Sykmeldt på grunn av kjærlighetssorg? Kødder du?

«Sykdom i natt. Noen som kan jobbe?» «Sykdom på dag. Vi trenger en sykepleier.» «Hei! Kan du jobbe i kveld!» «Er det noen som kan komme på jobb nå! Sykdom!».
Messenger-meldingene fra gastromedisinsk sengepost flommer i perioder over av disse mer eller mindre desperate meldingene. Gjerne sendt få timer før vakten starter. Dess flere utropstegn og hjerter, dess sterkere er behovet.
Det dreier seg om kolleger som på kort varsel sender melding eller ringer seg inn syke. På dagtid i hverdagen er det driftssykepleierens jobb. Den er ikke misunnelsesverdig. Hun skal også legge ukekabalen for å erstatte de sykemeldte. Men de mer akutte egenmeldingene som kan komme på vakttelefonen på kveld, natt, i ferier eller helger er det helsepersonell på jobb som må ta seg av.
Hyppige sykefravær skaper akutt press på kolleger og drift
I påsken har meldingene rent inn. Jeg var på ferie første halvdel og prøvde å unngå og se dem. I likhet med kolleger får jeg dårlig samvittighet over ikke å stille opp. Alternativet er nemlig at kolleger kan måtte gå doble vakter – ikke sjelden kveld/ natt – eller bruke store deler av vakten på en ringerunde for å lage et sinnrikt system av forskyvninger fra dag til kveld eller kveld til natt. Alternativt kan en søke personalformidlingen. Det kan være et sjansespill der du kan få helt uerfarne folk som aldri har vært på vår avdeling.
Folk blir syke. De fleste med god grunn. Det er ikke noe en kan planlegge for og handler altså ikke om underbemanning eller en overfylt avdeling. Avdelingen vår ligger visstnok også litt under snittet når det gjelder sykdom. Men sykdom blant sykehusansatte er et økende og alvorlig problem.
Folk som jobber i helse- og omsorgstjenester ligger på topp i sykefraværsstatistikken. I et av mange intervjuer om høyt sykefravær peker vår hardt arbeidende forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen på arbeidspress, lav bemanning og vanskelige turnuser. Kort sagt et yrke med for stor fysisk og emosjonell belastning
Kultur og ordninger senker terskelen for å være borte fra jobb
Larsen vil helst ikke snakke om sykelønnsordningen og sammenlikninger med andre land. Naturlig nok. Jobben hennes er å kjempe for oss og våre rettigheter. Akkurat det må være vanskelig når vi har verdens mest generøse sykelønnsordning, parallelt med verdens høyeste sykefravær, og i tillegg verdens høyeste andel på arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Legg til at vi har blant verdens høyeste dekning av sykepleiere per pasient.
Den mest åpenbare forklaringen på det høye sykefraværet er at vi er et kvinnedominert yrke og at kvinner er desidert mest syke – mye av naturlige årsaker; graviditet og små barn som ofte blir syke. Men økningen i sykefravær gjelder også yngre kvinner med det en kaller lettere psykiske lidelser, slapphet og tretthet.
Kjærlighetssorg er eksempelvis blitt en legitim grunn for å ringe seg inn syk, eller få sykemelding. Akkurat her ville jeg tenkt at en langt bedre medisin er å jobbe og tenke på noe annet. Jeg har også problemer med å ønske god bedring når en kollega ringer seg inn syk klokken tre natt til søndag – med dundrende musikk i bakgrunnen.
Fravær smitter og forsterkes av belastningen på dem som er igjen
For det er tegn som tyder på at vanskelig turnus og høy arbeidsbelastning ikke nødvendigvis er den eneste årsaken til vårt høye sykefravær. Legeforeningen har nemlig det motsatte problem – da med en turnus og arbeidsbelastning som er vel så høy som vår. Der har de et begrep som heter sykdomsnærvær. Det betyr at de kommer på jobb selv om de er syke. Selv sier de at det handler om ansvaret de føler for jobben og den enkelte pasient. Kort sagt vissheten om at ingen kan erstatte dem. Det er kanskje også grunnen til at spesialsykepleiere har mindre fravær enn vanlige sykepleiere.
Mye tyder også på at høyt sykefravær er smittsomt. I en artikkel her i Sykepleien mener Fafo-forsker Anne Hege Strand at årsaken er at man lett kan bli utslitt av å stadig måtte dekke opp for andre. Etter hvert, mener hun, er det lett å tenke at en selv like godt kan være borte fra jobb. Naturlig nok, vil nå jeg si.
Dagens ordninger må endres for å få ned sykefraværet
Norge er et tillitsbasert samfunn – en tillit som riktignok har fått en knekk den siste tiden. Men det er en gåte for meg at noen har pønsket ut at sykefraværet vil gå ned med en enda mer generøs sykelønnsordning. Det gjelder den såkalte IA-ordningen som betyr en inkluderende arbeidsplass.
OUS er en IA-bedrift og det betyr at der egenmeldingen tidligere gjaldt tre dager, kan du nå ha åtte egenmeldingsdager i strekk. En bekjent i helsevesenet sa lakonisk at det betyr vel egentlig at der du tidligere kunne ta en «tredagers» kan du nå ta en «åttedagers». Det er kanskje ikke tilfeldig at det er det egenmeldte sykefraværet som øker mest. IA har da heller ikke vist seg å være rette medisin for det den var tenkt som – å få ned langtidssykefraværet.
Hvor jeg vil med dette? Som den halvgamle sure kjerring jeg er, vil jeg vel egentlig oppfordre våre feige politikere til å gjøre noe med både IA og sykelønnsordningen. Kanskje til og med slå et slag for karensdager slik de innførte i Sverige, der sykefraværet beviselig gikk ned.
Noe må i hvert fall skje. I fjor utbetalte Nav 69 milliarder i sykepenger mot 67 milliarder i 2024. Riktignok er vi rike her i Norge, men oljen varer ikke evig.
























0 Kommentarer