Opplever unødig smerte

Artikkelen beskriver sykepleieres og legers vurdering av smerte, sedasjon og lindrende metoder ved ulike prosedyrer før og etter implementering av Comfort Scale (CS) på en barneintensivavdeling. Spørreundersøkelsen fokuserte på personalets holdninger og praksis knyttet til vanlige prosedyrer hos barn i alderen null–tre år som ligger på respirator. Studien konkluderer med at det ikke gis noe sikkert svar på hvorvidt innføring av CS har endret praksis, men at analgetika, sedasjon og lindrende tiltak ikke alltid gis i samsvar med de prosedyrene som vurderes som mest smertefulle, eller slik personalet mener at de burde brukes. Til tross for at barns smerte i de aller fleste tilfeller kan lindres, opplever barn fortsatt unødvendig smerte når de er innlagt i sykehus. Det er helsepersonells ansvar at barn ikke opplever unødig stress og smerte når de er innlagt i sykehus, og derfor et meget viktig tema å sette fokus på. Min praksiserfaring tilsier at smertebehandlingen til dels fungerer tilfeldig, avhengig av den enkelte leges og sykepleiers kunnskaper om og holdninger til barns smerte. Kunnskap om hvordan ulike analgetika og sedativer virker er varierende, hvordan den enkelte tolker barns smerteatferd er forskjellig og dokumentasjonen tilfeldig. Denne artikkelen er viktig for alle som arbeider med kritisk syke barn. Å ha et kartleggingsverktøy tilgjengelig vil hjelpe helsepersonell til å vurdere barns smerte og stressnivå på en mer samstemt måte. Med det mener jeg at samme parametere legges til grunn når smerte og stressnivå vurderes. Det i seg selv, samt å få fokus på smertebehandling, kan endre praksis til det bedre. Å dokumentere CS-score, eksempelvis på intensivkurven, vil også danne et viktig grunnlag for å lage et adekvat behandlingsopplegg for den enkelte pasient. At sykepleiere og leger får bedret kompetanse i forhold til når barnet trenger sedativer og når det trenger analgetika er viktig. Studien viser at det fortsatt er «en vei å gå». Undervisning på fagdager, veiledning i praksis av sykepleiere med spesialkompetanse innen feltet, tverrfaglige smertegrupper, utarbeidede prosedyrer eller retningslinjer og veiledningsgrupper der holdninger til stress og smerte kan diskuteres, er verktøy for å forbedre praksis.