Det handler om pasientsikkerhet

Artikkelen til Rønningen og medforfattere presenterer resultater fra en kartlegging av behovsmedisinering i sykehjem og viser hvordan effekten av behovsmedisiner dokumenteres. Funnene viser at pasienter står på flere legemidler ved behov, og effekten av utlevert behovslegemiddel er dokumentert kun i 34 prosent av tilfellene. 70 prosent av alle ordinerte legemidler ble ikke gitt i de 15 ukene som studien strakk seg over. Årsaken kan være manglende systematisk gjennomgang av pasientens legemiddelbehandling. Funnene i studien er gjenkjennbare fra min egen praksis i sykehjem. De viser at pasientsikkerheten i sykehjem er truet, og artikkelen er derfor relevant for alle faggrupper som deltar i legemiddelhåndteringen i sykehjem.

Behovsmedisinering i sykehjem krever tilstrekkelig kompetanse om sykdommer, symptomer og legemiddelkunnskap. Sykepleiere som beslutter om behovsmedisin skal utleveres har et stort ansvar. Dagens organisering i sykehjem innebærer ofte at ansvarlig sykepleier på kveld og natt har sykepleiefaglig ansvar for flere avdelinger, og følgelig ikke kjenner hver enkelt pasient. Sykepleieren må derfor ofte basere sin beslutning på observasjoner foretatt av andre som kjenner pasienten, og på hva pasienten har fått utlevert i tilsvarende situasjoner tidligere. Studien viser imidlertid at effekten ved tidligere behovsmedisiner kun er dokumentert i 34 prosent av tilfellene. Sykepleieren baserer dermed sin avgjørelse på et tiltak hvor dokumentasjon av tidligere effekt mangler.

Studien har ikke sett på trekk ved omsorgskulturen og om den har betydning for bruk av behovsmedisinering. Åtte av ti pasienter i sykehjem har en demenssykdom, og atferds- og psykiatriske symptomer er utbredt. Studien viser også at ulike beroligende legemidler er hyppig ordinert som behovsmedisin. Egen erfaring er at bruk av beroligende legemidler varierer fra avdeling til avdeling, men avhenger også av hvilket personale som er på jobb. Bruk av skalaer og tester som NPI og BARS for å kartlegge slike symptomer og effekt av tiltak er det liten tradisjon for. Samtidig vet vi at tre av fire pasienter i sykehjem opplever legemiddelrelaterte problemer. Tiltaksplaner og muntlige rapporter ved sykehjem beskriver atferds- og psykiatriske symptomer generelt og upresist som «pasienten er urolig». Dette området er det også viktig å få mer kunnskap om for å sikre en optimal legemiddelbehandling av pasienter i sykehjem. Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjens satsing på riktig legemiddelbruk i sykehjem er et godt hjelpemiddel for å sikre legemiddelbehandlingen til de skrøpeligste eldre.  En målsetting for fremtiden bør derfor være at flere sykehjem tar i bruk metodikken fra kampanjen for å heve kvaliteten på legemiddelbehandlingen til denne pasientgruppen.