Sykepleierne kan bli nomader på egen arbeidsplass

Helseforetakene i Norge har tidligere fått pepper for omfattende bruk av sykepleiervikarer. Milliarder har gått med til å kjøpe seg ut av bemanningsknipene ved hjelp av vikarer som kunne stille på dagen og jobbe sykt mye. Høyt sykefravær mange steder har gjort det fristende for klinikksjefer å kjøpe seg ut av problemene. Men de fleste har nok skjønt at det både var dårlig økonomi, korttenkt og faglig risikabelt å gjøre seg så avhengig av det private vikarmarkedet.

Fast ansatte vikarer

Mange sykehus har derfor etablert såkalte bemanningssentre, driftet med ansatte som står på foretakets egen lønningsliste. Noen steder kaller de det «vikarsentralen», «vikarpool» eller bare «bemanningen».

Sykepleiere i et bemanningssenter går i en egen turnus. Går en avdeling av ulike årsaker tom for folk, skal bemanningssentret varsles. Det får i oppgave å finne en ledig sykepleier og matche vedkommende til den vakten som skal besettes. Avdelingene slipper på denne måten å søke etter vikarer selv, noe de brukte ganske mye tid og penger på før. 

Det er som oftest nyutdannete sykepleiere som tar seg jobb i et bemanningssenter. Rett etter fullført utdanning sliter de med å få fast jobb. I rekrutteringen til bemanningssenteret blir de forespeilet at de skal få bra opplæring på de avdelingene de skal være vikar på. De skal få «prøve seg" flere steder og på denne måten få bred erfaring. I tillegg disponerer bemanningssenteret som oftest også såkalte trainees. De jobber «fast» og i fulle jobber på forskjellige avdelinger i to år. Da får de gjerne faste – og fulle – jobber på en avdeling. 

Vandrende sykepleiere

En skulle tro at nomadene fra bemanningssenteret får en super inngang i sykehusets forskjellige fasetter. Men virkeligheten er ofte en annen. De sliter seg helt ut.

En kilde på Haukeland sykehus som Sykepleien har vært i kontakt med, beskriver det slik: «Jeg har ennå til gode å møte en sykepleier som er fornøyd etter å ha jobbet en stund i bemanningssenteret. De kan bli satt til å jobbe på forskjellige poster. De skal kunne settes inn overalt på huset, men de får ikke nok opplæring på de postene de skal vikariere på. De blir ikke vist rundt når de begynner, så de vet ikke hvor de skal eller hvor det nødvendige utstyret befinner seg. De blir satt til å dele ut medisiner, men de har ikke sjans til å sette seg inn i hva det er de faktisk gir».

Ikke rart unge sykepleiere fort går lei av å vandre omkring fra post til post. Heller ikke på avdelingene er det stor begeistring å spore over de stadig nye, unge sykepleiere som vet lite om hva som forventes av dem.

Kombinerte stillinger

Mens de fleste sykepleiere på bemanningssenteret på St. Olavs i Trondheim har hel stilling på selve senteret, er det nå en økende tendens til at flere sykepleiere heller får såkalte «kombinerte stillinger». For eksempel 75 prosent på en avdeling og 25 prosent på bemanningssenteret.

På Haukeland har mange som jobber i bemanningssenteret i utgangspunktet deltidsstillinger på sine poster. Ved å jobbe som deltidsvikarer på forskjellige avdelinger, får de utvidet sine stillinger. Tiltaket er i tråd med helseministerens ønske om at sykehusene skal tilby sine ansatte heltidsstillinger. Arbeidstakerorganisasjonene støtter opp om tiltaket.

Arbeidsminister Anniken Hauglie sendte i sommer et forslag om å endre arbeidsmiljøloven ut på høring. Endringen gir deltidsansatte fortrinnsrett til utvidet stilling når arbeidsgiver skal foreta nyansettelser i virksomheten. Da må sykepleieren være kvalifisert for stillingen, og utøvelsen av fortrinnsretten skal ikke innebære «vesentlig ulempe» for virksomheten.

Til tross for den siste formuleringen, stritter arbeidsgiverne imot forslaget fordi de mener at fortrinnsrett til deler av en ny stilling vil kunne føre til økt bruk av deltid og dårligere pasientbehandling. Norsk Sykepleierforbund, derimot, mener at forslaget er et viktig steg mot å få flere inn i heltidsjobber. 

Full stilling er overordnet

Om flere sykepleiere skal ha tilgang til fulle jobber, vil antallet som er i kombinerte stillinger trolig øke i årene framover. Det kan være gunstig for sykehuseierne, for nå kan de både si at de tilbyr flere fulle stillinger òg styre sykepleiere hit og dit for å tette hullene i vaktlistene.

For mange tillitsvalgte vil målet om «fulle stillinger til alle» trolig også være overordnet det ubehaget mange sykepleiere måtte føle ved å bli en deltidsnomader på egen arbeidsplass. De vil kunne argumentere for at alternativet – deltidsstillinger – er verre, og at alt uansett er bedre enn da sykehuset måtte ringe for å få tak i utenlandske sykepleiere fra bemanningsbyråer. 

Kombinerte stillinger med vakter på forskjellige poster i regi av bemanningssenteret har imidlertid også negative konsekvenser. For det er jo ikke slik at det ikke spiller noen rolle hvor en sykepleier jobber. «En sykepleier kan ikke gå én dag på øye, én på ortopedisk og neste dag på infeksjon – og gjøre en god jobb overalt», skriver en leser til oss. Vedkommende mener at praksisen med å flakke rundt fra post til post innebærer en betydelig risiko. Sykepleiere som er uvante med å jobbe på en post, vil ikke kunne observere like godt som en som jobber der fast. Faren for feilmedisinering øker.

Alt-mulig-sykepleiere

Det mest forunderlige bak tanken om kombinerte stillinger og jobben i bemanningssenteret, er at den bygger på en tanke om at en sykepleier kan byttes ut med en hvilken som helst annen sykepleier, uansett hvilken post det gjelder. Mens vi ellers snakker om høyt spesialiserte avdelinger på et sykehus, gjelder dette åpenbart ikke for de sykepleiere som skal bemanne dem. Da aksepterer ledelsen glatt at vakter bemannes med sykepleiere som ikke har erfaring med nettopp den spesialiteten.

Spekter argumenterer for at det er umulig å drive et sykehus 24/7 uten en høy grad av fleksibilitet blant de ansatte. Det kan de godt ha rett i. Det spørs likevel om stadig flere kombinerte stillinger er løsningen som ivaretar pasientsikkerheten best. Da må sykepleierne som skal holde hjulene i gang, i det minste få den opplæringen som kreves for å kunne gjøre en fullgod jobb. Fulle stillinger må ikke brukes til å gjøre en halvgod jobb på stadig nye poster.