har ytret ønske om å jobbe lenger.

– Men på grunn av særaldersgrensen har de fleste rett og plikt til å slutte når de er 65?

– Ja, og dette er et spørsmål vi må ta opp i høstens forhandlinger om særaldersgrensene.

– Sykepleierne vil gjerne ha regnestykker og klare svar på: Hva blir min pensjon?

– Det er individuelt hvordan både gammel og ny ordning gir seg utslag i kroner og øre. Det avhenger for eksempel av hvor lenge man har jobbet, og av stillingsprosent. Hvordan særaldersgrensen vil slå ut for de yngste vet vi jo ikke på en stund.

By viser ellers til pensjonskalkulatorene på pensjonskassenes nettsider. Men den passer nok foreløpig best for dem som beholder dagens ordning.

Blir lettere å sjonglere mellom sektorene

NSF-leder Eli Gunhild By peker på noen andre fordeler i den nye pensjonsavtalen:

• Kompliserte samordningsregler vil forsvinne.
• De med lavest inntekt vil få litt mer pensjonsuttelling enn før.
• Ordningene i privat og offentlig sektor bli likere. Dagens ulemper ved å bytte fra jobb i offentlig sektor til privat – og omvendt – forsvinner.

Sykepleierne, lærerne, politiet og forskerne betyr mye for utfallet

Unio har 13 forbund. Når medlemmene skal si ja eller nei til den nye avtalen, vil det har stor betydning hvilke standpunkt de store forbundene lander på.
Det vil si Sykepleierforbundet, Utdanningsforbundet, Politiets Fellesforbund og Forskerforbundet.