Ingen gleder seg til å bli gammel. Ingen menn ønsker å bli skallet. De færreste ser ut som Zinédine Zidane eller Jason Statham hvis de ikke har hår. Meg bekjent foreligger det heller ingen empiri som viser at skallete menn yter mer og bedre i senga enn menn med hår på hodet. Snarere tvert imot, vil vel de av oss som ikke har mistet håret, hevde.

Nylig kunne vi lese i Sykepleien at unge voksne ser på folk over 50 som eldre. Som hvit, middelaldrende mann på 58 så burde jeg bli fornærmet. Men det blir jeg ikke. De er jo inne på noe. 

Til de unge jyplingene vil jeg imidlertid si: Livet går fort. Jævlig fort. Du legger deg som 24-åring, og når du våkner, har du bikket 50. Du er der selv snart.

Du blir surere og mykere samtidig

Før du vet ordet av det, vil du begynne å skrive hissige leserinnlegg der du ber folk pelle seg ut av skiløypa, slutte å ploge, plukke opp hundebæsjen og ønske elsykler til helvete. Du vil lese pensjonsvilkårene til Storebrand med større glød enn du nå sveiper på Tiktok. Du kommer til å si ord som «yolo» og «skjera» og føle deg som den kuleste personen i verden. Men det er du ikke. Du har bare blitt gammel. 

Samtidig blir du mykere. Da menn på min alder var unge, gråt vi kun da Apollo Creed døde etter en kamp mot Ivan Drago i Rocky IV. I dag hulker vi når Jack drukner i Titanic, mens vi før syntes det tok uforholdsmessig lang tid før han tok kvelden. Filmen varer jo i tre timer og fjorten minutter.

Det er mye som skjer når man blir eldre. Selv har jeg kjøpt meg piggsko. Ikke brodder. Et sted går grensen. Med brodder står du med en fot i graven. Det er for de virkelig gamle. Men du verden som piggsko hjelper. Tidligere sjanglet jeg og bikkja rundt på hålka i mine Doc Martens som to forhutlede figurer i en film av finske Aki Kaurismäki. Nå går vi stødigere enn Joe Biden. 

Du frykter mer og koser deg med mindre

Før elsket jeg nedoverbakker på ski. Nå kjenner jeg på frykten. Jeg forsøker å snu det til noe positivt. Frykten er mitt våpen. Men ikke pokker om jeg skal begynne å ploge. Da tar jeg heller kvelden med ski på beina. Die with your boots on.

Og helt uten at man merker det, har lyttervanene forandret seg. Før satte jeg alltid på Motörhead om morgenen. Så ble det NRK P3. Før jeg gikk til P2. Nå går det i NRK Nyheter, avløst av litt P1+. Der får vi melodier vi kan nynne til. Nynning er som kjent et sikkert tegn på at du befinner deg i alderens Kitzbühel: Det går raskt nedover og er umulig å stanse. 

Men det behøver ikke å bety at livet ikke er godt når man bikker 50. De små gleder. Mate fuglene. Lettelsen over at vi nå kan sette bort piggskoene. Gleden og stoltheten når man en sjelden gang våkner med morgenereksjon. Det er ikke lenger noen selvfølge. Her blir det liv, rai, rai. Det er jo et slags liv, det også.