Sex og kjønn – en utfordring for helsepersonell

Sex og kjønn er ikke det enkleste å ha som tema når vi som helsepersonell yter hjelp til ulike pasientgrupper. Sex og kjønn angår oss alle, men er samtidig for de fleste av oss noe som tilhører den private sfære.

Å møte pasienter som har problemer og utfordringer på dette området blir naturligvis også en utfordring for oss. Ofte slipper vi denne utfordringen. Pasienten vegrer seg for å ta opp temaet, likeså helsepersonell, noe som igjen fører til at problemet blir forbigått i stillhet. Det blir beklageligvis et ikke-tema.

Lite kunnskap

Denne artikkelen er basert på systematisk litteraturgjennomgang og kliniske erfaringer fra psykiatri og akuttmedisin.

Seksualitet er en basal del av ethvert menneskets liv, noe vi alle er berørt av i en eller annen form. Kan vår innstilling til utfordringene endres? Tør vi å spørre?

Det viser seg at helsepersonell ofte har liten kunnskap når det kommer til seksualitet som ligger utenfor normene i samfunnet. (4)

Kjønn

Hva er det første hjernen din ubevisst registrerer hvis du snur deg for å se hvem som står bak deg i køen? Om det er mann eller kvinne. Kjønn. Ikke om vedkommende hadde stilig jakke på, eller tøffe briller. Kjønn er noe av det naturligste i verden. De fleste slipper å tenke noe videre over dette. Kvinner og menn. Cirka halvparten av hver i verden. Uproblematisk, ufarlig og uten dramatikk.

Om en begynner å flytte på kjønn, enten i form av uttrykk, klær, endringer i kjønnskarakteristika (primære og sekundære) så kommer kjønnets kraft voldsomt til syne. Kjønn i bevegelse er gjerne opphav til provokasjon, hat, psykisk og fysisk vold og redsel. «Den skjeggete damen» som artisten fra Eurovision Song Contest ble kalt, var og er jo opphav til mye hat da hen provoserer mange rundt om.

Mange, spesielt menn, blir provoserte og sinte når det kommer til kjønn i bevegelse eller en legning utover heteronormen. Det skjer gjerne en indre konflikt som klusser til våre behov for å kategorisere og putte i bås. Oversikt og plassering gir trygghet. Hva er så grunnen til denne måten å reagere på? Kommer det av menneskets ur-instinkter og primitive tenkemåte som kommer i konflikt med vår såkalte intelligens? Mister vi oversikten? Er kjønn som var ufarlig og det naturligste i verden plutselig blitt skremmende og farlig?

For den som beveger seg ut av det normsatte kjønnsmønsteret kan dette oppleves som farlig, angstfullt, flaut og skammelig. Noen gjør det som en interesse eller av spenning. Noen tenner seksuelt på dette. Da velger du å gjøre det. Andre gjør det fordi de må. De har en alvorlig og sjelden diagnose. De er redde, skamfulle, flaue og hemmelighetsfulle. De velger ikke. Om ordet valg skal være med her, så snakker vi om avslutning av livet. (6)

Introduksjon transseksualisme

Der finnes et stort spekter av tilstander og diagnoser som inneholder forstavelsen trans.

Ordet betyr «på tvers av». Ordet er litt belastet grunnet misbruk (trans, transe, transehore osv.) i likhet med ordet neger eller navnet Harry.

Transseksualisme (ts heretter) er en diagnose (ICD 10 F 64.0). Diagnosen er egentlig ikke en somatisk sykdom, heller ikke en psykisk sykdom, selv om den er kategorisert slik i diagnosesystemet. Det er en tilstand hvor det fysiske og det mentale (jeg-et) er i et misforhold med hverandre hva gjelder kjønn. (2)

Forskjellen på menn og kvinners hjerne kan sees ved røntgenundersøkelse. Hos pasienter med diagnosen ts kan en derav bevise de faktiske forhold. (5)

Utbredelsen er anslått til ca. 0,3 prosent av verdens befolkning, men tallet er vanskelig å anslå da mange aldri blir fanget opp av helsevesenet. (1)(6)

I det engelske språk har de en bedre måte å definere kjønn. Sex betyr fysisk kjønn, mens gender betyr det kjønnet du er som person.

Årsak

Hvorfor har menn brystvorter?

Dette og flere andre fysiske tegn avslører hva en vet om fosterets utvikling. Blåkopien av mennesket er hunkjønn. Frem til uke fem i utviklingen av fosteret utvikler alle mennesker seg likt og som hunkjønn. Etter dette endres karakterene til foster som skal bli guttebarn som følge av hormonell påvirkning. Dette styres av XY-kromosomets «nøkler». Jentebarn med kromosom XX trenger ikke påvirkning av andre hormoner, da de skal utvikles i samsvar med mors hormoner i blodbanen. (2)

Hvis et guttefoster ikke klarer å lage nok mannlige kjønnshormon under utviklingen, mens det samtidig påvirkes av østrogener i blodet fra mor kan det skje en form for redusert endring mot et komplett guttebarn. Kroppen kan godt endres 100 prosent, men også hjernen må endres fra utgangspunktet (blåkopien). Om dette ikke skjer får en et individ med mannlig kropp og kvinnelig hjerne. (2)

Motsatt vei kan jentefoster bli påvirket av mannlige kjønnshormoner, som det grunnet XX-kromosom ikke har produsert selv. Dette kan skje om mor lider av andrenogenitalt syndrom. Dette betyr at binyrene (der kvinner produserer testosteron) utskiller store mengder testosteron som affekterer fosteret. (2)

En ser andre grader av mellomstillinger rundt kjønn uavhengig av kjønnskromosomstatus, såkalt intersex eller tvekjønnethet. Her har påvirkningen hormonelt ført til en mellomstilling i utviklingen av genitalia. Hvilket kjønn dette individet er og opplever seg som kan ikke fastslås før det kan fortelle dette selv. Det er dog vanlig at foreldrene velger et kjønn tidlig etter fødsel, og barnet gjennomgår en kjønnskorreksjon. Det er ca. 2 prosent av verdens befolkning som fødes med denne tilstanden. (6)

Ts er ikke en legning. Det forteller ingenting om individet føler seg tiltrukket av menn eller kvinner. Også kjønnskorrigerte kan ha homofil legning. (2)

Kjønnsskifte..?

«Har du hørt at Kari har skiftet kjønn?»

Nei, Kari har ikke det. Et menneske kan ikke skifte kjønn. Kjønnsskifte har vært brukt i alle år om behandlingen som tilbys ts-pasienter. Både media og fagfolk holder liv i denne definisjonen. Dette er misvisende og krenkende for den det gjelder og som ikke opplever noe kjønnsskifte. Ordet kommer sannsynligvis fra omverdenens opplevelse av at Kari var en kvinne og ble en mann. Fakta er at Kari aldri var en kvinne, men det så sånn ut.

Den korrekte fremstillingen er kjønnsbekreftende behandling eller urogenital korreksjon.

Det er umulig å endres fra å være det ene og bli det andre. Dette er selve kjernen i ts. En er sitt opplevde kjønn, men kroppen har ikke vært med på utviklingen. Det er misforholdet som er essensen her. (2) Om en tar et menneske med harmoni mellom fysisk og opplevd kjønn, tvangsopererer det nedentil, så vil ikke vedkommende føle seg som det fysiske kjønnet kirurgene har skapt. På engelsk blir det mer tydelig, sex sitter mellom beina, gender sitter mellom ørene. Og det er mellom ørene vi er, føler, sanser og lever. En blir ikke trist i stortåa.

Bare primitive skapninger som enkelte frosker og fisk kan skifte kjønn om det er for lite av et kjønn i dens habitat.

Behandling

Som nevn er ts en tilstand som er svært vanskelig for den det gjelder. Uoverensstemmelsen oppdages vanligvis i egen bevissthet i barneårene. Barn og kjønn er ikke så alvorlig. Det er fra puberteten og utover at tilstanden blir mer alvorlig. Kroppen får sine sekundære kjønnskarakteristika (bryster, former, menstruasjon osv. eller skjeggvekst, dyp stemme og økt kroppshår). Dette vil for ts-pasienter føles som et steg i gal retning. En opplevelse av seg selv blir bare enda mer feil enn den var.

I tillegg blir relasjoner og seksualitet mer alvorlig fra puberteten av. Det stilles krav som er kjønnsavhengig. Forventninger oppstår i forhold til hva du kan, hvilke interesser og verdier du har, å få seg en kjæreste og å oppføre seg som forventet ut fra det kjønnet verden rundt ser. Disse kravene blir ofte vanskelig å fylle for den det gjelder. Livet blir et skuespill hvor en skjuler seg selv og sitt virkelige jeg. Livet blir en kamp som er både ensom og veldig ressurskrevende. Dette kommer i tillegg til de kravene som alle andre har, som skolegang, jobb og familie.

Disse kravene blir ofte for mye for pasienten, noe som går ut over mentalhelsen. Angst, alvorlig depresjon og selvmordsplaner er ikke uvanlig. Pasienten er i en tilnærmet umulig situasjon som ofte oppleves som et mareritt som starter hver eneste dag når en våkner. Hvor mange som sliter med kjønn eller legning av pasienter i psykiatrisk behandling vites ikke, da mange ikke klarer å fortelle om dette. Skammen blir for stor. Sannsynligvis er det en høy andel av pasienter i psykiatrien som er der av grunner som behandlingsapparatet ikke får vite. (4)

Og så

Hva gjør du med dette?

Kan du noe om dette?

Er du usikker og flau hva gjelder kjønn, sex og legning?

Behandlingen av ts er naturlig nok somatisk. En kan ikke endre på opplevelsen av kjønn mentalt. Da må en korrigere kroppen slik at den harmonerer med egen opplevelse av kjønn. (1)

Etter grundig utredning får pasienten hormonell terapi i minst ett år, for så å bli korrigert kirurgisk. Resultatet er avhengig av kroppens utgangspunkt, alder og hvilken «vei» en skal i behandlingen, men de fleste får et veldig bra resultat. (1)

Ingen under 20 år tilbys behandling, som i Norge ligger under Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Ulempen med aldersgrensen er at kroppen har fått de sekundære kjønnskarakterene. Fordelen er at en er sikrere i avgjørelsen. Behandlingen kirurgisk er naturlig nok irreversibel.

Diagnosen frafaller pasienten etter endt behandling. En er ikke transseksuell eller transperson etter dette. Akkurat som at en pasient med nyresvikt ikke har diagnosen lengre etter vellykket behandling.

Brutale utfordringer

Der er dog de pasienter som definerer seg som transperson etter behandling. Det blir et slags varemerke og et ønske om å være noe litt uvanlig. Proklamering av dette kan da bli uheldig for dem som ønsker å gå videre og helst glemme den vonde fortiden. Mange pasienter sliter med en kompleks form for PTSD i lang tid etter endt behandling med en historie det er vanskelig å få fred med. (6)

Om pasienten selv klarer å legge den traumatiske fortiden bort, så klarer gjerne lokalsamfunnet å holde liv i sykehistorien. Det er liksom litt spennende og sensasjonelt. Andre synes gjerne det er feil, lureri, skammelig og veldig provoserende. (6) Hatkriminalitet og mobbing er ikke uvanlig å oppleve for denne gruppen mennesker. Mange velger derfor å starte et nytt liv et annet sted i mangel på aksept, og mister mye siden alle har en form for nettverk. Summen av utfordringene i disses liv er brutale, som igjen fører til psykiske belastninger og kontakt med helsevesenet. (3)(4)

Hvem møter de der?

Er kunnskapen god nok?

I så fall hvor finnes denne kunnskapen?

Det finnes i dag bare én helsestasjon for personer med utfordringer innen kjønn og legning. Denne ligger i Oslo. Tanken er sådd om å få opp et lignende tilbud i Bodø, som et lavterskeltilbud lokalt og regionalt.

Homofili

De fleste i dag kjenner dette begrepet. Ordet kommer av homo som betyr ens eller lik. Fili betyr i kjærlighet til. Mange barn og unge vingler gjerne litt hva gjelder legning i oppveksten. Finne sæ sjæl, som det heter. For de fleste av disse var det en såkalt fase i livet og de lander trygt i heteronormens rede. Andelen homofile i befolkningen er sanynligvis en del høyere enn det vi vet, men anslås til 3-5%. At andelen er økende handler ikke om at tilstanden er økende, men aksept og opplysning i verden gjør at flere tør å vise det, i hvert fall i den vestlige verden. (6)

Homoseksualitet

Er ikke homoseksualitet akkurat det samme som homofili?

Nei. Forskjellen ligger i at en ved homoseksuelle tendenser får tenning på og ønsker å ha sex med en av samme kjønn, men kan likevel ha sitt liv innen heteronormen, også seksuelt, og vil være der. For homofile er selvsagt homoseksualitet like naturlig som heteroseksualitet hos heterofile. Forskjellen på de to begrepene er at det ene inneholder primært kjærlighet og ønske om en livsledsager, mens det andre handler om sex. Homofil som beskrivelse blir mest brukt om menn. Kvinner omtales gjerne som lesbisk eller lesbe. Også her blir ordene belastet grunnet brukt i hatsammenheng. Ordet lesbisk kommer fra at det en gang i tiden fantes et rent kvinnesamfunn på den greske øya Lesbos.

Bifil

Noen mennesker føler en kjærlighet til begge kjønn. Det kan være vanskeligere å være bifil, da det oppleves som en ustabilitet hos den det gjelder. Valg av partner blir vanskeligere da spekteret er større og livets fortsettelse til dels avgjøres av hvilket kjønn du velger. Dette skaper usikkerhet, også etter at valget er tatt. Biseksualitet er primært ønske om seksuell kontakt med begge kjønn.

I dag er den kjente bokstavrekka LHBT (lesbisk, homofil, bifil og trans) en del utvidet. Den finnes definisjoner på flere legninger og kjønn. Det blir stadig oftere snakk om behovet for et tredje kjønn, noe som er mer akseptert i andre vestlige land. (6) Dette er sannsynligvis et resultat av større åpenhet og toleranse i samfunnet.

Dette tas ikke med i denne artikkelen.

Oppsummering

Felles for alle som har utfordringer hva gjelder kjønn, sex og legning er at en står på sidelinjen i forhold til de rådende normene i samfunnet. En føler seg i større eller mindre grad unormal. Hatkriminalitet (fysisk eller psykisk vold grunnet rase, kjønnsuttrykk, legning o.l.), mobbing og hets er vanlig og fører til angst og redsel hos den det gjelder. Dagens samfunn hvor mye kommunikasjon foregår på nett viser tydelig hvilke holdninger som råder, både positive og negative.

Klarer vi i fremtiden på en bedre måte å fange opp de som sliter med disse problemene? Tør vi å spørre om det handler om seksualitet? Vil andelen mennesker som sliter psykisk grunnet seksualitet og legning da bli færre?

Samfunnet i vår del av verden er heldigvis på vei mot større aksept hva gjelder variasjoner i spekteret av mennesker, men veien er fremdeles lang å gå for mange.

Noen spørsmål til ettertanke

• Hvor sitter kjønn?

• Er dine tanker, valg, følelser og verdier definert ut fra hva du har mellom bena?

• Hvordan føler man sitt eget kjønn?

• Hvordan oppdaget du at du var heterofil?

• Er du født heterofil eller ble du det senere?

• Kan det tenkes at du er hetero bare i en fase, som etter hvert vil gå over?  

Referanser:

1. Tidsskrift for Den norske legeforening, Transseksualitet og behandling i Norge. Nr. 28 -20012.

2. Tidsskrift for Den norske legeforening, Kjønnsoperasjoner og kjønnsdefinisjoner -hvor sitter kjønnet? Nr. 4 -2010

3. NOVA-rapport 19/07, Vold mot homofile og lesbiske tenåringer 2007

4. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, Lite kunnskap om diagnosen transseksualisme. Nr. 6 -2008

5. NewScientist, Transsexual differences caught on brain scan 2011

6. LLH -Landsforreningen for Lesbiske, Homofile og Transpersoner

Saken står på trykk i siste utgave av tidsskriftet Psykisk helse og rus (1-2016), som utkom med Sykepleien 10. mars. Vil du lese flere saker innenfor ulike fagområder, finner du en oversikt over alle fagbladene på våre hjemmesider.