Sykehjem "ideal"

Ja, det skjer ulovlig bruk av tvang, tannpleie neglisjeres, beboere ignoreres og opplever nedlatende pleiere. Det er vanlig at beboere får på bleie, ikke fordi de trenger det, men for å spare tid og slippe å hjelpe de som trenger det på toalettet. Flere av henvendelsene som Rådet for sykepleieetikk har mottatt er fra sykepleiere som opprøres over at det på sykehjem benyttes hele dresser som lukkes bak for beboere med demens. Det beskrives at dette er et tiltak for å lette arbeidet for nattevakten. Dressen gjør at beboeren ikke har tilgang til å ta av bleien, kanskje bli tilsølt av urin og avføring, og med lav bemanning og mangel på tid til et eventuelt stell, er dressen tiltaket.

Alt dette vet vi! Forskere, Helsetilsynet, sykepleiere, pårørende, og vi i Rådet for sykepleieetikk. Ja til og med Helsedirektør og Helseminister vet at det foregår en kritikkverdig praksis.

Den senere tids medieoppslag viser deler av en mørk virkelighet i norsk eldreomsorg. Alt dette kan vi fastslå, men dette er ikke ny viten, - så hvorfor så opprørte nå?

Er det sånn å forstå at endelig er tiden kommet for at oppmerksomheten skal rettes mot hva vi som samfunn skal gjøre med dette? Og i forlengelsen av spørsmålet: Hvem har myndighet og ansvaret til å handle?

Hva er det som skal til?

Vi vil her fokusere på betydningen av  kompetanse,  etikk og  tid. 

For å synliggjøre betydningen av kompetanse, etikk og tid vil vi presentere dere for et sykehjem vi kjenner til: Sykehjemmet Ideal. Du leste rett, og la oss raskt slå fast, - vi har tilstrekkelig kompetanse til å hevde at sykehjemmet Ideal ikke er en illusorisk virkelighet.

På sykehjemmet ideal, egentlig på lik linje med norske autoriserte bilverksteder, kreves det dokumentert fagkunnskap og kompetanse for å kunne arbeide.

For å arbeide med pleie og behandling på sykehjemmet Ideal kreves det kompetanse i faget medisin og sykepleie, samt mellommenneskelig relasjonskompetanse. På sykehjemmet Ideal er det ledere med sykepleie - og ledelsesfaglig kompetanse. Det legges vekt på verdibasert ledelse, og yrkesetiske retningslinjer er forankret hos ledere og ansatte på alle nivå.

Gjennom nærværende og verdibasert lederskap som involverer beboere, pårørende og medarbeidere, etableres det felles målsetninger og en klar retning for sykepleietjenesten – slik blir det også tydeligere hva som skal etterleves i praksis.

Etisk bevissthet og krav til etisk refleksjon hos ledere og ansatte er en forutsetning for å få lov til å arbeide med pleie og omsorg ved sykehjemmet Ideal. Lederne har rammebetingelser til å skape et faglig fellesskap hvor kunnskapsbasert praksis, kompetansebygging og utvikling av sykepleiefaget er sentrale fokusområder. Sykepleien ved sykehjemmet styres ut fra beboernes behov, og nødvendige ressurser og kompetanse er tilgjengelig.

På sykehjemmet Ideal er det etablert en kultur for å si ifra, og om nødvendig varsle dersom beboere utsettes for kritikkverdig eller direkte uforsvarlig tjeneste. Ledere og sykepleiere ved sykehjemmet Ideal har mot til å si i fra fordi de opplever trygghet og støtte i jobben sin.

Helselovgivningens krav om faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp er løftet høyt opp i ledere og ansattes bevissthet på sykehjemmet Ideal. Hva god sykepleie er og hvordan det skal gis prioritet er dokumentert ikke bare i overordnede kommunale dokumenter, men også i avdelingenes handlingsplaner. Det er påpekt overfor den enkelte ansatte, det særlige ansvaret hver og en har for at praksis utøves på en faglig og etisk god måte.

På dette sykehjemmet tillates det ikke at kravet om faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp nedkonkurreres av et krav om effektivitet, målrasjonalitet og budsjettkontroll. På sykehjemmet Ideal verdsettes kvaliteten på pleie og omsorg som gis til beboere og pårørende. En kvalitet som blant annet handler om: tid til å sitte ned - til å lytte - om et godt håndlag - og tid til å utføre et godt stell. Tid er ikke bare et numerisk tall her. Tid er også en verdi i den behandling, pleie og omsorg som utøves. Det resulterer i at beboere og pårørende på sykehjemmet Ideal ikke kjenner seg igjen i de negative beskrivelsene i media – om avpersonifisering og tingliggjøring. På sykehjemmet Ideal opplever beboere og pårørende at de blir sett og møtt som de personene de er. På dette sykehjemmet er det ikke tillatt å snakke om tilveksten av eldre mennesker som en «bølge», eldrebølgen. Her er det viktige fundamentet at sykepleie til mennesker, også eldre mennesker, er basert på den enkelte beboers individuelle behov. Oppmerksomhet, vennlighet, faglig og etisk kompetanse karakteriserer sykehjemmets ansatte. På sykehjemmet Ideal verdsettes med andre ord sykepleiekompetansen. Det resulterer i at hver gang sykehjemmets ansatte møter, bistår, hjelper eller tar ansvaret for en beboers pleie, så er de oppmerksomme overfor hans eller hennes særskilte behov.

I dagens eldreomsorg er det dessverre mye som svikter – og alt det vet vi. Sykepleieledere og sykepleiere kan bidra med kunnskap som skal til for endring. Men ansvarlige myndigheter må lytte – og våge å ta beslutninger som medfører at denne viten settes ut i livet. Rådet for sykepleieetikk håper at den medieoppmerksomhet som er gitt norsk eldreomsorg ikke bare glir over, men at den fortsetter slik at sykehjemmet Ideal ikke blir en ensom svane.

Det er snart jul, - vår ønskeliste går primært til helseminister Bent Høie, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, men også til utdanningsinstitusjonene, og øvrige med posisjon til å påvirke norsk eldreomsorg. Vi ønsker oss

• At det lyttes til dyktige fagfolk
•  At det stilles tydelige kompetansekrav til ledelse i sykehjem
• At det stilles tydelige kompetansekrav for å få arbeide i sykehjem
• At det gis rammebetingelser for kompetanseutvikling i sykehjem
• At bemanningsnormen i sykehjem styrkes
•  At det etableres tydelige rekrutteringsstrategier for sykehjem
•  At det presenteres gode lønns- og arbeidsbetingelser
• Men det viktigste av alt: Vi ønsker oss politisk vilje og handlekraft!

Kronikken er også publisert hos dagensmedisin.no