Motivasjon til egenbehandling blant voksne med diabetes 2

Bakgrunn: 

Det antas at manglende motivasjon kan være en viktig årsak til at mange ikke når kravene for tilfredsstillende blodsukkerregulering. Likevel har vi lite kunnskaper om hva som motiverer den enkelte til å regulere sin diabetes.

Hensikt:

Hensikten med studien har derfor vært å studere to faktorer; mestringsforventning og viktig verdier, som kan være relatert til motivasjon for egenbehandling hos voksne med type 2 diabetes.

Metode:

Studien baserer seg på gruppeintervju med 19 personer med type 2 diabetes, samt en spørreskjemaundersøkelse med 425 personer med denne sykdommen.

Resultat:

Resultatene indikerte at mange ikke følger anbefaling–ene om daglig sunt kosthold og fysisk aktivitet. Flertallet rapporterte at de tror de kan klare å være fysisk aktive og ha et sunt kosthold og at dette vil gi dem en helsegevinst. Studien viste en positiv sammenheng mellom troen på å klare å være fysisk aktiv, og det å faktisk være fysisk aktiv. For kosthold var denne sammenhengen svakere. Mange med type 2 diabetes opplevde en konflikt mellom målet om tilfredsstillende blodsukkerregulering og andre viktige verdier i livet, som det å oppleve sosial tilhørighet. Slike konflikter mellom ulike mål eller verdier kan hemme motivasjonen for diabetesregulering. De fleste rapporterte å være fornøyd med støtten fra helsepersonell, mens få rapporterte at de ofte opplevde støtte fra familie og venner. Undersøkelsen viste kun svake relasjoner mellom opplevd støtte og rapportert diabetesregulering. Dette kan ha sammenheng med at deltakerne i intervjuundersøkelsen indikerte at de trenger en mer kontinuerlig oppfølging med et større fokus på praktiske råd særlig knyttet til kosthold og fysisk aktivitet.

Konklusjon:

Avhandlingen indikerer at det kan være hensiktsmessig at helsepersonell legger vekt på å forstå hvordan livsverdier kan virke på diabetesregulering når en forsøker å stimulere til motivasjon for sunt kosthold og fysisk aktivitet. Den peker også på at mer praktiske og individualiserte råd, særlig knyttet til fysisk aktivitet og kosthold, samt tilretteleggelse for kontinuerlig oppfølging kan være hensiktsmessig.