Master til pasientens beste
I de siste par årene har det vært en heftig debatt om den
såkalte «mastersyken». Det hevdes fra flere hold at det er for
mange som tar masterutdanninger som samfunnet ikke trenger. Denne
debatten har også involvert helsefagene, inkludert
sykepleiergruppen. Debatten om mastersyken kan sies å være en
avsporing. Det er innholdet i mastertilbudene og bruken av
kompetansen i klinisk praksis som bør være kjernen i debatten,
kompetanseheving i seg selv er neppe problemet.
At det er behov for en sterk faglig sykepleiergruppe som både
kan forske og ta i bruk forskning, bør det herske liten tvil om.
Eksempelvis ble «Fremragende behandling» nylig vedtatt som en
overordnet visjon for St. Olavs Hospital. Det overordnete målet er
at pasientene skal få den beste behandlingen som er tilgjengelig.
Forskning og vitenskapelig dokumentasjon skal ligge til grunn for
virksomheten. En forutsetning for å nå dette ambisiøse målet er at
også sykepleiergruppen, som den største helseprofesjonsgruppen, tar
i bruk eksisterende forskning, identifiserer kunnskapshull og
områder for forskning og initierer og driver klinisk relevante
forskningsprosjekter. Sistnevnte vil ofte kreve doktorgrad.
Det stilles store krav til at helsepersonell arbeider i tråd
med internasjonale retningslinjer innenfor sitt fagfelt. Skal
pasientene få oppdatert behandling og pleie og tilgang til det
beste og nyeste, må man kunne vurdere ulike kunnskapskilder.
Metodekunnskap og verktøy for å manøvrere systematisk i
kunnskapsflyten er derfor avgjørende. Utviklingen innen medisin og
sykepleie går raskt, og det er en utfordring å «henge med». Det er
også et tankekors at en stor andel av forskningen som gjennomføres
aldri kommer pasientene til gode. Om forskningen tas i bruk, tar
det gjennomsnittlig 17 år fra forskning gjennomføres til den
omsettes til praksis. Videre tar det fra 6 til 13 år fra
anbefalinger publiseres i systematiske oversiktsartikler,
retningslinjer og lærebøker til de faktisk tas i bruk (1). Vi kan
altså bli bedre til å ta i bruk forskningsresultater.
Til sjuende og sist handler det om at pasientene skal ha
fremragende behandling og pleie enten de befinner seg på sykehus,
sykehjem eller i andre deler av pasientforløpet. Mas om master og
forskerkompetanse er derfor til pasientenes beste!
Referanse
Green LW. Ottosen JM. García C. Diffusion theory and knowledge dissemination, utilization, and integration in public health. Annu Rev Public Health. 2009;30:151–74.
0 Kommentarer