Sviende nederlag

Dommen som Sykepleierforbundet fikk mot seg i Arbeidsretten i går, kan ikke ses på som noe annet enn et sviende nederlag. Spekter hadde stevnet forbundet for å ha aksjonert tariffstridig og ulovlig mot arbeid oftere enn hver tredje helg på Ahus og Vestre Viken.  Det fikk arbeidsgiverne medhold i. Retten mente at tillitsvalgte ved de to sykehusene oppfordret til koordinerte tiltak som strider mot arbeidsgivernes styringsrett.

Under rettssaken har Sykepleierforbundet framført at det de facto foreligger en tariffavtale fra 1987 på Ahus som gir sykepleierne rett til å nekte å jobbe oftere enn hver tredje helg. Det slo Arbeidsretten definitivt hull på. NSF kan gjerne kjempe for å tariffeste en slik rett, og både tillitsvalgte og medlemmer kan gjerne ytre seg til fordel for at det burde være slik. Men det foreligger ikke noen rettskraftig avtale på slikt, verken fra 1987 eller senere: Hver tredje helg-prinsippet er ikke tariffestet.

Dommen vil svi kraftig for Sykepleierforbundet, tillitsvalgte og medlemmer, og da tenker jeg ikke først og fremst på boten på en halv million kroner. Verre er det at NSF under rettssaken mislyktes med sin strategi, og at NSFs foretakstillitsvalgte på Ahus, Kai Øivind Brenden, fikk gjennomgå.

12. juni 2013 publiserte han et innlegg på NSFs nettsider under tittelen «Arbeidsgiver planlegger overtid – nå må det være slutt». Retten kom til at Brendens innlegg og omtalen av overtidsarbeid i senere tillitsvalgtmøter underbygger at de hadde til hensikt å virke som et press på arbeidsgiveren for å få endret vedtaket på Ahus. Vedtaket innebar at sykepleierne kunne bli tvunget til å jobbe noen flere helg i året enn hver tredje helg. Men et slikt samordnet press fra tillitsvalgte er tariffstridig, slår Arbeidsretten fast.

Brenden er også medlem av forbundsstyret i NSF. I dommen mener retten at NSF ikke har gjort (nok) for å stoppe slike ulovlige aksjoner, og at NSF derfor er medansvarlig for at aksjonene har pågått.

Skal sykepleierne hente fram noe som ligner et gladere budskap ut av rettens vurderinger, må det være når dommerne fastslår at ytringer på Facebook ikke i seg selv er tiltak som strider mot fredsplikten. Uttalelsene fra medlemmene på sosiale medier er «bare uttrykk for misnøye blant de ansatte». Retten ser riktignok at også slike ytringer kan være i strid med fredspliktnormene. Men det skal ses i sammenheng med ytringsfriheten. «Det skal mye til før ytringer kan stride mot fredsplikten», mener retten. Det skal vi være glad for.

På dette punktet må dommen tolkes slik at tillitsvalgte og medlemmer også i framtiden har stor takhøyde når de ønsker å argumentere for at sykepleierne ikke skal jobbe oftere enn hver tredje helg. Det er mange gode argumenter for det – ikke minst hensynet til pasienter. Problematiske blir ytringer ifølge Arbeidsretten først når tillitsvalgte oppfordrer til samordnede aksjoner som underminer arbeidsgivernes styringsrett innenfor gjeldende tariffavtale.

Sykepleierforbundet har altså tapt i denne dommen. Nå gjelder det å komme seg ut av rettssalen, arkivere saksdokumentene i en perm og komme seg tilbake til forhandlingsbordet igjen.

Kanskje må forbundet etter dette erkjenne at NSF i framtiden ikke er så tjent med å framstå for omverden som et NEI-NEI-forbund. NSF er dømt for brudd på fredsplikten, men så er «krig» ikke noe mål i seg selv heller.

Dommen kan således være starten på en prosess som kan få forbundet inn i et JA-MEN-spor som kan være vel så effektfullt. 

Se også NSF tapte i arbeidsretten og Spekter ikke overrasket.