Marita S. Fønhus

Kvalitetsforbedringstiltak i helsetjenesten fører trolig til at flere med diabetes møter opp til synsundersøkelser for å avdekke netthinnesykdommen diabetisk retinopati. 

Enkle påminnelser i form av brev, postkort, SMS eller automatiserte telefonoppringninger ser ut til å få flere til å ta vaksiner. 

Råd og støtte fra sykepleiere av både intensiv og mindre intensiv karakter ser ut til å hjelpe.

Samvalgsverktøy hjelper pasienter til å bli bedre informert om behandlingsalternativer og risiko.

Musikkterapi kan øke velvære og redusere symptomer på depresjon og angst hos personer med demens. 

Når ikke-profesjonelle «vanlige folk» må utføre hjerte-lunge-redning på en person med hjertestans der årsaken ligger i hjertet, er trolig uavbrutte brystkompresjoner det som redder flest liv.

Flere slutter å røyke blant dem som får individuell veiledning. Dersom man i tillegg tilbys røykesluttmedikamenter, vil trolig enda flere slutte å røyke. 

Kliniske studier som sponses av farmasøytisk industri, har trolig mer fordelaktige funn og konklusjoner enn studier som ikke sponses av farmasøytisk industri.

Hjemmesykehus øker trolig overlevelsen blant personer som trenger sykehusbehandling, men som ikke er så syke at de må på sykehus. 

Språktrening bedrer trolig kommunikasjonsevnen, leseforståelsen og skriveferdighetene hos personer med afasi etter slag. Evnen til å snakke bedres trolig betydelig.