Etter hjerneslaget

Det fins mye forskning om hjerneslag og sykepleierne må stadig oppdatere seg. Det gjør jobben spennende, synes avdelingssykepleier Trine Drange.

Jo fortere slagpasienten kommer til sykehus, jo bedre. Ring 113.

 

Ikke fastlege. Ikke legevakt. Det er 113 som gjelder når hjerneslaget rammer. 

- Ved lammelser, taleproblemer eller synsforstyrrelser må pasienten til sykehus så fort som mulig, sier Trine Drange på Haukeland universitetssykehus i Bergen.

Hun er avdelingssykepleier på nevrologen post 2. Slagenheten utgjør to tredeler av posten hun leder.

Drange har vært ansatt ved avdelingen siden 1991 og har sett hvordan behandlingen har endret seg. Her var de tidlig ute med blodpropp-oppløsende behandling (trombolyse).

 

Ikke fasitsvar
– Mye pleie. Det var det første jeg tenkte om hjerneslagpasientene, sier Drange om sin debut.

Hun sluttet fort med det. Hun fant ut at pasientgruppen er sammensatt, både i alder og funksjon. Ti prosent av pasientene med hjerneslag er under 50 år.

– Sykepleierne kombinerer to veldig ulike kulturer: De må handle fort samtidig som de har et langt perspektiv i tankene.

Slagpasientene har gjerne tilleggsdiagnoser, som diabetes eller hjertekarsykdommer.

– Her må vi derfor fordype oss innen mange felt i sykepleiefaget, sier Drange.

Det forskes mye om hjerneslag. Men svaret står likevel ikke alltid i bøkene:

– To tilsynelatende like pasienter kan ende opp med svært forskjellig utfall og behov. Det er dette som gjør jobben vår så spennende.

 

Lav terskel
– 450 hjerneslag i året.

Det er overlege Halvor Næss som opplyser om avdelingsstatistikken.

Han føyer til: 

– Vi har 1 000 som blir vurdert for hjerneslag. Altså har vi en lav terskel, konstaterer han.

Noen får for eksempel vite at hodesmertene skyldes migrene, ikke slag.

Næss har vært med på å utrede de nye nasjonale retningslinjene som kom i vår. Her på posten er rutinene allerede innarbeidet.

To tredeler av pasientene er selvhjulpne innen en uke.

– Vi har mye å lære bort, særlig om trombolyse. Poenget er at så mange som mulig følger rutinene på alle sykehus, og at så mange som mulig får denne blodpropp-oppløsende behandlingen.

 

Vil finne årsak til drypp
Om blodproppen gjør skade, avhenger av hvor lenge den sitter. TIA (transitorisk iskemisk attakk) er et forbigående anfall av nedsatt blodforsyning til hjernen, et såkalt drypp. Funksjonstapet skal gå over innen 24 timer.

– TIA-pasientene må sikres forebyggende behandling mot mye hjerneslag, sier Næss.

Før TIA-pasientene forlater slagenheten, skal de helst ha funnet årsaken til dryppet.

Hvor ofte finner dere årsaken?

– I 60 prosent av tilfellene.

Næss trekker fram de viktigste symptomene: Synsproblemer, lammelser i arm og taleforstyrrelser.

Er hodepine et symptom?

– Nei. Bare hvis hodepinen kommer som hammerslag. Da kan det være blødning, sier overlegen.

 

Symptomer på hjerneslag:

F Fjes: Lammelser i ansiktet

A Arm: Lammelse i en arm

S Språk: Språkforstyrrelse

T Tale: Taleforstyrrelse

Kilde: Helsedirektoratet

 

Sykepleierne kombinerer to veldig ulike kulturer.