Vi trenger mer kunnskap om LMS

Sykepleier og dr.polit. Christina Foss foreslår i sin artikkel «Aktivitet og organisering av lærings- og mestringssentre i Norge» å etablere en nasjonal database for å oppnå kvalitetsvurdering og -forbedring av lærings- og mestringskurs. Den nasjonale databasen skal gi grunnlag for å besvare en rekke viktige spørsmål som vi i dag mangler svar på. Som eksempel peker hun på spørsmålet om hvorvidt gruppebaserte lærings- og mestringskurs virker etter hensikten.

I denne kommentaren har jeg begrenset meg til opplæring av pasienter og helsepersonell. Ved å bli pålagt å gi opplæring, ble helsepersonell samtidig pålagt en pedagogisk oppgave. Men oppgaven medførte ikke at helsepersonell fikk noen planmessig opplæring i pedagogikk. Mangel på opplæring utviklet på nasjonalt nivå, har medført lokale initiativ for å møte behovet for kompetanse i undervisning, rådgivning og veiledning. Vi mangler kunnskap om kvalitet på og effekt av opplæringen. Pasientenes rett til opplæring i spesialisthelsetjenesten, innebærer for kronikerne at mye av opplæringen foregår i gruppe som lærings- og mestringskurs. Dermed kan pasientene utveksle erfaringer og lære av hverandre i tillegg til opplæringen som blir gitt av helsepersonell. I mangel av sentrale føringer for lærings- og mestringsopplæring, har de ansatte vist mye kreativitet og stor innsats for å etablere ulike kurs for pasientene. Men vi mangler kunnskap om kvalitet på og effekt av opplæringen.

Etter kort tids erfaring som pedagogisk rådgiver på lærings- og mestringssenteret, Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, ble jeg trukket inn i diskusjonen om hvorvidt kursene våre virker etter hensikten. Vi satte dermed i gang systematisering av data om kursene og kursdeltakerne. Vi vurderer og justerer kursinnkallingene og kursbrosjyrene i forhold til målgruppen og kursets formål. Vi diskuterer også kursenes innhold og form. I tillegg har vi startet samtaler om hva helsepersonell har behov for av undervisning, rådgivning og veiledning for å utføre pasientopplæring i gruppe. I og med at nasjonale data mangler, igangsetter vi disse lokale tiltakene for å skaffe mer kunnskap om kursene, og for å øke kvaliteten på opplæringen av både pasienter og helsepersonell. Jeg håper faglige og politiske myndigheter ressurser til fortsatt forskning på organisering og aktivitene på lærings- og mestringssentrene. Det trenger vi!