De minsker skaden

Lyngbø bekrefter at han ser de viftende hendene hennes. Sidesynet er intakt. Han kan også løfte beina, og han kjenner det godt når hun stryker ham nederst på leggene.

Han treffer nesen med fingeren sin.

– Jeg hørte at du har problemer med talen, sier Bjørgo.

I hendene har hun noen lysegrønne ark. Det er «stroke-mappen». Nå følger hun retningslinjene der. Kollega Britt-Helen Rusås har nettopp sjekket blodtrykket. Det er ok.

– Hvilken måned er vi i? spør Bjørgo.

Lyngbø, som ligger i sengen, snakker akkurat tydelig nok til at svaret kan oppfattes:

– Tiende.

– Hva heter den? dobbeltsjekker hun.

– Oktober.

Vil trene
Lyngbø har blitt registrert i mappen flere ganger under oppholdet. Han har vært hos logoped og er innstilt på å trene. Dette skal gå bra.

Slaget skjedde hjemme om formiddagen. Han ble skeiv i ansiktet og snakket utydelig. Sønnen var der og så hva som skjedde med faren. Han sa: «Vi kjører deg til lege.»

Lyngbø forteller at sønnen er 42 år, født i 1968. Ingen problemer med hoderegningen, altså.

– Klarer du å kneppe klærne? Kan du ta på deg skoene?

– Nei, det går til h ….

– Få se!

Det viser seg at Lyngbø klarer å ta skoene på. Riktignok er de uten lisser. Sykepleierne spør og graver: Går du på do alene? Klarer du å tørke deg? Det er høyresiden som er dårlig, men

Lyngbø synes han klarer seg bra. Han forteller at han har vært her før. For noen år siden hadde han også et slag.

Håper på CT
Når pasienten kommer til slagenheten skal sykepleierne kartlegge tilstanden.

– Forhåpentligvis har de vært innom røntgenavdelingen og tatt CT på veien hit, sier Bjørgo.

CT gir svar på om pasienten har infarkt eller blødning. Trombolyse – blodproppoppløsende behandling – må skje innen fire timer etter symptomene oppsto. Skyldes slaget blødning, skal pasienten holdes i ro. Men er blødningen stor, kan operasjon være aktuelt.

Uansett årsak, pasientene overvåkes. Trombolysepasientene følges opp ekstra godt.

Måler og sjekker
Ingen vet hva vakten bringer her på slagenheten. Det kan komme åtte en kveld og ingen om natten. Eller ti om natten, og helt rolig neste dag.

Det grønne skjemaet har overskriften Bergen Stroke Registry. Det består av 16 sider og fylles ut av både sykepleiere, hjelpepleiere og leger.

Første døgnet registrerer de hver fjerde time. De måler blodtrykket, puls, oksygenmetning, temperatur og blodsukker.

Det gjelder å minske skaden i hjernen: Er temperaturen over 37,5, får pasienten febernedsettende. Er blodtrykket for høyt, må det senkes. Er oksygenmetningen for lav, får pasienten oksygen.

Er blodsukkeret for høyt, må dette behandles.

Sjekkliste
Pasienten sjekkes for hvordan tilstanden er. Dette graderes med tall. Er pasienten våken? Det blir 0 i skjemaet. Eller døsig? Det blir 1 eller 2, avhengig av reaksjon på stimuli. Vet hun eller han hvilken måned det er? Tar pasienten instrukser? Lukkes øynene på kommando? Hva med kraft i armer og bein? Hvordan står det til med neglekt; glemmer pasienten den ene siden av kroppen?

Alle nyanser fanges opp i skjemaet. Synsfeltet sjekkes også. Delvis og total hemianopsi fanges opp. Redusert sidesyn er et vanlig symptom på hjerneslag. Etter to timer kommer legen og vurderer det som er registrert. Er tilstanden blitt verre? 

Også svelgefunksjonen må testes. Facialisparese påvirker ofte svelgingen. Mange har dysartri, altså talevansker. Har de det, har de ofte også svelgeparese. Dette skal testes i løpet av de seks første timene på slagenheten.

– Vi skal jo kunne gi medikamenter, forklarer Bjørgo.

På rommet plasserer sykepleierne pasientene slik at den lamme siden er mot døren. Da tvinger de pasientene til å bevege seg når de vil se hvem som kommer inn i rommet. Hvis Rusås ser pasienten ligge urolig i sengen, vet hun hva det kan være:

– Etter en skade hender det at urinveiene stopper opp. De får ikke tisset.

Testing av blærefunksjonene er en del av rutinen.

Tynner blodet
Trombolyse er en effektiv behandling, men egner seg ikke for alle. Blant annet sjekker de om pasienten tidligere har hatt slag. Kriteriene er strenge. Behandlingen kan utløse dødelig blødning. Det skjer i så fall første døgnet, men hender sjelden. Risikoen er størst for eldre.

Trombolysen utføres av sykepleierne med klarsignal fra lege. Et blodfortynnende middel settes rett i åren. Behandlingen varer en time. Legen er til stede, men sykepleieren observerer og prater med pasienten. Behandlingen må skje før hjernecellene er døde.

– Vi sier nå 4,5 timer. Før var det tre timer. I starten måtte det skje innen halvannen time, og pasienten måtte være under 60 år. Nå kan de være over 80, sier Bjørgo.

Pårørende får ikke være med under selve trombolysen. Pasientene har sengeleie i et døgn og kan bli helt friske. Verken Bjørgo eller Rusås har opplevd at noen har takket nei til tilbud om trombolyse. Alternativet vil ofte være enten død eller totallammelse.

Forebygger ny propp
Flere pasienter har TIA. Blodproppen har løsnet, og symptomene er vekke innen 24 timer. Men de drar ikke hjem før de er sjekket for hva som kan være årsaken. Faren for ny propp er stor.

Årsaken kan være mange. Eksempler er hjertesykdom, høyt kolesterol, tette årer i halsen, fedme. Rehabilitering skjer fra første dag.

– Det viktigste er å mobilisere pasienten. For noen er det nok å sette seg opp i sengen. Noen må opp og stå. Andre må opp og gå. Et viktig mål er å forebygge nye propper. Dessuten må pasienten bli kjent med sin nye tilværelse.

Jo tidligere pasienten er i sving, jo fortere kan nye deler av hjernen ta over funksjonene for de døde hjernecellene. Sykepleierne vurderer hvilke pasienter som trenger fysioterapeut, ergoterapeut eller logoped. De som er i arbeid får avtale med sosionom.

– Som sykepleiere ser vi så mye når vi steller, veileder og forflytter.

Vi ser pasientens ressurser tidlig. Vi må vite hva vi jobber med, hva slags nettverk de har. Alle pasienter er forskjellig.

Flere må lære å pusse tenner, vaske og kle på seg. De får vite hvordan de kan vri opp en vaskeklut med en hånd.

– Noen gidder ikke trene. Andre har innstillingen: «Yes, jeg skal snart ut og reise!» De som er trent har et godt utgangspunkt. Det er tungt for dem som er sofagriser til vanlig.

Deprimerte
Sjokk og depresjon er en vanlig reaksjon.

– Mange blir så deprimerte at de ikke vil trene. Flere takler det likevel bra på sykehuset. Hjemme kommer det store sjokket. Vi prøver å forberede dem på dette. De kan ha permisjon under

sykehusoppholdet, eller få hjemmesykepleie når de kommer hjem, sier Rusås.

Mange tar ikke varselsignalene om hjerneslag alvorlig nok.

– Vi vet om mange folk som kan ha blitt trøtte og nummen i en arm. De legger seg og sover til dagen etter. Da har slaget utviklet seg. Kom på sykehus med en gang, oppfordrer de.

De forteller om en mann som var i ferd med å fylle bensin da han fikk slag. Han skjønte ikke hvorfor han ikke klarte å henge opp bensinslangen etterpå. Så han kjørte like godt videre med bilen. Og havnet i grøften.

Ti dager senere reiser Roald Aksel Lyngbø hjem. At han ikke kommer hjem til tomt hus, er for lengst kartlagt. Dessuten vil han bli fulgt opp av et rehabiliteringsteam hjemme. Det er godt for ham å vite.