Sykepleier – ikke kort i en kabal

Innspill
Legger kabal
KABAL: Sykepleiere er mer enn et kort i et spill.
Hvor mange sykepleiere trenger man for å dekke 16,89 årsverk? I Sandefjord er svaret minst 33, skriver Thea Martine Olsen.

Dette kan høres ut som en dårlig spøk. Noe helsetjenesten i Norge er i ferd med å bli, på grunn av tendenser som dette.

VG omtalte 26. september tilstandene på legevakta i Sandefjord. Der er det sykepleierkrise. Til tross for 33 ansatte på 16,89 årsverk klarer ikke avdelingen å rekruttere nok sykepleiere til å dekke behovet. Én sykepleier jobber 40 helger i året – og det uten heltidsstilling. Ingen av de ansatte har full stilling, med unntak av lederen. At lederen har full stilling er kanskje ikke så rart. Det tar tross alt mye tid å fylle opp ledige vakter når du bare har deltidsansatte.

Forsterker sykepleiermangelen

Dagens sykepleiere skiller seg kraftig fra dem som levde og tjente for en mannsalder siden. Vi har gått bort fra tanken om å måtte «leve i jobben» og oppofre livet utenom for å være sykepleier. Verden vi lever i nå, stiller krav om mer enn lønn i himmelen. Hvor mange jobber må en sykepleier ha for å tjene seg en lønn å leve av?

Dersom man kun skal tilbys stillinger på 15 prosent så blir antall stillinger man trenger for å dekke full inntekt tragikomisk. Det blir ikke flere sykepleiere av å dele dem opp og strø dem pent utover helsetjenesten. Tre ledere på hver sin knaus som deler på en og samme ansatt vet det kanskje ikke, men de bidrar til å forsterke sykepleiermangelen. De smører ressursene så tynt utover at det koster langt mer enn det smaker. Både for arbeidsgiver og for den ansatte.

Ikke en enste heltidsansatt

Å måtte sjonglere tre ulike jobber med mye ugunstig arbeidstid for å tjene en full årslønn, er ikke tiltalende for mange. Det er på ingen måte rekrutterende, spesielt i en sektor hvor det finnes andre jobber. Man må spørre seg selv hvorfor man havner nederst på lista hos alle?

Jeg har forståelse for at man som leder fra tid til annen må lyse ut mindre stillinger for å få kabalen til å gå opp. Men det argumentet faller for sin egen urimelighet når man ikke har en eneste heltidsansatt. Dersom en ikke får søkere til en utlyst stilling, så må man tørre å se seg selv utenfra og vurdere om de vilkårene man tilbyr sykepleierne er akseptable. Sykepleiere er mangelvare, det er sykepleiernes marked – og vi må ikke ta til takke med hva som helst.

Arbeidsgivere må ta grep

Det er på tide at arbeidsgivere begynner å ta grep selv for å sikre seg nok arbeidskraft med rett kompetanse, og ikke bare legge sin lit til at den enkeltes barmhjertighet og dårlige samvittighet skal redde kabalen, nok en gang. Det blir ikke mye helsevesen igjen for fremtiden hvis dagens sykepleiere brenner lyset i begge ender.

Ikke minst er det på tide at sykepleiere, ferske som etablerte, setter ned foten når strikken skal tøyes enda ett hakk. Det er ikke vi som enkeltindivider som ene og alene skal sørge for at Norges helsevesen går rundt. Vi skal ikke måtte ofre vår egen helse i et forsøk på å dekke hullene i turnus. Vi skal heller ikke måtte ofre stillingsbrøken eller inntekten for å spare oss selv fra for tøffe arbeidsvilkår med uforsvarlig bemanning.

Sykepleier og pasient på samme tid

Vi må begynne å ta på vår egen oksygenmaske før vi hjelper andre. Ellers ligger vi snart der alle sammen, paddeflate uten mer luft i ballongen. Vi kan tross alt ikke være pasient og sykepleier på en og samme tid.

Jeg har nylig begynt min karriere som sykepleier, og jeg ønsker å kunne stå i dette fantastiske yrket i mange tiår fremover. Det samme ønsker jeg for mine kollegaer. For jeg liker jobben min, men for å kunne gjøre en god jobb må jeg ha en jobb jeg kan leve av og med.

(Innlegget er publisert på Thea Martine Olsen sin BLOGG)

Vil du skrive innspill til Sykepleien? Les hva du må gjøre her: Send innlegg