Min mann er sykepleier

Norsk Sykepleierforbund (NSF) Student opprettet kampanjen «Mann kan bli sykepleier» som en kampanje for å øke andelen menn i sykepleien. Facebook, Twitter og andre fora tas i bruk for å fremme et positivt tilskudd til de rundt 10 prosent mannlige sykepleiere som finnes per i dag i Norge.

Det hevdes at jevn kjønnsbalanse øker trivsel og effektivitet på arbeidsplassen, noe alle parter er tjent med, fra helsepersonell til pasient og pårørende.

NSF Student ønsker å innføre kjønnspoeng til menn som søker sykepleierutdanning (med påpekning om at kvinner får kjønnspoeng i over 100 studier).

Halve befolkningen

Studier av menn i omsorgsyrker viser til stereotypier om at sykepleieryrket er et feminint fag. Tradisjonelt sett har det også vært det, idet man for eksempel i Tyskland rekrutterte borgerlige frøkner og fattige piker til yrket (ref. NSF Student).

Yrkestitler som «helsesøster» og «jordmor» gir grunnlag for debatt - her er det på tide med en fornying!

Ifølge forsker Liza Reisel ved Institutt for samfunnsforsknings likestillingsforskningsmiljø, CORE, er det slik at selv om det norske arbeidsmarkedet fortsatt er kjønnsdelt, så står mønstrene på ingen måte bom fast.

Hun påpeker at det er kvinnene som stort sett har endret adferd, ikke mennene.

Det er innenfor helse- og omsorgsyrkene vi kommer til å ha størst behov for arbeidskraft i årene som kommer. Å rekruttere fra nesten bare halvparten av befolkningen er en uansvarlig strategi, ifølge Riesel.

Med bakgrunn i befolkningsutviklingen, med et økt antall eldre og kronisk syke i årene som kommer, er det anslått at Norge vil mangle rundt 30 000 sykepleiere om ti år.

Som Riesel (og NSF Student) påpeker er man derfor nødt til å rekruttere fra begge kjønn. For å øke andel søkere til sykepleierstudiet fra den mannlige del av befolkningen (men også den kvinnelige) er det viktig å fremme dette yrkets egenart, samt mange muligheter, ikke bare «lokke» med kjønnspoeng.

Mangfoldig yrke

Sykepleieryrket krever kunnskap innen områder som anatomi, fysiologi, farmakologi, psykologi, organisering og ledelse, for å nevne noe.

Det krever praktiske ferdigheter som å sette sprøyter, legge inn venfloner for intravenøs tilførsel av væske og medikamenter, legge kateter, sonde, sårstell.

Det krever teknologisk innsikt, idet store deler av en sykepleiers hverdag i kliniske avdelinger, både på sykehus og i kommunehelsetjenesten, består i å kunne ta i bruk en stadig økende mengde medisinsk-teknisk utstyr.

Og: det krever at man liker å jobbe med mennesker!

Yrket gir mulighet for å jobbe som sykepleier på mange arenaer, både de rent helsefaglige, men sykepleiere er også ettertraktet som for eksempel konsulenter og rådgivere.

Det er gode og mangfoldige videreutdanningsmuligheter, man kan bygge på med en master for deretter å videreføre forskerutdanningen i en doktorgradsstudie.

Unormal mann

Gjennom snart 20 år som sykepleier har jeg jobbet ved ulike avdelinger på sykehuset, i primærhelsetjenesten, samt et år innom høgskolen.

Jeg hadde mannlige kolleger både i akuttmottaket, ved anestesiavdelingen og på høgskolen: flotte, dyktige, kunnskapsrike, omsorgsfulle og maskuline menn!

Og, som min venninne også påpekte: ansatte av begge kjønn skaper et mer balansert arbeidsmiljø!

Min mann jobber som anestesisykepleier. Han tok utdanningen i voksen alder (som, ifølge forskning, flere menn faktisk gjør), etter å ha jobbet som snekker, sykkelreparatør og for FN i Bosnia, for å nevne noe.

Han snekrer, skifter dekk, løfter tunge ting, legger opp strøm til lamper selv - alt man forbinder med «ekte mannfolk»

Gjør yrkesvalget ham til «en unormal mann, feminin, jentete»?

Min mann stortrives i jobben sin. Anestesisykepleieryrket er spennende, givende, lærerikt, utfordrende.

Han sier selv at han vil fortsette med dette til han går av med pensjon.

Med et sideblikk til de mange ansatte i for eksempel oljeindustrien, påpeker han til stadighet at vi begge har trygge yrker, vi er sikret jobb for all fremtid, vår innsats vil aldri kunne erstattes til fulle av «robonurses» eller datamaskiner!

Daglig kommer han hjem og forteller om (anonymiserte sådan) pasientmøter, utfordringer med praktiske prosedyrer, positive opplevelser med kolleger - alt som bidrar til trivsel i arbeidslivet og fremming av et godt arbeidsmiljø.

Positive effekter

Som en ekstra oppfordring til menn som skal ta et veivalg når det gjelder utdanning (men også til kvinner): sykepleieryrket er verdt å satse på!

Lønnen er ikke verst (Norsk Sykepleierforbund jobber stadig for å heve grunnlønnen). Det er spennende, givende, lærerikt, krevende, morsomt, interessant!

Du har mange valgmuligheter, videreutviklingsmuligheter, omskoleringsmuligheter (ved eventuell sykdom) og du vet du får jobb etter endt studie.

Min erfaring er ikke at mannlige sykepleierstudenter avvises (og kun duger til å bære ut søppel), men om dette skulle være tilfelle hos deg som leser av dette innlegget: sørg for at dette tar slutt umiddelbart!

Vårt velferdssamfunn er avhengig av rekruttering av både menn og kvinner til sykepleieryrket. Og en økt andel av menn vil, slik jeg ser det, kun ha positive effekter på helsetjenestetilbudet i form av et bedre balansert arbeidsmiljø, et felles og bredere verdigrunnlag og økt trivsel for den enkelte, som igjen medfører bedret pasientsikkerhet og økt kvalitet.

(Innlegget er også publisert på aftenposten.no)