Ultralyd kan gi bedre oppfølging av hjertesvikt
Undersøkelse med ultralyd gir nyttig informasjon for dosering av vanndrivende medisiner.
Dette dokumenteres i en studie utført av Guri H. Gundersen og
medarbeidere.
– Å bruke ultralyd er vanligvis forbeholdt leger, men på
sykehuset i Levanger har sykepleierne ved
hjertesviktpoliklinikken undersøkt pasienter med ultralyd siden
2002, forteller hun.
– Ved å bruke ultralyd i undersøkelsen av pasienter med
hjertesvikt kan vi komme forverring i forkjøpet og dermed forebygge
reinnleggelser i sykehus.
Gundersen er spesialsykepleier i intensivsykepleie og
kardiologisk sykepleie ved hjertesviktpoliklinikken på Sykehuset
Levanger. Hun har nylig publisert en studie i det anerkjente
forskningstidsskriftet Heart. Hensikten med studien var å gjøre en
systematisk undersøkelse av de erfaringene man lenge hadde sett
nytten av i praksis.
Mer nøyaktig
– Målet med å undersøke hjertepasientene med ultralyd er å se om
pasienten har for mye, normal mengde eller for lite væske i kroppen
og dermed bedre kunne optimalisere dosen med vanndrivende medisin.
For mye væske kan føre til forverring av pasientens tilstand og
gir seg ofte utslag blant annet i tung pust og hevelser i
beina.
– Ved for liten dose vanndrivende medisin kan man ved hjelp av
ultralyd ofte se en fyldig hulvene og nytilkommet eller økt mengde
væske i lungeposen, mens for mye vanndrivende medisin vil kunne
påvises ved lite fylde av hulvenen.
Totalt 62 pasienter ble undersøkt to ganger av to sykepleiere;
Gundersen og en til.
– Vi utførte standard undersøkelse av pasienten, målte
blodtrykk, EKG, vurderte hevelse i beina og blodprøver.
I tillegg brukte en av de to sykepleierne lommeultralyd for å
vurdere væskestatus. Hver av dem vurderte så pasientens
væskestatus og diskuterte sine funn med hver sin hjertespesialist.
Vanndrivende medisin ble bestemt i samråd med hjertespesialisten.
Uenighet
Studien bekreftet at undersøkelser med ultralyd ga det sikreste
grunnlaget for dosering av vanndrivende medisiner.
– Ved 44 av 119 kontroller var vi uenig om pasientens
væskestatus. Det dårlige samsvaret må sees i lys av at den ene
sykepleieren manglet opplysningene ultralydundersøkelsen ga om
pasientens væskestatus, forteller Gundersen.
– 42 prosent av pasientene hadde væske i lungeposen, et tegn på
for mye væske i kroppen og det sikreste utgangspunktet for riktig
dosering av vanndrivende medisin. Dette ble kun avdekket med
ultralyd.
Vanlig praksis ellers i Norge og Europa er at oppfølgingen av
hjertesviktpasienter blir utført av sykepleier på
hjertesviktpoliklinikken, men uten ultralyd. Gundersen mener derfor
at doseringen av vanndrivende medisiner til disse pasientene i stor
grad er basert på usikre kliniske tegn.
– Jeg og den andre sykepleieren som deltok i studien har
begge tjue års erfaring med hjertesviktpasienter. Likevel var vi
flere ganger uenige om hvorvidt en pasient hadde hevelser i bena og
om pasienten var tungpustet eller ikke. Slike vurderinger blir i
dag de fleste steder brukt som grunnlag for dosering av
vanndrivende medisiner.
Sparer penger
Det at ultralyd nå finnes i lommeformat og brukes av
sykepleierne har også økonomiske fordeler.
– Lommeultralydapparatet er svært billig sammenliknet med
tradisjonelt ultralydutstyr, og at sykepleierne bruker det på
hjertesviktpoliklinikken gir bedre behandling og forebygger
reinnleggelser, sier Gundersen.
Også på hjertesviktpoliklinikken på St. Olav har sykepleierne
begynt å bruke lommeultralyd når de undersøker pasientene. Men her
er det relativt nytt. Kardiologisk sykepleier Torunn Ulfsnes er en
av tre sykepleiere ved klinikken som har hospitert ved Levanger
sykehus i forbindelse med implementeringen.
– Vi er fremdeles i innkjøringsfasen. Å bruke ultralyd krever
praktiske ferdigheter og forutsetter at man kan tolke bilder. Så vi
har fortsatt stor nytte av å konsultere både hverandre og
kardiologene, forteller Ulfsnes.
– Det de har gjort på Levanger sykehus har vært en viktig
inspirasjonskilde. I tillegg er dette et utslag av generell
oppgaveglidning der sykepleiere tar over flere av legens oppgaver,
sier hun.
Å ta videreutdanning i kardiologisk sykepleie har gitt henne og
de andre sykepleierne på hjertesviktpoliklinikken et godt grunnlag.
– Videreutdanning har gjort oss mer skolerte og bevisste på å
jobbe forskningsbasert.
Innføring av lommeultralyd på hjertesviktpoliklinikken har
ifølge Ulfsnes møtt svært lite motstand.
– Vi møtte litt skepsis til å begynne med, men i det store og
hele er implementeringen godt mottatt både av sykepleiere og
kardiologer.
0 Kommentarer