fbpx Språktrening etter slag bedrer trolig evnen til å kommunisere Hopp til hovedinnhold

Cochrane: Språktrening etter slag bedrer trolig evnen til å kommunisere

Illustrasjonen viser et barn som sitter på fanget til et barn. Barnet sier Da-da-da, og mannen svarer Ba-ba-ba
HJERNESLAG: Afasi påvirker evnen til å snakke, forstå, lese og skrive. Illustrasjon: Lene Ask

Språktrening bedrer trolig kommunikasjonsevnen, leseforståelsen og skriveferdighetene hos personer med afasi etter slag. Evnen til å snakke bedres trolig betydelig. 

Det viser en Cochrane-oversikt. I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av språktrening for personer med afasi etter hjerneslag. Nedenfor vises resultatene for språktrening sammenlignet med ingen språktrening.

Resultatene viser at språktrening hos personer med afasi etter slag

  • trolig bedrer evnen til å kommunisere i dagliglivet (middels tillit til resultatet)
  • trolig øker leseforståelsen og evnen til å skrive (middels tillit til resultatet)
  • trolig gir en stor bedring i evnen til å snakke (middels tillit til resultatet)
  • trolig har liten eller ingen innvirkning på hvor godt man forstår det man hører, og evnen til å navngi (middels tillit til resultatet)

 

Afasi er språkvansker som skyldes en skade i hjernen. Hos de fleste mennesker ligger språkområdet i den venstre hjernehalvdelen. Hjerneslag er den vanligste årsaken til afasi. I Norge rammes cirka 15 000 personer av hjerneslag hvert år, og om lag en tredel av disse får afasi. Afasi påvirker evnen til å snakke, forstå, lese og skrive. Afasi kan dermed føre til mindre aktivitet og sosial deltagelse og ensomhet.

Graden av afasi kan variere fra lette vansker som raskt bedres, til sterkt nedsatt språkfunksjon med store vansker med å forstå tale og å kunne snakke, lese og skrive. Symptomene avhenger av omfanget av og hvor i hjernen skaden sitter. En del av dem som har afasi, har problemer med å få frem ordene, men kan fint forstå det andre sier. Andre snakker lett og uanstrengt, men det kan være vanskelig å få tak i hva de mener fordi de bruker ord med lite innhold og gjerne ord som ikke er riktige, eller som er uvanlige (les mer på Afasiforbundets hjemmeside).

Det er vanligvis logopeder som er ansvarlige for språktreningen. Treningen kan foregå på ulike måter, for eksempel skriftlig eller muntlig, med bruk av kroppsspråk, stemmebruk, rytme eller artikulasjon. Språktreningen bør være individuelt tilrettelagt og ta utgangspunkt i de delene av kommunikasjonen som er best bevart. Hovedmålet er å bedre kommunikasjonen og øke aktiviteten og deltakelsen. Det er viktig med et nært samarbeid med de pårørende og annet helsepersonell. I Norge har personer med afasi krav på språktrening hos logoped.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i september 2015 og fant 57 studier med til sammen 3002 personer med afasi, som de inkluderte i oversikten. Språktrening ble sammenlignet med ingen språktrening eller sosial støtte i 27 studier. Alle deltakeren hadde afasi etter slag, men det var stor variasjon i hvor lang tid det var gått siden slaget. Noen studier inkluderte deltakere to til fire dager etter slaget, mens andre rekrutterte deltakere helt opp til fire år etter slaget.

Det er lite informasjon om omfanget og alvorlighetsgraden av afasi blant dem som deltok i studiene. Det var stor variasjon når det gjaldt hyppigheten av og varigheten av språktreningstiltakene. Målingene ble gjort rett etter at tiltaket var avsluttet, og det er uklart hvor lenge effekten varer. Det er mulig at tiltak med større hyppighet og varighet kan være nyttigere. På den andre siden var frafallet i gruppene som fikk slike språktreningstiltak, større. Det gjør det vanskelig å kunne si noe sikkert. Flere robuste studier vil kunne gi et sikrere svar.

Referanse

Brady MC, KellyH, Godwin J, Enderby P, Campbell P. Speech and language therapy for aphasia following stroke. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 6. Art. No.: CD000425. DOI: 10.1002/14651858.CD000425.pub4.

Les hele oversikten i Cochrane Library:  Speech and la nguage therapy for ap hasia following stroke

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.