Dårligere vilkår for etikken

Rådet for sykepleieetikk er en adresse for sykepleiere, sykepleiestudenter og andre som opplever vanskelige etiske situasjoner. Rådet skal også delta aktivt i den offentlige debatt om pleie- og omsorgstjenestens vilkår og utfordringer.

- I hvilke grad har dere lykkes med oppdraget i landsmøteperioden?­

- Jeg synes Rådet har fått utrettet en god del. Opplever at vi er blitt mer synlige blant sykepleiere, og at saker vi har tatt opp har fått mye oppmerksomhet og skapt debatt, oppsummerer Rådets leder, Berit Daae Hustad.

- Eksempler?­

- Rådet har hatt flere saker både i hjemmesykepleien og på sykehjem knyttet til pasienter som dør alene. Mange steder blir det ikke leid inn ekstra hjelp til disse pasientene ofte på grunn av dårlig kommuneøkonomi. Det ble en stor mediesak og vi fikk mange henvendelser fra organisasjoner og enkeltpersoner, forteller Daae Hustad.

Rådet fikk også stor oppmerksomhet da det tok opp spørsmål om det er riktig å vekke pasienter kl. 04.00 for å begynne morgenstellet. Debatt ble det også da Rådet tok opp bruk av hel nattdress for demente som lukkes bak, for å hindre at pasienten fjerner bleien.

- Man kan spørre seg om pasientens integritet og verdighet ble ivaretatt. I mange tilfeller er ikke nødvendig samtykke innhentet, påpeker Daae Hustad.

Toppen av et isfjell

I løpet av landsmøteperioden 2011-2015 har henvendelsene til Rådet økt. Til sammen har det behandlet vel 235 saker. Men når over 100 000 sykepleiere og sykepleierstudenter er medlemmer i Norsk Sykepleierforbund (NSF) kan det synes som et lavt tall. Daae Hustad skulle gjerne sett at flere henvendte seg til Rådet. For de etiske utfordringene er mange og økende.

- I en hektisk arbeidshverdag står mange sykepleiere daglig overfor situasjoner som de faglig ikke får gjort på en tilfredsstillende måte, og som strider mot deres yrkesetikk. Mange opplever å balansere på absolutte minstemål, og ikke sjelden under det som lovverket krever.

Rådslederen synes Sykepleiens spørreundersøkelse, som viser at mer enn halvparten av sykepleierne svarte at de ikke kunne tenke seg å bo på institusjonen de jobber når de blir eldre, er en tankevekker.

Norsk senter for menneskerettigheter har også uttalt seg kritisk til hvordan norsk eldreomsorg drives i dag, og at den er på grensa til å bryte menneskerettighetene.

- Sakene som kommer til Rådet er nok bare toppen på et stort isfjell. Tror mange sykepleiere har resignert. De opplever at det ikke er stor hjelp i å melde avvik. Det fører sjelden til noe som helst, mener Daae Hustad.

Samhandlingsreformen

- Har dere merket endringer etter at Samhandlingsreformen ble iverksatt i 2012?

- Vi har ikke statistikk på i hvilke grad reformen har medført nye og flere etiske utfordringer. Men pasientene i kommunenes pleie- og omsorgstjenester er i løpet av de tre årene som er gått, blitt stadig sykere med flere sammensatte diagnoser. Vi har et klart inntrykk av at trykket på de ansatte er blitt mye større; særlig i hjemmesykepleien, sier Daae Hustad.

Dette blir også bekreftet i Telemarksforskning sin undersøkelse « Samhandlingsreformens konsekvenser i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Sykepleiernes erfaringer». Her svarer ni av ti sykepleiere at de har fått økt arbeidsbelastning og større kompleksitet i de sykepleiefaglige oppgavene, uten at dette er fulgt opp med økt bemanning og fagkompetanse. Det er her snakk om tilbud til de mest ressurssvake pasientene.

Daae Hustad mener det er svært betenkelig at den største yrkesgruppen i mange kommuners pleie- og omsorgtjenester er ufaglærte. En gruppe som i dag teller rundt 60 000. De fyller en viktig oppgave, men har ikke den kompetanse som trengs i dagens og morgendagens helsetjeneste.

Henvendelser

- Hvem tar kontakt med Rådet?

- Det er i all hovedsak vanlige sykepleiere. Sykepleiere som jobber tett på pasientene og som har opplevd hendelser eller vært vitne til episoder de ikke kan glemme eller legge bak seg. Når en sykepleier har ansvar for 20 pasienter eller flere vil vedkommende sykepleier daglig stå overfor et valg om hvem som skal prioriteres og hvem som må vente. Det byr på store etiske utfordringer, sier Daae Hustad.

Rådet mottar også flere henvendelser fra studenter og lærere ved høgskoler og universiteter. Derimot kommer det svært få spørsmål og saker fra sykepleieledere på forskjellige nivå i helsetjenesten.

Rådslederen opplever at sykepleiere er engstelige for medieoppmerksomhet og reaksjoner fra pårørende, hvis de tar opp etiske problemstillinger knyttet til arbeidsstedet.

Det samme gjelder ikke i bruk av sosial media mener Daae Hustad.

- Mange sykepleiere skriver om hva de gjør på jobben, selv om det er klare regler om ikke å skrive om arbeidsplassen. Det kan være meldinger som «Blålys på jobben i dag» eller «Hjertestans». Her er mange sykepleiere lite kritiske og ikke bevisst grensene for taushetsplikt.

Alle får tilbakemeldinger

Alle som henvender seg til Rådet får skriftlig svar.

- Vi er et rådgivende organ, ikke klage- eller domorgan. Rådet gir innspill som partene kan ta med seg videre i «prosessen» for å løse en eventuell konflikt på lavest mulig nivå. Det burde ledere og mellomledere se nytten av. Mange ledere føler seg i skvis, og er svært lojale mot rammene.

Daae Hustad opplever at det blir mye snakk om tjenestevei og økonomiske rammer.

 - Mitt råd til sykepleierne er å ta faget tilbake – kvaliteten og kompetansen– så får andre ta seg av økonomien i helse- og omsorgstjenestene.

Hun ønsker ikke å svartmale situasjonen, selv om det er mye å gripe tak i.

- Rådet mottar stort sett henvendelser om svært negative hendelser. Det må ikke overskygge at det finner sted mye positiv kreativitet i pleie- og omsorgstjenesten, understreker Berit Daae Hustad.

Les: Etiske dilemmaer behandlet av Rådet